De danske myndighetene har bestemt seg for å droppe tellekantene i forskning. «Unge» universiteter blir økonomisk kompensert.
Hanne Leth Andersen er rektor ved Roskilde universitet i Danmark. Hun er glad for en avtale i Folketinget gjort før jul, som innebærer endring i basisfordelingen i finansieringen av de danske universitetene.Sarah Christine Nørgaard /NTB Scanpix
Avtalen innebærer at danskene fryser nivået på tellekanter til 2021-nivå fram til 2025. Samtidig kompenserer de unge universiteter med økte basisbevilgninger.
Fakta
Den danske finansavtalen
Avtalen ble vedtatt i det danske Folketinget 3. desember 2021, avtalen innebærer økte basisbevlginger til Aalborg Universitet, Roskilde Universitet, Syddansk Universitet og IT-Universitetet, samt at de danske tellekantene fryses på 2021-nivå.
De årlige bevilgningene til Aalborg Universitet, Roskilde Universitet, Syddansk Universitet og IT-Universitetet øker med henholdsvis 25 millioner kroner, 20 millioner kroner og 5 millioner kroner fra 2022.
Avtalen slår fast at man fryser de danske tellekantene til samme nivå som i 2021.
I Danmark skal det i følge Science report være 430 forskere som har jobbet med registrering av publiseringer. Denne registreringen stoppes fram til 2025.
Kilde: Science Report Danmark og Folketinget
Fra 2021 til 2025 utgjør økningen til de fire «unge» Aalborg Universitet, Roskilde Universitet, Syddansk Universitet og IT-Universitetet 280 millioner kroner, skriver Forskerforum i Danmark.
Øker midlene som konkurranseutsettes
Universitetenes basismidler til forskning utgjør cirka 9,3 milliarder kroner årlig.
Den nye danske avtalen om finansiering av universiteter og høgskoler innebærer også at danskene øker andelen av totalbevilgningen som blir konkurranseutsatt. I 2019 utgjorde konkurransemidlene 19 prosent, i 2025 skal de utgjøre 23 prosent.
Science report skriver at følgende kriterier skal telle
45 prosent blir fordelt etter utdanningsaktivitet.
25 prosent blir fordelt etter tellekantene, men fordelingen her fryses.
20 prosent blir fordelt etter kriterier for forskningsvirksomhet finansiert med eksterne midler.
10 prosent blir fordelt efter antall doktorgradsstudenter som disputerer.
Rektor for Aalborg Universitet, Per Michael Johansen, var ifølge danske Forskerforum raskt ute og takket for ekstra bevilgninger.
Han mente også at partiene gjennom avtalen anerkjente at det har vært en skjev historisk fordeling mellom de unge og de gamle universitetene.
Likevel er den danske rektoren ikke helt fornøyd. Han skriver at modellen fortsatt ikke er rettferdig, og at det må mer betydelige endringer til.
Hanne Leth Andersen er rektor for Roskilde Universitet. Hun er glad for at man med avtalen har stukket hull på debatten om fordeling av de danske basismidlene.
Fakta
Finansieringssystemet for universiteter og høgskoler
Dagens bevilgningssystem for universiteter og høgskoler ble fastlagt i 2003. Deretter har det kommet små endringer til., og nå er et nytt utvalg ledet av Siri Hatlen igjen i gang med å se på om det skal og kan gjøres endringer.
I dag består budsjettet til hver enkelt statlige universiteter og høgskoler av tre deler:
Basisbevilgning
Resultatbasert del gjennom åpen ramme
Resultatbasert del gjennom lukket ramme
1. Basisbevilgning, utgjør ca 60 prosent av hele budsjettet
Denne delen ble beregnet i 2003 basert på historiske faktorer. Av høgskoler og nye universiteter noen ganger kalt for den «svarte boksen». En boks de gjerne skulle ha åpnet fordi de mener denne basisbevilgningen premierte de gamle universitetene. I basis ligger eksempelvis også innkalkulert 60 prosent av den bevilgningen institusjonene får til studieplasser. Resten av disse pengene kommer i punkt 2, den åpne rammen.
2. Resultatbasert del gjennom åpen ramme, utgjør ca 30 prosent av hele budsjettet
Åpen ramme betyr at universiteter og høgskoler ikke konkurrer med andre om disse midlene. Presterer de bedre på faktorene her får de mer penger, uavhengig av hvordan de andre gjør det. I åpen ramme teller avlagte studiepoeng fra studentene, antall kandidater som fullfører på normert tid, antall utveksling studenter (både inn og ut) og doktorgradskandidater. Studiepoengdelen er den langt største i den åpne rammen.
3. Resultatbasert del gjennom åpen ramme, utgjør ca 10 prosent av hele budsjettet.
Her er rammen lukket og det betyr at universiteter og høgskoler slåss med hverandre om midlene avsatt til dette . De som gjør det best får mest, rett og slett. Faktorene som teller her er tildeling fra EUs rammeprogram for forskning, tildeling fra Norges forskningsråd og regionale forskningsfond, inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet og vitenskapelig publisering.
— Jeg oppfatter det som et vendepunkt og en anerkjennelse av at vi får enormt mye for de pengene vi i dag får av basismidler. Det burde gi seg selv at det skal være like vilkår for å forske og tilby utdanninger ved alle de åtte universitetene, sier Andersen til danske Forskerforum.
Nyeste artikler
En av disse fire kan bli ny rektor ved NTNU
Foreslår å splitte opp fagmiljø. — De parterer et institutt
Det burde handlet om demokrati
Det stormar på høgskulen — i media. — Eit stygt angrep
Vi har et alternativt masteroppgaveformat allerede
Mest lest
Vurderte Kjerkols oppgave og kom til en annen konklusjon enn nemnda
Takk og farvel, masteroppgaven
I Kjerkol-sakens kjølvann
Tekstlikhet, plagiat, fusk — samme sak?
Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse