LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Finansieringsutvalget
Tellekantenes dager kan være talte for forskningen
Utvalg drøfter forslag om å avvikle en rekke, muligens alle, resultatbaserte indikatorer for forskning i norsk akademia.
Publisert
Sist oppdatert
Norge kan komme til å gjøre som danskene: Å avvikle tellekantsystemet i forskning.
Det norske finansieringsutvalget, ledet av tidligere styreleder ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), Siri Hatlen, vurderer nå finansieringssystemet ved landets universiteter og høgskoler.
Etter det Khrono har grunn til å tro er nettopp avvikling av de resultatbaserte indikatorene i forskning en av ordningene de vil foreslå å fjerne. Mens indikatorene for utdanning og studiepoeng blir stående.
Det vil føre til at basisbevilgningen til universiteter og høgskoler økes, og den resultatbaserte finansieringen går noe ned. I budsjettet for 2022 utgjorde delen som nå vurderes å bli inkludert i basis 4,6 prosent når man ser budsjettene til universiteter og høgskoler under ett.
Samtidig diskuteres det også en mulighet til å innføre nye indikatorer, for eksempel opp mot livslang læring og kortere etter- og videreutdanninger.
Utvidet mandat
Det omstridte Finansieringsutvalget ble opprettet på tampen av Solberg-regjeringens tid og er nå i innspurten på arbeidet sitt. Etter planen skal de levere rapport og nye forslag til departementet 17. mars.
Flere, blant annet de eldste universitetene som Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen, var kritiske til sammensetningen av utvalget og krevde at Støre-regjeringen skulle legge det ned og oppnevne et nytt.
Men i november utvidet forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og Kunnskapsdepartementet heller mandatet og opprettholdt utvalget.
Økt basisfinansiering
Den nye regjeringen har presisert at de ønsker at basisfinansieringen skal økes, at de ønsker en modell der desentrale tilbud og flercampusinstitusjoner skal få bedre uttelling og de har presisert at de ønsker at det skal bli mer attraktivt å tilby kortere etter- og videreutdanninger.
Alle endringene utvalget foreslår skal i utgangspunktet kunne gjennomføres innenfor dagens økonomiske rammer, men «ta hensyn til mulighetene for at bevilgningene fremover også kan bli økt eller redusert», heter det i det utvidede mandatet.
Ingen vil snakke
19. januar gjestet utvalgsleder Siri Hatlen styret i Universitets- og høgskolerådet (UHR), og etter det Khrono erfarer luftet hun der blant annet et forslag om å avskaffe systemet med forskningsindikatorer.
Utvalget og UHR, holder kortene tett inntil brystet og det er gått ut melding til samtlige som var til stede på møtet at det ikke skal snakkes offentlig om hva som ble drøftet eller som kan være på trappene fra utvalget.
Men etter det Khrono kjenner til diskuteres også forslaget langt utenfor de få som var tilstede på møtet.
Khrono har snakket med flere som ikke ønsker å kommentere – og verken bekrefte eller avkrefte – om et sånt forslag er på trappene.
Men så langt har ingen av dem Khrono har snakket med heller gått på barrikadene for å beholde det omdiskuterte tellekantsystemet.
Flere understreker at det er viktig å beholde noen konkurransearenaer i systemet.
«Vi er kjent med at finansieringsutvalget diskuterer om indikatorene fungerer etter hensikten», heter det i papirene til styremøtet i Universitets- og høgskolerådet (UHR) i januar i år, der de lister opp problemstillinger de ønsker å ta opp med utvalgsleder Hatlen på hennes besøk i det ekstraordinære styremøtet i januar.
UHR vil ha færre indikatorer
«UHR ønsker et enkelt, oversiktlig og transparent system. Det innebærer få indikatorer», heter det også i papirene.
Det vil være en styrke for forskningen i hele sektoren om også forskningsindikatorene holdes åpne, skriver UHR. Et lukket system som i dag gir et nullsumspill, er organisert slik at det primært gir uttelling for kvantitet, mener UHR-styret i sitt innspill, som også konkluderer med at de ønsker å videreføre et «begrenset antall» resultatindikatorer.
Nær 5 prosent i lukket ramme
I dag består det norske budsjettet til hvert enkelt statlige universitet og høgskole av tre deler: Basisbevilgning, resultatbasert del gjennom åpen ramme, og resultatbasert del gjennom lukket ramme. Prosent-tallene som blir oppgitt gjelder sektoren som helhet, og vil variere mellom de enkelte institusjonene, og over år.
