Debatt ● Agnes Landstad

Systemmeldingen er enda viktigere nå enn da arbeidet startet

Her er fem løsninger Norge trenger fra Systemmeldingen.

Portrett av Agnes Landstad, daglig leder i FFA - Forskningsinstituttenes Fellesarena
— Forskningsinstituttene, universitetene og høyskolene, næringslivet og de regionale helseforetakene er alle viktige aktører i et velfungerende forskningssystem, skriver forfatteren.
Agnes Landstad
Daglig leder Agnes Landstad
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Mye har skjedd siden forskningsminister Ola Borten Moe varslet en stortingsmelding om forskningssystemet og en ekstrem oppussing av kunnskapssektoren. I mellomtiden har hans to etterfølgere måttet takke for seg, og vi er spente på hvilket avtrykk statsråd Aasland har rukket å sette på prioriteringene før meldingen gikk i trykken.

Både Norge og verden står overfor store utfordringer, og for å møte disse, trenger vi et velfungerende forskningssystem som drivkraft for nødvendig endring. Derfor er systemmeldingen enda viktigere nå enn da arbeidet startet. 

Her er fem forventninger meldingen må svare ut for å legge til rette for forskningen Norge trenger:

1. Norge trenger et fleksibelt forskningssystem som samarbeider og svarer på samfunnets behov

Forskningsinstituttene, universitetene og høyskolene, næringslivet og de regionale helseforetakene er alle viktige aktører i et velfungerende forskningssystem. For å utnytte ressursene best mulig, må vi sørge for at aktørene komplementerer hverandre og arbeider på tvers, og at kapasiteten tilpasses samfunnets behov.

Staten har høye ambisjoner for instituttpolitikken uttrykt i Strategi for helhetlig instituttpolitikk, hvor det understrekes at «Instituttsektoren er i en unik posisjon til å bidra til bærekraftig utvikling og omstilling i samfunnet». De siste 15 årene har imidlertid andelen forskningsmidler som treffer instituttsektoren falt, samtidig som omfanget av samarbeid mellom forskningsmiljø og bedrifter, kommuner og offentlige etater er redusert.

Dette får konsekvenser for hvilken forskning vi får. For å få fart på nødvendig omstilling de kommende årene, må vi prioritere samarbeidsforskning og utnytte instituttenes kompetanse og kapasitet enda bedre.

Deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonssamarbeid er svært viktig for Norge, både for samarbeid med de beste forskningsmiljøene og for forskningsfinansiering. En god og forutsigbar Retur-EU-ordning er avgjørende for instituttenes deltagelse.

Vi forventer at systemmeldingen peker på hvordan innretning, roller og samarbeid mellom aktørene i forskningssystemet best kan svare på samfunnets kunnskaps- og teknologibehov og møte samfunnsutfordringene.

2. Forskningsprioriteringene må knyttes til de største samfunnsutfordringene

Norge står overfor store samfunnsutfordringer som må løses med forskning og innovasjon. Både privat og offentlig sektor må omstille raskere, produktiviteten må økes, vi må sikre fortsatt god fordeling og vi må ivareta samfunnssikkerhet og beredskap. Og den geopolitiske situasjonen forsterker bildet.

For at Norge skal klare å møte disse behovene, trengs det en helhetlig strategi som både prioriterer tydeligere og knytter forskningsprioriteringene til de største og mest sektorovergripende samfunnsutfordringene.

3. I arbeidet med å styrke forsvarsevne og samfunnssikkerhet må vi ta i bruk de sivile forsknings- og teknologimiljøene

Det tydeligste eksempelet på store og sektorovergripende samfunnsutfordringer nå er behovet for økt beredskap, forsvar og samfunnssikkerhet. Behovet for et helhetlig forskningssystem for åpen, skjermet og gradert forskning er tydelig. Vi forventer at systemmeldingen samordner Forsvars-, Justis-, Nærings-, Energi- og Kunnskapsdepartementenes roller i kunnskapsutvikling for forsvar, beredskap og samfunnssikkerhet og konkretiserer Forskningsrådets rolle for å ta i bruk sivile forsknings- og teknologiutviklingsmiljø.

