Her er de 100 forskerne som topper tellekantene

Tidligere forsker ved Universitetet i Agder, Hamid Reza Karimi, topper lista over de 100 forskerne som har generert flest publiseringspoeng i Norge gjennom de siste fem årene med sine 141,29 publiseringspoeng.

Det viser en ny rangering som er utarbeidet ved Institutt for informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Utgangspunktet er oppføringer i den norske forskningsdatabasen Cristin (Current Research Information System In Norway).

Agder-forskeren Karimis store produksjon har blitt gått gjennom av det nasjonale etiske granskingsutvalget, etter at en kollega ved Universitetet i Agder (UiA) mente det var grunn til å gå gjennom den rekordstore publiseringen hans.

Karimi er ikke dømt for uredelighet i forskningen, men han fikk kritikk for ikke å ha bidratt til granskingen. 

Les også: 

• Agder-forsker blir gransket for rekordstor publisering
• Får kritikk for rekordstor publisering

Nr 2: Terje Aven, UiS

På andreplassen etter Karimi kommer Terje Aven, professor i risikoanalyse og risikostyring ved Universitetet i Stavanger med 127,11 poeng.

Terje Aven har en annerledes profil på sin forskning enn Karimi, med flere publiseringer på nivå 2, og han skriver mye alene. Dette gir svært mange poeng selv om han «bare» har 86 Cristin-registreringer totalt i løpet av perioden 2012-2016.

Karimi er til sammenligning registrert med 453 arbeider totalt i samme femårsperiode, hvorav 147 både i 2013 og 2014, han skrev svært lite alene og hadde relativt få artikler på nivå 2.

Stavanger-forskeren Terje Aven på sølvplass er også leder for Society for Risk Analysis (SRA), verdens største og ledende organisasjon innen risikofaget. Terje Aven har mange års erfaring fra dette fagområdet fra International Research Institute of Stavanger (tidligere Rogalandsforskning), NTNU, Universitetet i Oslo, Statoil og Det norske veritas (DNV). 

Les også: I Avens forskerverden

— Jobber knallhardt

Allerede i 2011 kunne Universitetet i Stavanger fortelle at Terje Aven hadde vært den mest publiserende forsker på universitetet de siste fem årene, altså fra 2006 til 2011. 

— Hva er bakgrunnen for din høye publisering? Hvordan får du det til? 

— Jeg jobber knallhardt og det har jeg gjort i mange år. Både har jeg mye på hjertet, men jeg har også et stort engasjement og lidenskap for å bygge miljøet rundt risiko og sikkerhet ved UiS enda større og sterkere, enn det det allerede er, sier Aven .

— Min visjon er at risikofaget er fullt ut anerkjent som et eget fagfelt med en sterk vitenskapelig basis.  

Han fortsetter:

— Jeg elsker det jeg holder på med, og jobb og fritid går om hverandre. Jeg tror mange av oss på denne topp 100-listen har en overordnet visjon, samtidig som vi vet at alt må bygges skritt for skritt og sten for sten.

Se også: Her kan du lese hele intervjuet med Terje Aven

Nr 3: Elisabete Weiderpass, Kreftregisteret/UiT

Medisinprofessor Elisabete Weiderpass (bildet under), ved UiT Norges arktiske universitet og Kreftregisteret tar den siste pallplassen med 101,53 publikasjonspoeng i den norske forskningsdatabasen Cristin, siste fem år.

Hun gjør oppmerksom på at alle publiseringene hennes ikke er ført inn i Cristin. Hun prioriterer å legge inn publiseringene sine i PubMed.

Weiderpass er professor i medisinsk og kreftepidemiologi og leder en gruppe for etiologisk kreftforskning (hva som er årsaken til sykdommer red.mrk).

— Jeg setter stor pris på å være blant de forskerne som har publisert mest i løpet av de siste fem årene – ikke minst er det stas å være helt på topp blant dem som forsker innen medisin, sier hun i en kommentar til plasseringen. 

— Når det er sagt, er det verdt å merke seg at det kun er 12 kvinner blant de 100 mest publiserte forskerne. Akademia bør finne ut mer om årsakene til hvorfor det er sånn, sier hun. 

— Mye hardt  arbeid

— Hvordan får du det til og publisere såpass mye? 

— Det er rett og slett mye hardt arbeid som ligger til grunn – og at jeg elsker det jeg gjør! Jeg brenner for å finne nye og bedre måter å forebygge kreft. Og jeg er så heldig at jeg har et fabelaktig nettverk av dyktige, motiverte og entusiastiske kollegaer og samarbeidspartnere, med ulik fagbakgrunn, og på alle nivåer, fra studenter i grunnutdanning til veletablerte professorer, sier hun.

Her kan du lese hel intervjuet med Elisabete Weiderpass.

