Meld deg på vårt nyhetsbrev
Postboks 4, St.Olavsplass, 0130 Oslo
Tel. +47 913 22 012 / +47 402 10 008
E-post: [email protected]
Kunnskapsavisen Khrono er finansiert av 10 universiteter og høgskoler, OsloMet og
Universitetet i Bergen er de to største. Avisen er redigert etter
Redaktørplakaten og pressens Vær Varsom-plakat.
Les mer om avisens retningslinjer og redaksjon.
Alt innhold ©Khrono.
Design: Nordström Design.
Avisløsning Labarador CMS
Forskerrollen. Kjetil Rolness kaller NTNU-forsker Berit Berg for aktivist etter at hun deltok i podkast om innvandringspolitikk. Jurist Anine Kierulf, sier at det ikke bør være noe krav at forskere må si i fra når de «ikke uttaler seg som forsker». Et sånt krav strider med ytringsfriheten i seg selv, mener hun.
Forskning. Berit Berg ved NTNU mener Kjetil Rolness nedsnakker henne som fagperson og driver useriøs debattform. Rolness kaller Berg for «forskningsaktivist» og mener at hun etter et podkast-intervju om Abbasi-saken skader omdømmet til Institutt for sosialt arbeid.
Forskningspublisering. Nye universiteter kan bli møtt med nedlatende blikk fra de etablerte. Da forbauser det oss at de ikke forsøker å rydde opp, slik at de i hvertfall klarer å fortelle at de vet forskjellen på et anerkjent tidsskrift og et jukse-tidsskrift, og forskjellen på en vitenskapelig publikasjon og en avisartikkel, skriver Kai A. Olsen og Kjetil Haugen.
Forskning. Marginale bieffekter av forskningen begynner å sive inn som mål for forskningen. Middelet blir målet. John-Arne Røttingen synes helt fortapt i en fortelling om at vi må dokumentere og kommunisere om forskningens «impact», skriver postdoktor ved Universitetet i Oslo, Kristian Bjørkdahl.
Finansiering. Ekstern finansiering kan begrense muligheten til å ivareta den nødvendige faglige bredden, til å utvikle grunnleggende langsiktig forskning og til å støtte talentutviklingen av unge forskere, skriver rektor og viserektor ved Universitetet i Oslo.
Får kritikk. Rektor Curt Rice ved OsloMet kuttar stillinga som prorektor for forsking og ønsker å erstatte den med to viserektorar - ein for forsking og ein for innovasjon. Tillitsvalde og hovudverneombod er sterkt kritiske til prosessen og manglande involvering.
Forskning vs utdanning. Dosent Jan Storø er sterkt kritisk til en omorganiseringsprosess på Institutt for sosialfag på OsloMet. Det har vært en svært udemokratisk top-down prosess. Og den skisserte modellen vil skape flere problemer enn den løser, skriver Storø.
Forskning. Både i UH-sektoren og i helsetjenesten er det stort behov for å styrke forskningskompetansen og rekrutteringen til forskerstillinger. Vi oppfordrer Forskningsrådet til å finansiere flere pilotprosjekter for forskerlinjer, blant annet i helsefagene.
Under pseudonym. En gruppe internasjonale forskere planlegger lansering av et nytt tidsskrift som vil tillate publisering av kontroversiell forskning under pseudonym. — En fallitterklæring, mener Anine Kierulf, selv om hun forstår bakgrunnen for initiativet.
Psykiske lidelser. En av de største utfordringene i velferdsstaten er hvordan vi utvikler gode samarbeidsformer i forhold til stadig mer komplekse helse- og velferdstjenester, skriver Helge Ramsdal og Mona Jerndahl Fineide ved Høgskolen i Østfold.
Humaniora. En undersøkelse tyder på at bachelorstudenter i humaniora får mye mindre undervisning i metode, og er mindre sikre på egne ferdigheter, enn studenter innen samfunnsvitenskap. Det bekymrer professor Torkel Brekke, som har gjennomført undersøkelsen.
Flytting. Dette er distriktspolitikk og ikke forskningspolitikk, mener Sveinung Skule, om at bare fire universiteter får være med i konkurranse om hvem som skal ha ansvaret for Kunnskapssenter for utdanning. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner avviser påstanden.