Det blir viktig å unngå å bygge opp dublerende forskningskapasitet der sivile forskningsmiljø allerede finnes og kan bidra. Her kan de uavhengige forskningsinstituttenes kapasitet, kompetanse og infrastruktur spille en sentral rolle. For å øke omstillingstakten og bygge kapasitet, må også en større andel av økningen i forskningsmidler i forsvarssektoren gjøres tilgjengelig for uavhengige forskningsmiljø, lyses ut i åpen konkurranse og rettes mot tverrfaglig og tverrsektoriell forskning og teknologiutvikling.

4. Det må satses enda mer på anvendt forskning

Satsing på anvendt forskning er å satse på norske arbeidsplasser, innovasjon, velferd og norsk konkurransekraft. Forskningsinstituttene er problemløsere og omstillingsmotorer. Men mer problemløsning forutsetter at forskningsinvesteringene rettes mer mot den forskningen som skapes i samarbeid med problemeiere.

Dersom Norge skal klare det grønne skiftet og øke produktiviteten, må vi investere mer målrettet i anvendt forskning. Samarbeid mellom forskningsmiljø og bedrifter eller offentlig sektor øker innovasjonshøyden og skaper forskning som tas raskt i bruk.

5. Næringslivet må få insentiver til å investere mer i forskningssamarbeid

Regjeringen har som mål å øke næringslivets investering i forskning og utvikling til 2 prosent av BNP. Dette er viktig for å sikre fremtidens velferd og arbeidsplasser: Fellesnevneren blant de siste tiårenes store vekstvinnere på børsen er at bedriftene investerer tungt i forskning og innovasjon.

Norge er fortsatt knapt halvveis til toprosentmålet for FoU i næringslivet, og henger langt bak våre nordiske naboer på dette området. Derfor bør offentlig støtte til næringslivets FoU-aktivitet i enda større grad ha som mål og forutsetning at den virker utløsende på næringslivets egne investeringer. I en overgangsperiode bør statens egne investeringer i FoU økes til 1,25 prosent av BNP, og de økte midlene bør brukes til å stimulere økte FoU-investeringer i næringslivet, og gi insentiver til samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljø.

En bør også prøve ut nye løsninger hvor næringslivet kan investere forskningsmidler i et fond for forskning og teknologiutvikling. Her kan regjeringens varslede vurdering av forskningsfond være et utgangspunkt.

forskningssystemet systemmeldingen forskningspolitikk forskning ffa debatt agnes landstad meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Prorektorvikar på plass i Volda

    Hilde Kristin Strand

    Ved Høgskulen i Volda (HVO) skal prorektor ha noko så, i denne samanhengen, uvanleg som foreldrepermisjon. I vinter drøfta styret korleis dei skulle gripa saka an. Sidan Søvik er vald, er det han som formelt kan steppa inn som rektor dersom det er naudsynt.

    No er løysinga at førsteamanuensis Ingeborg Berg Skogen går inn i ei viserektorrolle frå april til august. Prorektor Søvik held framleis i oppgåver som er direkte knytt til styret, medan Skogen går inn i dei daglege arbeidsområda til prorektorstillinga. Mellom anna skal ho leia Forskingsutvalet og Internasjonalt utval ved HVO i den aktuelle perioden, skriv høgskulen i nyhendebrevet sitt.

    Då styret hadde styremøte 13. mars, vart det kjent at høgskuledirektør Ann-Kristin Emblem har sagt opp stillinga si som direktør.

    Rektor Odd Helge Mjellem Tonheim seier til Khrono at det er sett ned eit utval frå styret som jobbar med å finna kandidatar som kan konstituerast som høgskuledirektør.

    — Det er styret som vedtek konstitueringa, og det bør skje i eit ekstraordinært styremøte så snart som råd, seier Tonheim.

    Han seier at stillinga som høgskuledirektør òg ideelt sett bør lysast ut så snart som råd.

    — Det er styret som vedtek utlysingsteksten, og også styret som vurderer om me skal be om ekstern hjelp til å finna eigna kandidatar, seier rektoren.