Karimi, Aven og Weierpass er de tre med over 100 registrerte publiseringspoeng i Cristin. På de neste plassene finner vi:

Lingvistikkprofessor Antonio Fábregas, UiT Norges arktiske universitet med 82,6 poeng, medisinprofessor Ole Andreas Andreassen ved Oslo universitetssykehus HF (81,26) og professor ved Institutt for Marin teknikk ved NTNU, Torgeir Moan, (81,22).

Ti på topp: 

1. Hamid Reza Karimi, Universitetet i Agder: 141,39
2. Terje Aven, Universitetet i Stavanger: 127,11
3. Elisabete Weiderpass: UiT Norges arktiske universitet 101,53
4. Antonio Fábregas: UiT Norges arktiske universitet 82,6
5. Ole Andreas Andreassen: Oslo universitetssykehus HF 81,26
6. Torgeir Moan:, NTNU 81,22
7. Tom Eirik Mollnes: Universitetet i Oslo 78,51
8. Bjørn Petter Jelle: NTNU 77,78
9. Tor Arne Johansen: NTNU 70,41
10. Lars Engebretsen: Oslo universitetssykehus HF 69,46

Les også: Hele 100 på topp-lista her

Av de 100 forskerne med mest poeng finner vi stort sett menn, bare tolv kvinner. Det er en overvekt av tekniske, naturvitenskapelige og medisinske forskere. 

Flest fra NTNU, én fra HiOA

Hvis vi ser på hele topp 100-lista er det flest NTNU-forskere representert med 28 av 100. Det er 16 forskere fra Universitetet i Oslo, 8 fra Universitetet i Bergen, 5 fra UiT Norges arktiske universitet, 5 fra Universitetet i Stavanger, 4 fra Universitetet i Agder, og 3 fra NMBU.

Når det gjelder høgskolene er de nesten fraværende, med 1 fra Høgskolen i Sørøst-Norge, 1 fra Arkitekthøgskolen, 1 fra tidligere Høgskolen Stord/Haugesund (nå Høgskulen på Vestlandet) og 1 fra landets største høgskole, Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Sistnevnte, informatikkprofessor og tidligere prorektor for forskning ved HiOA, Frode Eika Sandnes, havner på en 37. plass. 

Eika Sandnes (bildet under) er også han som har veiledet studentene i oppgaven deres med å utvikle denne nye søketjenesten som genererer listene. 

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Det bekymrer meg at jeg er alene på lista fra HiOA, det er for dårlig, sier han.

— I fire av de aktuelle fem årene som er målt her, var du også prorektor for forskning, du hadde kanskje ikke så mye å gjøre i den jobben da du har publisert såpass mye også? 

— Ja, jeg var prorektor, og jeg hadde et mye lavere publiseringstempo da, det er lett å se. Men hvis man melder seg ut i en slik periode blir det vanskelig å komme tilbake, sier Sandnes, som også legger til at lista ikke sier noen om kvalitetsnivå, men om aktivitetsnivå i publiseringen.

Sandnes har også i en kronikk i Khrono vist hvordan man kan «melke» det nye tellekantsystemet. 

Les også: Hvordan melke nye tellekanter

— Topp 100-lista er helt i tråd med Lotkas lov, en bibliometrisk regel som beskriver hvor mange forfattere som har et gitt antall vitenskapelige artikler, sier Sandnes.

— Det er jo kontroversielt i enkelte miljøer i akademia med slike individuelle rangeringer som dere lager her. Hva sier du til kritikerne? 

— Jeg sier at man trenger litt mer støy og entusiasme rundt norsk forskning. I dette landet er vi veldig opptatt av å bli verdensmestre på ski, men ingen er i nærheten like opptatt av at vi bør få nobelpris. Jeg tenker at det er sunt med litt konkurranse, man kan konkurrere med seg selv, eller se hvordan man ligger an i forhold til andre, sier Eika Sandnes. 

Til topplasseringen på listen, sier Eika Sandnes, dette om de tre øverste: 

Hamid Reza Karimi: Han har veldig mange publikasjoner på nivå 1. Han sampubliserer vanligvis med en håndfull andre utenlandske forfattere. Karimi er en ekstremt produktiv forsker med middels kvalitet som samarbeider med andre.

Terje Aven: Han sammenliknet med de andre en håndfull kvalitetspublikasjoner på nivå-2 (13 i 2016). Han er eneforfatter på mange av publikasjonene og generelt få medforfattere. Det er derfor færre som må dele poengene. En «ensom ulv» med stødig og moderat produksjon av meget høy kvalitet.

Elisabete Weiderpass: Hun har veldig mange publikasjoner samskrevet i internasjonale konsortier med mange institusjoner, også i Norge. Mange av publikasjonene er i topptidsskrifter på nivå-2 (for eksempel 24 i 2016). Poengene fordeles på mange forfattere (tosifret), men kvadratrotutregningen med mange norske institusjoner gjør at det totalt resulterer i mange publikasjonspoeng. En ekstremt produktiv forsker med et stort nettverk og veldig mye samarbeid hvor mye av arbeidet er av høy kvalitet.