Finansiering. Fordelingsendringene som foreslås ved SV-fakultetet kan få dramatiske konsekvenser, og begrunnelsene bak er både utydelige og i strid med sentrale forskningspolitiske signaler, skriver fire professorer ved fakultetet.
Open Access. Det felles europeiske initiativet for åpen publisering av forskningsresultater er knyttet til vesentlige utfordringer ved dagens system for forskningspublisering. Den europeiske planen handler om å få til en nødvendig endring internasjonalt.
Samfunnsvitenskap. Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges handelshøyskole og BI har både fagmiljøer og forskergrupper i verdensklasse, konkluderer Forskningsrådets evaluering av samfunnsvitenskapelig forskning. Samtidig beskrives norsk forskning som «introvert».
Etikkbrudd. Universitetet i Sørøst-Norge trekker tilbake forskningsartikler om seksuelle overgrep mot barn i skolen på grunn av brudd på forskningsetiske normer. En av forskerne tar selvkritikk, men mener at universitetet også har et ansvar her.
Forskning. Dagens kunnskapssamfunn har gjort forskning til vekstnæring; forskningsbasert kunnskap etterspørres for å løse problemer innenfor mange sektorer. Men etterspørselen etter forskning har også endret samfunnets krav og forventninger til forskningen, skriver OsloMet-dekan Ann-Helén Bay.
Takk for seg. Ekstern styring av forskning er et alvorlig problem, mener avgått statssekretær Bjørn Haugstad. — Men jeg vet ikke om det er utbredt, sier han i dette avskjedsintervjuet og håper kunnskapssektoren tar en gjennomgang for å finne ut av det.
Trakassering. Likestillingsminister Linda Helleland vil utrede et lavterkseltilbud for saker om seksuell trakassering. Forskere mener det er utredet mer enn nok, og vil ha handling fra lovgiverne slik at seksuell trakassering blir behandlet på lik linje med andre trakasseringssaker.
Tidligere prorektor for innovasjon på NTNU, Johan Hustad er «lamslått og provosert» over at Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge, og Christine Meyer i Statistisk Sentralbyrå, nærmest avskriver universitetenes rolle i innovasjon. Nesten «fake news», mener han.
De fleste insentivene norske forskere opplever i sin hverdag, er preget av kortsiktige resultater og målstyring mot kvantitet heller enn kvalitet. Dette er et kvalitetsparadoks i norsk forskningspolitikk. skriver flere medlemmer i Akademiet for yngre forskere.
Terje Aven ved Universitetet i Stavanger og Elisabete Weiderpass ligger på topp på lista av de 100 forskerne i landet som har flest tellende publikasjonspoeng, sammen med Hamid Reza Karimi ved Universitetet i Agder, viser ny rangering utarbeidet ved HiOA. NTNU har flest navn på lista.
Jeg tror på at samarbeid om forskning og utdanning bygger broer mellom mennesker og har en grunnleggende, demokratisk effekt, skriver NTNU-rektor Gunnar Bovim som svar på kritikken om at NTNU-forskere skal drøfte samarbeid med israelske institusjoner for petroleumsforskning.
Torbjørn Røe Isaksen slår fast at det ikke kan herske tvil om at regjeringen Solberg vil at forskningen skal være helt fri og uavhengig. Martin Henriksen (Ap) mener fremdeles det er sterk tvil om dette også er holdningen til fiskeriminister Per Sandberg.
Mer fra Khrono
Mest lest
Startet studentbedrift og lager gardiner med solcelle-teknologi
Slutt på helsesøster: Flere menn søkte seg til helsesykepleier, men få kom inn
Håper å slippe unna regn og diskusjon om bompenger
Hei Svein, eg har teke fleire studiepoeng enn normert, gjer det meg til ein elitestudent?
Digitalisering: Musikklærer reagerer på satsing på videobasert undervisning
Mest diskutert
Jordell: Jenter som har 4 i matte er ikke så ofte interessert i små barn
24 kommentarerSamtidige forandringer
10 kommentarerØkonomien bak publisering under åpen tilgang
8 kommentarerEr det mulig å bli for flink?
7 kommentarerDigitalisering: Musikklærer reagerer på satsing på videobasert undervisning
6 kommentarerSiste
Borg er rektorfavoritt på NTNU
NTNU-styret skal diskutere overgang til valgt rektor
Fem råd til klimaopprop mot seg selv
Inviterer alle fagmiljø til Kina for å styrke samarbeidet
Grønt lys til mediehus i Volda