sikkerhet

Forskningsrådet styrker forskning på forsvar og sikkerhet. Oppretter nytt styre 

— Det haster å komme i gang, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit. 

Forskningsrådet skal samle forsvars-, sikkerhets- og beredskapsforskningi et eget porteføljestyre. Bildet viser et fjernstyrt kjøretøy utviklet av Forsvarets forskningsinstitutt som ble vist frem under vinterøvelsen Cold Response 2022
Publisert

Forskningsrådet vil opprette et eget porteføljestyre for forsvar, sikkerhet og beredskap for å styrke forskningen på dette området, skjerme sensitiv kunnskap og koble sivile forskere tettere på denne forskningen.

Bakteppet er at vi lever i en tid med økende sikkerhetstrusler.

FAKTA

Porteføljestyrene

  • Forskningsrådet har 11 porteføljestyrer som har ansvaret for å følge med på trender og status innenfor sine porteføljeområder. De har også ansvaret for utviklingen av sin portefølje. De skal gi faglige råd til Forskningsrådets styre og administrasjon og bidra til å iverksette forsknings- og innovasjonspolitikken innenfor sine ansvarsområder.
  • Med de midlene de har til disposisjon, skal porteføljestyrene utlyse og investere i de beste prosjektene innenfor sitt porteføljeområde. De skal også bidra til internasjonalisering i sin portefølje, blant annet gjennom å delta i internasjonale utlysninger og mobilisere til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.
  • Porteføljestyrene har vanligvis ti til tolv medlemmer som blir oppnevnt for fire år av gangen.
  • Medlemmene representerer ikke institusjonene de jobber ved.
  • De 11 porteføljestyrene er: Forskingssystemet, Banebrytende forskning, Demokrati og global utvikling, Energi og transport, Helse, Innovasjon, Klima og miljø, Mat og bioressurser, Muliggjørende teknologier, Samisk samfunn og kultur og Velferd og utdanning.
  • Kilde: Forskningsrådet 

Det er 11 såkalte porteføljestyrer i Forskningsrådet, blant annet for helse, for velferd og utdanning og for banebrytende forskning. Styrene har blant som oppgave å dele ut forskningsmidler.

Nå jobber Forskningsrådet med å opprette et 12. porteføljestyre. Dette er et porteføljestyre for forsvar, sikkerhet og beredskap.

Truslene øker

Å opprette en slik portefølje var også en av hovedanbefalingene i en rapport Forskningsrådet, Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet la fram før sommeren i fjor, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. 

Begrunnelsen var blant annet at Norge trenger mer forskning på forsvar og sikkerhet, og sivile forskere bør jobbe tettere med dette, særlig fordi truslene øker. 

Et eget porteføljestyre vil gi bedre kontroll over forskningen, sikre at pengene brukes der de trengs mest, og sørge for at sensitiv informasjon blir godt håndtert.

Styret i Forskningsrådet har støttet anbefalingene i rapporten og ba i september i fjor administrasjonen jobbe videre med dem.

Må ta beslutninger «ganske raskt»

På torsdagen får Forskningsrådets styre en oppdatering. I sakspapirene gir administrerende direktør Mari Sundli Tveit uttrykk for det begynner å haste med å ta de nødvendige beslutningene.

Hun viser blant annet til en rapport som sier at europeisk forsvarsindustri er en viktig driver for økt konkurransekraft, og at behovet for investeringer forskning og utvikling i denne næringen øker.

Det vil også ta en del tid å få det praktiske på plass, blant annet hvis styremedlemmene må sikkerhetsklareres.

«Dersom Styret vil at en ny portefølje skal kunne være operativ fra 2026, bør Styret treffe nødvendige beslutninger ganske raskt», står det.

Rapporten anbefalte at medlemmene av det nye porteføljestyret må sikkerhetsklareres, samt at noen av styremedlemmene nomineres av departementer med særskilt ansvar for Norges nasjonale sikkerhet og som bidrar finansielt til den nye porteføljen.

Den anbefalte samtidig at utlysninger og tildelinger skal være ugraderte. Men forskning som kan vise seg å ha stort militært potensial, kan eventuelt inviteres inn til gradert forskning i samarbeid med forsvarssektoren og allierte.

Forskningsrådets styre vil få en sak med forslag til vedtak om opprettelse av ny portefølje på styremøtet i april.

Flere praktiske og prinsipielle spørsmål må avklares før det:

  • Den nye porteføljen innebærer at Forskningsrådet håndterer skjermingsverdig og gradert informasjon. Administrasjonen jobber nå med å lage egne retningslinjer for søknadsbehandling, ekspertvurdering og prosjektoppfølging av «hemmelig» forskning.
  • I tillegg må forholdet mellom et sikkerhetsklarert porteføljestyre og Forskningsrådets styre avklares.
  • Det må også avgrenses hvilken forskning som skal ligge under porteføljen.

Følger ikke med penger

Kvinne i rød blazer
Mari Sundli Tveit

Forskningsrådet har hatt møter med forskningsinstitusjonene den siste tiden.

— Vi opplever at det er bred støtte for å etablere en ny portefølje, og utviklingen vi har sett siden rapporten ble lagt fram i fjor, har ytterligere styrket argumentasjonen rundt behovet for mer og bedre kunnskap for forsvar og sikkerhet, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit.

 — Den geopolitiske situasjonen gjør at nasjonal sikkerhet og forsvarsevne må integreres i forskningssystemet. Forskningsmiljøene fra universitetene og høyskolene, instituttsektoren og næringslivet har mye å bidra med når det gjelder forskning på dette området. Det tar alltid noe tid å utvikle en portefølje, og derfor haster det å komme i gang, fortsetter hun. 

I møtene med forskningsinstitusjonene var det flere som mente det bør komme friske midler til den nye porteføljen. Flere argumenterte også for at porteføljen bør dekke mer enn teknologisk forskning, og at den ikke bør føre til mer lukking av forskningen enn strengt nødvendig.

Kunnskapsdepartementet har ikke signalisert at det kommer friske midler til dette. Forskningsrådet bemerker imidlertid at Forsvarsdepartementet i statsbudsjettet for 2025 har økt sin støtte til forskning betydelig og også signalisert en økning i årene framover.

Powered by Labrador CMS