Gjølberg: Ingen fornuftig bruk av tellekanter

Khrono har bedt flere kommentere listen, men flere ønsket ikke, eller kunne ikke, kommentere den. Professor Ole Gjølberg ved NMBU sier dette i en kommentar etter å ha sett 100 på topp-lista: 

— En slik liste sier lite om kvaliteten i norsk forskning. Flere på denne lista publiserer utvilsomt fremragende arbeider som bidrar til å flytte vitenskapen - og kanskje verden - framover. En hel del er neppe i denne klassen. På en liste over de 100 som sist vinter gikk flest kilometer på ski, ville man kanskje finne Marit Bjørgen og noen andre eliteløpere. Sammen med en hel del hyperaktive trimmere, sier han og legger til:  

— Jeg var i mange år involvert i arbeidet med å etablere det såkalte «tellekantsystemet». Et utmerket registreringssystem som kan brukes fornuftig og ufornuftig. Naiv opplisting av poeng er ikke en fornuftig bruk av systemet, sier han. 

Her kan du sjekke ut og lese mer om den nye søketjenesten. 

Topp 50: 

1.  Hamid Reza Karimi, Universitetet i Agder 141,39
2.  Terje Aven, Universitetet i Stavanger 127,11
3.  Elisabete Weiderpass, UiT - Norges arktiske universitet 101,53
4.  Antonio Fábregas, UiT - Norges arktiske universitet 82,6
5.  Ole Andreas Andreassen, Oslo universitetssykehus HF 81,26
6.  Torgeir Moan, NTNU 81,22
7. Tom Eirik Mollnes, Universitetet i Oslo 78,51
8. Bjørn Petter Jelle. NTNU 77,78
9.  Tor Arne Johansen, NTNU 70,41
10.  Lars Engebretsen, Oslo universitetssykehus HF 69,46

11 Jan-Olav Henriksen, Menigetsfakultetet 66,54 12 James R Lewis UiT - Norges arktiske universitet 64,12 13 Hallvard Fjøsne Svendsen NTNU 59,6 14 Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI 58,94 15 Ilangko Balasingham Universitetet i Oslo 58,56 16 Kaushik Roy PRIO - Institutt for fredsforskning 56,78 17 Geir Hønneland Fridtjof Nansens institutt 56,39 18 Sylvia Borissova Encheva Høgskolen Stord/Haugesund 55,88 19 Hans Morten Haugen VID vitenskapelige høgskole 54,09 20 Iver Brynild Neumann Norsk Utenrikspolitisk Institutt 53,99 21 Malcolm Andrew Kelland Universitetet i Stavanger 53,62 22 Thomas Hylland Eriksen Chr, Michelsen Institute 52,6 23 Chong-Yu Xu Universitetet i Oslo 52,04 24 Sigurd Skogestad NTNU 51,97 25 John Krogstie NTNU 51,6 26 De Chen NTNU 51,21 27 Odd Magnus Faltinsen NTNU 50,95 28 Kenneth Hugdahl Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus 50,5 29 R,M, Chandima Ratnayake Universitetet i Stavanger 50,26 30 Per Magne Ueland Universitetet i Bergen 49,41 31 Marta Maria Cabrera Molinas NTNU 48,79 32 Bjørn Alfred Gustavsen SINTEF Energi AS 47,96 33 Ståle Pallesen Universitetet i Bergen 47,15 34 Jarle Trondal Universitetet i Agder 46,62 35 Knut Axel Jacobsen Universitetet i Bergen 46,23 36 Benny Geys Handelshøyskolen BI 45,11 37 Frode Eika Sandnes Høgskolen i Oslo og Akershus 44,53 38 Fedor Fomin Universitetet i Bergen 44,41 39 Michael U, Hensel Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 44,3 40 Ingrid Melle Universitetet i Oslo 43,74 41 Hugo Atle Jakobsen NTNU 43,47 42 Ben Davidson Universitetet i Oslo 43 Ulf Ekelund Norges idrettshøgskole 43,41 44 Jacob Linder NTNU 42,93 45 Mats Per-Olof Carlsson Universitetet i Oslo 42,85 46 Reidar Haugsrud Universitetet i Oslo 42,59 47 Kjell Hausken Universitetet i Stavanger 42,42 48 Tao Dong Høgskolen i Sørøst-Norge 42,07 49 Kenneth Dickstein Helse Stavanger HF - Stavanger universitetssjukehus 50 Petr Golovach, Universitetet i Bergen 40,96

Sjekk hele Topp 1oo-lista her.

(Saken er endret for å reflektere feil institusjonstilknytning på tre forskere i listen)