  • Kvalbein rektor i fire nye år

    Hilde Kristin Strand
    En glede å få fortsette, sa Astrid Kvalbein da det ble kjent at hun ikke fikk motkandidater i rektorvalget ved Norges musikkhøgskole.

    Astrid Kvalbein og Morten Qvenild anses valgt som henholdsvis rektor og prorektor ved Norges musikkhøgskole for perioden 1. august 2025 til 31. juli 2029. Det heter det i protokollen fra høgskolestyrets møte 6. mars.

    Som Khrono har skrevet, var det ingen motkandidat til Kvalbein i vårens valg. Kvalbein går inn i sin andre periode som rektor.

    — Det føles som et privilegium og en glede å få fortsette. Jeg har ledet høgskolen ut av en pandemi og gjennom en tøff økonomisk omstilling. Før jul fikk vi en ny strategi på plass som setter kursen for de neste årene, og jeg er veldig klar for å få lede musikkhøgskolen videre, sa hun til Khrono i vinter.

    Vivianne Sydnes blir viserektor. Hun er ikke formelt valgt, slik som rektor og prorektor er, men Kvalbein varslet allerede før jul at Sydnes også blir en del av rektoratet.

  • NTNUs filmpris til Mari Nilsen Neira

    Solveig Mikkelsen

    NTNUs filmpris for 2025 går til Mari Nilsen Neira, som er regissør, produsent, manusforfatter og fotograf.

    NTNU Filmpris deles ut i samarbeid med filmfestivalen Kosmorama i Trondheim. Prisen hedrer aktører som fremmer trøndersk filmproduksjon og bidrar til å gjøre det filmfaglige miljøet i Trøndelag synlig.

    Et høydepunkt i prisvinnerens karriere så langt, var de Nilsen debuterte på kino i 2023 som hovedregissør for dokumentarfilmen Bunadsgeriljaen, heter det på NTNUs egen nyhetsside.

    Portrett av Mari Nilsen Neira
    Mari Nilsen Neira har markert seg ved å få fram det kvinnelige perspektivet i film.

  • 5 mill. til forskning etter å ha sett Team Pølsa

    Solveig Mikkelsen

    Mange hjerter banker etter at TV-seerne har sett Team Pølsa på NRK.

    En av deltakerne er Syver Blindheim (13), som har barnedemens.

    Spleisen som vil støtte Syver og andre barn med barnedemens har nå fått inn 5 millioner kroner.

    Pengene skal gå til å støtte forskning ved NTNU og Oslo Universitetssykehus i regi av teamet til forsker Magnar Bjørås.

    I laben til NTNU kan han og forskerne vise fram levende miniorganer og forklare hvordan de forsker på. barnedemens — og andre sjeldne nevrogenerative lidelser.

    Syver Blindheim (fra venstre) og Trygve Kroken-Braate fra Team Pølsa fikk møte Kronprins Haakon under Ski-VM i Trondheim.

  • Universitetsavisa: Nå skal lokalene til NTNU bli skitnere

    Joar Hystad

    Eiendomsavdelingen ved NTNU skal spare 42,5 millioner kroner i 2025. Blant tiltakene er dårligere renhold i undervisningsrom og ingen vasking av utsiden av vinduer.

    Det skriver Universitetsavisa (UA), som siterer NTNUs internkanal Innsida.

    Hovedårsaken for de planlagte kuttene er at inntektene som kommer inn via internhusleien ikke lenger dekker kostnadene. Dermed vil de blant annet senke renholdsstandarden i undervisningsrom.

    Grunnen for at kvaliteten på renhold i undervisningsrommene nå settes ned er blant annet at fire renholdsstillinger ble trukket tilbake i 2024. Det skal ellers kuttes ressurser til utvikling av læringsarealer og vedlikehold av bygningsmassen.

    — I ytterste konsekvens kan vi bli nødt til å stenge av enkelte rom og lokaler, skriver Eiendomsavdelingen på Innsida.

