Debatt ● guro lind
Styrk finansieringsutvalget
Hvis målet er en mer bærekraftig og framtidsrettet finansieringsordning for forskning og høyere utdanning, må alle berørte parter sitte ved bordet når ordningen utformes.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Regjeringen satte i september i høst ned et utvalg som skal gjøre en fullstendig gjennomgang av hvordan høyere utdanning og forskning er finansiert i Norge. Utvalget ledes av Siri Hatlen og skal levere sin rapport innen 15. mars 2022.
I ettertid har flere reagert på utvalgets mandat og sammensetning. Tre Nifu-forskere «finner det bemerkelsesverdig at et finansieringsutvalg ikke skal se på helheten i forsknings- og utdanningssystemet når dette har blitt etterlyst gjentatte ganger».
Universitetene i Oslo og i Bergen har bedt den nye regjeringen legge ned Hatlen-utvalget, og opprette et nytt der også UiO og UiB er representert. Selv har vi bedt en ny regjering sørge for at fagorganisasjonene blir representert i utvalget.
Det er i en rekke sammenhenger pekt på virkninger av den forrige justeringen for institusjoner utenfor universitets- og høyskolesektoren, knyttet til blant annet BOA-indikatoren og resultatbasert uttelling for eksterne midler. Det er gode argumenter for at et utvalg gis tid og mandat til å se mer helhetlig på forskningsfinansieringen enn dagens mandat tilsier.
Hvordan forskning og høyere utdanning finansieres er et av de viktigste spørsmålene i forskningspolitikken, og av avgjørende betydning for både forskningsinstitusjonene og oss forskere. At finansieringsordningene har stor legitimitet, er svært viktig. Derfor er det så problematisk at store deler av forskningssektoren synes både utvalgets mandat og sammensetning er mangelfull.
Når sektoren nå skal ta fatt på denne store, viktige jobben, må målet være å komme opp med en løsning som har høy legitimitet og er bærekraftig i mange år fremover. Skal et utvalg lykkes med dette, må alle berørte parter ha plass rundt bordet når ordningene diskuteres.
Vårt klare råd til nyutnevnt forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe er derfor: Utvid mandatet så utvalget får sett på hele bredden av finansieringen, og gi utvalget tid til å gjøre en grundig jobb. Utvid og styrk sammensetningen så ingen tunge aktører blir stående på utsiden.
Det betyr at både høyskoler og universiteter (gamle og nye) må sitte ved bordet, sammen med andre sentrale aktører i forskningssektoren. Det samme må gjelde Forskerforbundet, som er landets største fag- og interesseorganisasjon for ansatte innen forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling. De ansattes erfaringer vil styrke utvalget og bidra til bedre løsninger.
Les også:
Les flere debattinnlegg på Khronos debattside
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm