Forventer et nytt norsk fond inspirert av Wallen­berg og Novo Nordisk

Fredag legger regjeringen fram stortingsmeldingen om forskningssystemet. Fra før av er det klart at regjeringen ikke vil røre Forskningsrådets rolle og funksjon i vesentlig grad. 

Aktører i kunnskapssektoren forventer at etableringen av et nytt forskningsfond vil være en sentral del av pakken som legges fram. Det skal bidra til at norsk næringsliv nvesterer mer i forskning.

— Forskning er helt avgjørende for å møte samfunnets utfordringer, skape fremtidens næringsliv og utvikle velferdsstaten videre. Et nytt forskningsfond, med hovedformål å få ut mer privat finansiering av forskning — og få mer ut av pengene — er et viktig bidrag, skrev forskningsminister Sigrun Aasland i en kronikk i Dagens Næringsliv 16. februar.

forskning

Fredag kommer meldingen om forsknings­systemet

Svak innsats fra næringslivet

Det er nærmest opplest og vedtatt at Norge er ganske gode på offentlig innsats rettet mot forskning, men at det det skorter mest på, sammenlignet med land vi ønsker å være på høyde med, er forskning i næringslivet.

Et av tiltakene i Norge er Skattefunn, men her er det stadig færre prosjekter som det søkes midler til, og mange har kritisert ordningen for ikke å fungere etter hensikten.

Skattefunn er en ordning som gir næringslivet skattefradrag for forsknings- og utviklingsprosjekter, og som Forskningsrådet administrerer. 

— Det kan være grunn til å spørre seg om deler av disse pengene, gitt gjennom Skattefunn, hadde fått større samfunnseffekt inn i andre forskningsprogrammer, sa daglig leder for Forskningsinstituttenes fellesallianse (FFA), Agnes Landstad, i forkant av framlegging av statsbudsjettet for 2024.

I dag er Landstad svært usikker på om det kommer tiltak rundt Skattefunn i stortingsmeldingen. Hun sier at de er spente på meldingen, men at få signaler har kommet i hennes retning. Om innretningen på et fond som ministeren allerede har promotert tydelig, sier hun:

— Vi tenker at fondet som Aasland har antydet, er en interessant strategi for å øke næringslivets egen investering i forskning til et nivå nærmere våre naboland. Vi er spent på å høre mer om hvordan et slikt fond skal utformes. Økt forskning og innovasjon i næringslivet er viktig for å sikre fremtidens velferd og arbeidsplasser. Som Omstillingsbarometeret fra Abelia viser, er fellesnevneren for de vekstvinnende bedriftene globalt og i Norden siste tiårene at bedriftene selv investerer tungt i forskning og innovasjon, sier hun.

Landstad legger til at det blir viktig at et fond utløser bedriftenes egne investeringer i forskning, slik det har gjort i våre naboland. 

— Hvis statlige midler skal investeres i et forskningsfond for næringslivet, mener vi at en må sikre at større forskningsmidler bygger fellesgoder — at resultatene kan tas i bruk av flere. Det kan for eksempel gjøres ved at en stiller krav om — eller insentiverer — samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljø, sier Landstad.

Forskning

Vil opprette nytt forsknings­fond som skal få ut mer penger fra private

— Vi må la oss inspirere

Aasland og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun trakk i sin kronikk fram at de ser den svenske Wallenberg-stiftelsen og den danske Novo Nordisk-stiftelsen som klare forbilder for et slikt fond.

Wallenbergstiftelsen i Sverige investerer 80 prosent av utbyttet i grunnforskning. Novo Nordisk-stiftelsen i Danmark investerte mer enn ti milliarder norske kroner i forskning og utvikling i 2023. Dette er nesten det samme som Forskningsrådets budsjett.

Samtidig er de to ministrene tydelige på at Norge verken er Sverige eller Danmark og at Norge har ulik næringsstruktur og flere andre virkemidler enn det man finner i nabolandene.

— Men vi bør la oss inspirere, og derfra utvikle løsninger som passer for oss. Som en del av dette må vi vurdere både hvordan staten både kan gjøre det mer attraktivt for næringslivet å investere i forskning, og hvordan staten som eier selv kan gå foran, skrec de to.

— Det kommer et fond, men det må gi fart

Tanja Storsul, prorektor for forskning ved OsloMet, skrev nylig en kronikk sammen med rektor Christen Krogh om næringslivets ansvar for forskning.

— Hva tror du kommer i forskningsmeldingen fredag?

— Det kommer antakelig etablering av et nytt forskningsfond som skal rettes mot forskning i og i samarbeid med næringslivet i den nye meldingen, og det er bra. Så blir det viktig å se hvordan dette fondet utformes. Det bør kunne gi fart i arbeidet, blant annet ved at store statlige aktører i næringslivet kan gå foran som viktige bidragsytere inn i et slikt fond, sier Storsul.

I tillegg er hun sikker på at det kommer et ordentlig løft for digital forskningsinfrastruktur.

— Det er jo signalisert tidligere, men det er nødvendig med tanke både på tungregning og kvanteteknologi. Utfordringene er jo ytterligere aktualisert med tanke på at de internasjonale infrastrukturer vi har vært vant til stole på, da tenker jeg særlig på situasjonen i USA, kanskje ikke er til å stole på lenger, sier Storsul.

Storsul legger til at hun både håper og tror at det i meldingen også vil komme en understrekning av betydningen av kunnskap og forskning i dagens samfunn.

— Jeg håper man tydelig understreker uavhengig forsknings betydning for å fremme tillit og kunnskap. Staten selv kan bidra her med å etterspørre forskning når de skal utforme tiltak, sier Storsul.

Hun håper også det kommer gode tiltak rundt internasjonalt samarbeid.

— Vi lever i en verden som er svært urolig. Betydningen av det internasjonale åpne samarbeidet blir alt viktigere i en slik situasjon. Det regner jeg med regjeringen har tatt inn over seg i en slik melding, sier Storsul. 

forskning

Vil rydde unna usikkerhet om skatteplikt slik at flere private støtter forskning

— Staten selv må gå foran

Flere har foreslått at et fond kan bygges opp av avkastning fra statlige selskaper. Espen Solberg, tidligere forskningsleder Nifu, var kanskje blant de første. 

I januar fulgte NMBUs prorektorer Elin Kubberød og Finn A. Weltzien opp, og i forrige uke kom Kristin Vinje, direktør i Nokut, og Aslak Tveito ved Forsvarets forskningsinstitutt med tilsvarende synspunkter.

De har ikke tro på at næringslivet selv kommer til å bidra inn i et slikt find, og anbefaler at staten bidrar direkte. Vinje og Tveito skriver at staten kan sørge for at næringslivet lager et forskningsfond ved å bruke sine eierandeler i norske selskaper. Eierskapet i selskaper på Oslo Børs har en verdi på om lag 900 milliarder kroner. 

— Dersom staten oppretter et fond i form av et aksjeselskap som overtar 5 prosent av disse aksjene, og regner med en årlig avkastning på 4 prosent, kan selskapet støtte norsk forskning med 1.8 milliarder per år i veldig lang tid, legger de to til i sitt innspill.

De mener også at dette bør organiseres som et aksjeselskap og ikke en stiftelse. De trekker fram at det er fordi staten vil ha et betydelig og høyst legitimt behov for kontroll, og i det perspektivet mener vi at et statlig aksjeselskap vil være den beste måten å organisere dette på.

Debatt ● Kristin Vinje og Aslak Tveito

Staten må engasjere seg direkte i et nytt forskningsfond

Ikke kontrollert av staten 

Sverre A. Christensen, som leder et eksternfinansiert forskningsprosjekt om statlig eierskap på Handelshøyskolen BI, foreslo nylig i Khrono at man kan la store deler av statens utbytte fra de statlige selskapene gå inn på et forskningsfond.

— Min hovedidé er at for eksempel halvparten av utbyttet fra de fem-seks største selskapene går inn i et forskningsfond, og så lager man en stiftelse eller fond hvor staten ikke sitter og kontrollerer, sier han til Khrono.

— Hva er fordelen med at staten ikke kontrollerer det?

— Det er to ting. Først, med sikte på næringsutvikling og innovasjon er det en fordel med flere hoder som tenker forskjellig. Sammen med dette er det bra for brukerne at de har flere steder å søke midler, får de nei et sted, kan de få ja et annet sted. Dernest har det en liberal verdi at samfunnet har flere maktsentra knytte til i finansiering av forskning og utvikling, sier han. 

Debatt ● Christen Krogh og Tanja Storsul

Næringslivets ansvar for forskning

— Må vektlegge samarbeid

— Vi håper at man vektlegger samarbeidsforskning, samarbeid på tvers av sektorer og samarbeid mellom private og offentlige aktører. man må også vektlegge de største samfunnsutfordringene og hvordan forskning kan bidra — det handler om forsvar og samfunnssikkerhet og det handler om energi og klima og velferdstjenester, sier Agnes Landstad i FFA.

Hun forventer også at man i meldingen kommer med mer konkrete løsninger hvordan man skal håndtere forskningssamarbeid og balansegangen mellom det sivile og forsvaret, når det skal forskes på forsvar og sikkerhet.

— Det trengs en langt bedre koordinering av forskningsinnsatsen på tvers av departementer. Dette håper vi også er poengtert i meldingen sier Landstad.

Hun tar det for gitt at situasjonen rundt forskning i dagens USA også er tematisert i meldingen, og her handler det blant annet om tilgang til data og datasikkerhet.

— Universiteter og høgskoler får mindre penger og har fått beskjed om at de må hente inn mer eksterne midler. Hva tenker instituttsektoren om å få mer konkurranse derfra?

— Vi samarbeider bra i dag, og jeg håper meldingen legger til rette for et fortsatt godt samarbeid, og at roller blir tydeliggjort. Vi skal ikke gå i beina på hverandre, men utnytte våre kapasiteter og kompetanse best mulig. Det må tenkes annerledes når det gjelder hvordan man kan utnytte den samla forskningskapasiteten best mulig, sier Landstad.