Studenter i forskning: En nøkkel til raskere bruk av kunnskap

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Et sentralt problem som Kunnskapsdepartementets utkast til melding om forskningssystemet peker på, er at kunnskap som produseres ofte ikke tas i bruk, eller i beste fall først etter lang tid. Samtidig vet vi at norsk arbeidsliv i årene fremover vil stå i omstilling, og derfor i behov av ny kunnskap og innovasjonskraft for å utvikle seg og skape verdi. 

Likevel ser vi at dette ikke alltid skjer raskt nok, og at det i noen tilfeller kan være vanskelig å endre etablerte praksiser og tankesett. I denne sammenhengen vil vi peke på en åpenbart uutnyttet ressurs: studentene. 

Studentinvolvering i forskning kan spille en avgjørende rolle for å sikre at ny kunnskap tas i bruk raskere og mer effektivt i samfunns- og arbeidsliv. 

Debatt ● Ingeli Engebretsen Mortensen og Finn A. Weltzien

Slipp studentene til i forskningen

Vanligvis ser vi for oss at studentene tar med seg ny kunnskap og anvender den i arbeidslivet, men i praksis kan det være mer utfordrende. Noen nyutdannede møter holdninger som: «Ikke gjør som dere har lært på høyskolen, slik gjør vi det her». Dette er forståelig — etablerte arbeidsmåter har ofte vist seg å fungere godt over tid, og det kan være krevende å endre praksis. 

Samtidig risikerer vi å gå glipp av viktig kunnskap og nye løsninger dersom vi ikke er åpne for å lære av dem som kommer inn med fersk innsikt. Hvis vi i større grad legger til rette for at studentene får bidra med sin kompetanse tidlig, kan vi sammen styrke innovasjonsevnen i arbeidslivet og sikre at ny kunnskap kommer til nytte — til beste for både virksomhetene, studentene og samfunnet som helhet.

Ved å inkludere studenter i forskningsprosjekter, kan vi skape en bro mellom forskning og praksisfelt. Når studenter sammen med arbeidslivets interessenter deltar aktivt i forskningsprosjekter med forskere, kan studentene fungere som brobyggere mellom kunnskapsproduksjon i høyere utdanning og kunnskapsutøvelsen i arbeidslivet. Slik kan studentene fungere som katalysatorer ved å sørge for at forskningsresultater blir implementert i praksis. 

Undersøkelse

De yngste studentene leser minst pensum

Dessverre er ikke insentivene til stede for å bruke denne «uutnyttede» ressursen i systemene rundt studentene. Av den grunn bør den kommende systemmeldingen fra KD inkludere konkrete tiltak, som f.eks. klare retningslinjer og støtteordninger. 

UH-institusjonene på sin side bør gi studentene god opplæring i forskningsmetodikk, personvern og forskningsetikk. Det vil sikre at studentene er forberedt på å delta i forskningsprosjekter uten å kompromittere personvern eller etiske og metodiske standarder.

Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) har vi satt studentinvolvering i forskning på dagsorden. Vi har arrangert seminar der studenter og forskere har vist frem lovende samarbeidsprosjekter der studenter har deltatt aktivt i ansattes forskning. Vi har også etablert en arbeidsgruppe som vil utforske mulige insentiver for økt studentinvolvering i forskning.

Et eksempel er prosjektet «Kardiovaskulær reaktivitet til fysisk stress: strategier og mekanismer (REACT)» ved Høgskulen på Vestlandet. I dette prosjektet undersøkes kroppens reaksjoner på kortvarig fysisk aktivitet. Det spesielle med prosjektet er at studentene jobber tett sammen med forskere og ansatte i praksisfeltet. Dette nære samarbeidet gir studentene praktisk erfaring i datainnsamling og analyse. Samtidig lærer de å anvende den nyervervede kunnskapen i reelle situasjoner. 

Slik bidrar prosjektet til at studentene raskere tar i bruk ny kunnskap og fungerer som brobyggere mellom studiene og praksisfeltet. Deltakelsen i forskningen gir også studentene en tydeligere forståelse av forskningens relevans i både læringssituasjoner og fremtidige jobber.

Debatt ● Kristin Bech

Når forskning går ut over studentene

Som høgskole møter vi flere utfordringer når vi forsøker å integrere studentenes deltakelse i forskningsprosjekter. Her er noen av de utfordringene vi arbeider med å finne løsninger på:

1. Personvern og forskningsetikk

Forskning innebærer håndtering av sensitiv informasjon, og HVL og andre UH-institusjoner har derfor strenge krav som kan gjøre det utfordrende for studenter å få tilgang til forskningsdata på en sikker måte, selv under veiledning av erfarne forskere. Det er derfor viktig å finne balansen mellom overholdelse av forskningsetiske normer og personvern og samtidig sikre læring.

2. Strukturelle forhold

Tradisjonelle undervisningsformer gjør det utfordrende å integrere forskningsaktiviteter i studiehverdagen. Det trengs et tettere og bedre samarbeid mellom akademia og praksisfeltet for å sikre at studenter kan delta i relevante forskningsprosjekter. Det vil fordre tydeligere satsing på samskapingsmetodikker og tilrettelegging for at studenter kan delta i forskning uten å hemme studieprogresjonen. Med ulike typer chatboter vil nye vurderingsformer tvinge seg frem, og følgelig kan praktisk forskningsarbeid bli en naturlig del av vurdering for læring.

Innstegsstillinger

Fikk bli med i prøve­ordning for unge forskere og ble professor etter fire år

3. Kultur for studentinvolvering

Forskning blir gjerne sett på som noe kun erfarne akademikere kan drive med, da kvalitet i forskning er avgjørende for at forskningsresultater skal ha troverdighet og få gjennomslag. Av den grunn er tett oppfølging og veiledning nødvendig, slik at studentene utvikler ferdigheter og kunnskap som er nødvendige for å produsere pålitelig forskning. Satsing på studentinvolvering i forskning vil også kreve en tydeliggjøring av de ulike rollene og ansvarsområder i hele forskningsprosessen. For å bygge en sterk kultur for studentinvolvering i forskning, vil det kreve en målrettet satsing fra UH-sektoren.

Studentmedvirkning i forskning er ikke bare et pedagogisk virkemiddel for å fremme læring hos studentene, men det er også en strategi for å sikre at forskningsbasert kunnskap raskere kommer til nytte i samfunnet. Skal vi skape et samarbeidende og kunnskapsbasert samfunn, vil det være en styrke om studentene er en naturlig del av forskningslandskapet. 

Studentene er fremtidens forskere og innovatører. Ved å involvere studenter aktivt i forskning vil forskningsbasert kunnskap raskere kunne tas i bruk. La oss derfor sørge for at studentperspektivet blir en integrert del av forskningsarbeidet, og den bebudete meldingen om forskningssystemet.

PRAKSIS

Studenter har praksis under ski-VM: — Det blir jo ikke bedre enn dette

Innlegget er skrevet av:

Christine Øye, prorektor for forskning ved Høgskulen på Vestlandet 

Anne-Grethe Naustdal, prorektor for utdanning ved Høgskulen på Vestlandet 

Geir Kåre Resaland, prorektor for regional utvikling ved Høgskulen på Vestlandet 

Andrea Grutle, studenttingsleder ved Høgskulen på Vestlandet

 Mattis Munkvold Rovik, forskningsansvarlig ved studenttinget på Vestlandet