Tallene for 2022 innebærer at for sektoren som helhet er 65,6 prosent av bevilgningen ikke utsatt for den resultatbaserte uttellingen. 29,8 prosent er utsatt for uttelling på indikatorene med åpen ramme (studiepoeng, kandidater, doktorgrader, utveksling), og 4,6 prosent er utsatt for uttelling på indikatorene med lukket ramme (publiseringspoeng og eksterne inntekter: fra EU og Forskningsrådet/RFF og fra annen bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet).
At rammen er lukket betyr at det er en fastsatt sum og de som relativt sett øker mest får best, for eksempler øker mest på vitenskapelig publisering, får mest penger av potten.
Faktorene som teller i den resultatbaserte del med lukket ramme er: Tildeling fra EUs rammeprogram for forskning, tildeling fra Norges forskningsråd og regionale forskningsfond, inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet samt vitenskapelig publisering (tellekantene).
Øvrige innspill fra UHR til Hatlen
- Opprettholde dagens todeling mellom basis- og resultatfinansiering
- Å beholde studiepoengindikatoren som åpen ramme er av særlig stor betydning
- Diskusjon av finansieringen av fleksibel og desentralisert utdanning. Bør denne medføre endringer i finansieringssystemet eller organiseres gjennom ordinære budsjettildelinger?
- Eventuelt kategoriheving for grunnskolelærerutdanningene og faglærerutdanningene i praktiske- og estetiske fag.
- Bør systemet endres for å ivareta flercampusinstitusjoner, eller bør kostnader til denne organiseringen ivaretas gjennom ordinære budsjettildelinger?
- Avvente diskusjonen om det skal legges finansiering i utviklingsavtalene til KDs prosjekt har levert forslag til innretning på avtalene.
Ingen penger til utviklingsavtaler
Statsråd Ola Borten Moe varslet allerede i januar i år i et intervju med Khrono at det ikke var noen planer fra regjeringens side om å putte penger inn i de enkelte institusjoners utviklingsavtaler som skal tas i bruk for fullt fra 2023.
Da Khrono spurte statsråden om de ønsket å koble økonomiske insentiver til utviklingsavtalene, avviste han dette:
— Nei, det er ingen planer om å koble økonomi til utviklingsplanene. Det kan være at Finansieringsutvalget som ser på dette nå kommer til å ta opp problematikken, men det får vi ta deretter. Avtalene er et verktøy der vi i samarbeid med institusjonene bidrar til at målene blir nådd og resultatene blir bedre. Det bør det også være mulig å gjøre uten at det prissettes. Den typen prissetting fører alltid med seg transaksjonskostnader, som må kvalifiseres og verdifastsettes. Det er ikke alt her i livet du kan gjøre det med, sa Borten Moe.
Både NTNU og flere av de yngre universitetene og også høgskoler har ønsket økonomi knyttet til avtalene.
Krav om arbeidsrelevans
Hele utgangspunktet for å opprette Finansieringsutvalget var kravet fra dagens regjeringspartier, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, samt Fremskrittspartiet, om at arbeidsrelevans måtte være en viktig indikator inn i finansieringssystemet. Forslaget vakte sterk motstand fra flere hold, ikke minst de eldste såkalte breddeuniversitetene som Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.
De tre partiene, som gang også hadde flertall i Stortinget, var enige om spesifikke faktorer eller insentiver som skulle med i det nye finansieringssystemet:
- Relevant arbeid etter endt studie
- Ulike opplegg for videreutdanning
- Opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør og som kan tas i kombinasjon med jobb.
Khrono er ikke kjent med hva som konkret kan komme av forslag fra utvalget når det gjelder arbeidsrelevans etter endte studier.
Endringslogg:
09.02.2022, kl 11.34: Vi har over lengre tid oppgitt feil tall for fordelingen mellom basisbevilgning og resultatbasert bevilgning. Det beklager vi, og dette er rettet opp både i artikkel og i faktaboks. Vi oppdaterte først med tall fra 2015 og daværende finansieringsutvalgs rapport. Men den korrekte fordelingen for statsbudsjettet for 2022 er at for sektoren som helhet er 65,6 pst. av bevilgningen ikke utsatt for den resultatbaserte uttellingen. 29,8 pst. er utsatt for uttelling på indikatorene med åpen ramme (studiepoeng, kandidater, doktorgrader, utveksling), og 4,6 pst. er utsatt for uttelling på indikatorene med lukket ramme (publiseringspoeng og eksterne inntekter: fra EU og Forskningsrådet/RFF og fra annen bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet). Det er viktig å merke seg at dette er bevilgningen til alle universiteter og høgskoler under ett. Fordelingen prosentvis varierer ganske mye mellom de enkelte universiteter og høgskoler.