    I 2025 skal det heller ikke brukes ressurser på å rengjøre vinduer utvendig på NTNUs campuser i Trondheim. Andre sparetiltak som vurderes er nedjustert ventilasjon etter ordinær arbeidstid, skriver UA.

    Hovedbygningen til NTNU ligger på Gløshaugen i Trondheim
    NTNUs hovedbygning hovedbygget Gløshaugen.

  • Disse to stiller til dekanvalg ved UiB

    Joar Hystad

    Professorene Sigrid Eskeland Schütz og Jørn Jacobsen stiller til valg som dekan og prodekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

    Ny dekan og prodekan skal velges for en fireårsperiode fra 1. august 2025 til 31. juli 2029. Dekan og prodekan velges inn som par. Fristen for å fremme forslag til kandidater gikk ut mandag 17. mars, og bare ett forslag kom inn, skriver UiB på sin nettside.

    De to kandidatene ble foreslått av professorene Han Fredrik Marthinussen, Knut Einar Skodvin og Ørnulf Øyen. Eskeland Schütz og Jacobsen har akseptert nominasjonene, og de formelle kravene til valgbarhet er oppfylt.

    Valget skal foretas av fakultetsstyret i styremøtet 20. mai.

    Sigrid Eskeland Schütz og Jørn Jacobsen stiller til valg som dekan og prodekan.

  • Krever at Mahmoud Khalil blir satt fri

    Joar Hystad

    Organisasjonen Palestinas venner på OsloMet har sendt et brev til den amerikanske ambassaden i Oslo, der de krever at den palestinske studenten Mahmoud Khalil umiddelbart blir løslatt fra fengsel.

    Khalil ble arrestert av amerikanske immigrasjonsmyndigheter lørdag 8. mars, etter å ha holdt en tale i forbindelse med demonstrasjonene mot Israels krigføring på Gazastripen.

    Studenten, som fullførte sin mastergrad like før jul, har det siste året spilt en sentral rolle i protestene mot Israel ved Columbia University, universitetet som ble president Donald Trumps første offer da han innførte bevilgningsstopp og restriksjoner mot universiteter han mener ikke beskytter jødiske studenter mot trakassering.

    I brevet til den amerikanske ambassaden peker Palestinas venner på OsloMet på at arrestasjonen av Khalil er et brudd på ytringsfriheten og et angrep på menneskerettighetene.

    — Dette er gjort for å skremme ham og andre fra å delta og ytre seg fritt om Israels krigsforbrytelser. Dette er meget kritikkverdig, står det i brevet.

    Overfor Khrono formidler talsmann for Palestinas venner på OsloMet, Palle Michael Nielsen, at de også ønsker å oppfordre andre palestinavenner og universiteter i Norge til å sende brev til den amerikanske ambassade i Oslo med det samme budskapet.

  • Simula styrker satsingen på cybersikkerhet

    Joar Hystad

    Simula Research Laboratory styrker satsingen sin på cybersikkerhet, og har ansatt Jostein Jensen som leder for den nye sikkerhetsenheten, skriver det statseide forskningsselskapet i en pressemelding.

    Jensen kommer fra stillingen som sikkerhetsdirektør i Norsk helsenett.

    Administrerende direktør i Simula, Lillian Røstad, uttaler at den utvidede satsingen på cybersikkerhet skal bidra til å styrke Norges digitale totalansvar.

    — Robust cybersikkerhet er en forutsetning for å opprettholde samfunnskritiske funksjoner, sier direktøren.

    I januar understreket Regjeringen i sin totalberedskapsmelding viktigheten av å styrke den digitale motstandskraften i Norge. Bakgrunnen er den spente sikkerhetspolitiske situasjonen globalt, den raske teknologiutviklingen og det økende omfanget av digitale sårbarheter og cyberangrep.

    Den nye enheten for cybersikkerhet er operativ fra april av, og skal samarbeide tett med akademia, næringsliv og myndigheter for å sikre at forskning omsettes til praktiske løsninger, står det i pressemeldingen fra Simula.

    Jostein Jensen skal lede den nye enheten i Simula. Det er administrerende Simula-direktør Lillian Røstad fornøyd med.
Powered by Labrador CMS