Debatt ● Erik Eriksen

Forskningsfond?

Forskning er det beste virkemiddelet for å utvikle nytt, konkurransedyktig næringsliv. Å øke bedriftenes forskningsinnsats er derfor en prioritert oppgave for enhver regjering. Å opprette et forskningsfond er neppe veien å gå.

Vi hadde et forskningsfond på 3 mrd. kr som ble nedlagt under Stoltenbergs andre regjering i 2012, skriver forfatteren. — Nedleggelsen skyldtes at Finansdepartementet ikke tillater fiffige offentlige finansieringsordninger utenfor statsbudsjettet.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Flere har i Khrono applaudert forslaget til statsrådene Aasland og Nordtun i Dagens Næringsliv 17. februar. Der sier statsrådene at «Arbeiderpartiet vil opprette et forskningsfond for å styrke forskningsinnsatsen i næringslivet, slik man har i Sverige og Danmark». Det er mulig statsrådene har dekning for dette, men i Aps forslag til program står det at partiet vil «vurdere muligheten for opprettelse av et forskningsfond» (s. 38). 

Det er langt vagere, og det er ikke urimelig å anta at når et slikt fond får en realitetsorientering av finansminister Stoltenberg, vil forslaget legges i en skuff.

Bakgrunnen er at vi hadde et forskningsfond på 3 mrd. kr som ble nedlagt under Stoltenbergs andre regjering i 2012. Nedleggelsen skyldtes at Finansdepartementet ikke tillater fiffige offentlige finansieringsordninger utenfor statsbudsjettet. Finansdepartementet balanserte derfor avkastningen fra fondet mot årlige bevilgninger over statsbudsjettet slik at sluttresultatet ble 0. Stoltenberg er neppe innstilt på å etablere en slik ordning igjen.

Det hindrer ikke rektor Christen Krogh og prorektor Tanja Storsul ved OsloMet, adm.dir. Kristen Vinje ved Nokut og styreleder Aslak Tveito ved FFI, samt førsteamanuensis Sverre A. Christensen ved BI å lansere kreative løsninger for hvordan man kan lage offentlig finansierte fondsordninger utenfor statsbudsjettet. 

Ingen av dem reflekterer over hvorfor forskningen skal få en slik særordning og ikke andre trengende samfunnsområder. 

I disse tider kunne man jo tenke seg et forsvarsfond, et miljøfond, et kunstnerfond, et fond til dekning av uforholdsmessige dyre medisiner, etc. Finansdepartementets oppgave er å ivareta statens finanser, og da er ikke løsningen å etablere fond utenfor Finansdepartementets domene der mer eller mindre tilfeldige mennesker skal forvalte statens penger.

Annerledes vil det være hvis det er næringslivet som skal finansiere fondet. Statsrådenes noe usammenhengende artikkel i DN er ikke klar på dette. Krogh og Storsul antar at fondet helt og fullt skal finansieres av næringslivet. De mener at siden staten har en stor eierandel i mange store bedrifter, kan det lages en handlingsregel for minstemål for forskningsinnsats, f.eks. 3 prosent av omsetningen. 

Men også i bedrifter med stor statlig eierandel, er det styrene som styrer. Skal staten få til dette må den altså velge styremedlemmer (og etter hvert administrerende direktører) som prioriterer forskning slik Krogh og Storsul ønsker. Det er i beste fall en langsiktig og usikker strategi.

Sverre A. Christensen (11. mars) foreslår at en stor del av utbyttet fra statlige selskaper ikke skal gå inn i statsbudsjettet, men inn i et forskningsfond. Det er bare en annen måte å utgiftsføre og inntektsføre statlige midler på utenfor Finansdepartementets kontroll. Det vil staten neppe gå med på. 

Mer naturlig kunne det være dersom forslaget var at de samme bedriftene reduserte sine utbytter og i stedet satte av penger til et forskningsfond som skulle sikre bedriftenes langsiktige overlevelse. For Equinors tilfelle ser det jo fra utsiden litt merkelig ut at selskapet vet at deres inntektsgrunnlag vil avta betydelig om 20—30 år, men selskapet ser ingen grunn til å satse tungt innenfor forskning og utvikling for om mulig å sikre et langsiktig inntektsgrunnlag. 

I stedet ser selskapet ut til å satse på at staten vil finansiere oppbygging av en lønnsom havvindteknologi, som selskapet så skal kunne høste av. Equinor, og øvrige store statlige bedrifter, styres åpenbart ikke av nasjonsbyggere for tiden.

Vinje og Tveito (12. mars) tar for gitt at næringslivet forsker for så mye som de selv mener er nødvendig og at næringslivet derfor ikke vil være positive til å bidra til et fond. De kan neppe ha merket seg at da Helge Lund var sjef i Statoil, holdt selskapet en lav forskningsprofil. Nå er han styreformann i Novo Nordisk, og skryter av at det selskapet alene forsker for like mye som norsk næringsliv til sammen. 

I Aftenposten har også Inge K. Hansen, en annen konsernsjef i Statoil, uttalt at han er skuffet over hvor lite bedriftene satser på forskning. I tillegg er det slik at bedriftsledere i land vi liker å sammenlikne oss med, satser betydelig mer på forskning enn norske næringslivsledere. Kanskje er norske næringslivsledere i for stor grad styrt av kortsiktige mål som aksjekurs, kvartalsrapporter og egne bonusordninger. 

Vi trenger næringslivsledere med langsiktige mål og ambisjoner. Det er grunn til å tro at Nicolai Tangen hadde rett da han i Aftenposten 21 januar sa at kortsiktige kvartalsrapporter overskygger behovet for langsiktig tenkning i bedriftene.

Krogh og Storsul mener i tillegg at bedrifter kan vurdere om de vil investere i forskning direkte, eller bidra inn i et felles fond. Her må man spørre hvorfor et styre skulle finne på å sende noe av bedriftens overskudd inn i et fond der bedriften mister kontrollen på bruken av pengene. Hvis jeg var eier av en bedrift med et slikt styre, ville jeg valgt et nytt.

Det finnes en enkel måte å øke næringslivets forskningsinnsats opp til 2 prosent av BNP på fra ett år til et annet. Det er bare å innføre en forskningsskatt på 2 prosent av bedriftens omsetning minus varekostnad. Det vil tilsvare 2 prosent av BNP. 

Bedriftenes skattebyrde kan reduseres ved å trekke fra egenfinansiert forskning. Skattepengene kan kanaliseres direkte inn i et bedriftsforskningsfond og ha til formål å bidra til utvikling av nytt, konkurransedyktig næringsliv.

Arbeiderpartiet har dessverre programfestet at det ikke skal øke bedriftsbeskatningen. Et slikt forslag er derfor ikke gjennomførbart med nåværende regjering. Høyre og FrP har imidlertid sagt at de kan øke bedriftsbeskatningen. Dette kunne vært en næringsvennlig måte å gjøre det på.

Powered by Labrador CMS