Debatt ● borlaug, elken og solberg
Finansieringsutvalget trenger nytt mandat og bredere sammensetning
— Vi finner det bemerkelsesverdig at et finansieringsutvalg ikke skal se på helheten i forsknings- og utdanningssystemet når dette har blitt etterlyst gjentatte ganger.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Igjen er det satt ned et utvalg som skal vurdere finansieringen av universiteter og høyskoler. Igjen ses ikke finansieringen i sammenheng med resten av kunnskapssektoren.
Det har kommet kritikk mot det nye utvalget som skal se på finansieringen av norske universiteter og høgskoler. Flere av de største universitetene føler seg underrepresentert i utvalget og mandatet, og ønsker en gjenoppnevning. Hvis man først skal åpne den døra, er det helt andre perspektiver som bør inn.
Vi har flere forskningsinstitusjoner i Norge, ikke bare universiteter og høyskoler. Forskningsinstitutter og helseforetak utfører til sammen nesten like mye forskning. Vi har også andre utdanningsinstitusjoner – fagskolene – som tilbyr kortere og arbeidslivsrelevante utdanninger, og som i økende grad er leverandører av bachelorutdanning, blant annet gjennom Høyskolen for yrkesfag.
Mandatet til det nedsatte finansieringsutvalget viser at regjeringen nok en gang har tunnelsyn på universiteter og høyskoler når de skal vurdere finansiering av forsknings- og utdanningssystemet. Riktignok står det i mandatet at utvalget skal «ta hensyn til regjeringens overordnede forskningspolitikk og politikken overfor andre relevante sektorer».
Utover dette er det lite som tyder på at slike hensyn skal tas. Utvalget skal se på hvordan “alle former for finansiering” fungerer, herunder også midler fra Norges forskningsråd. Med et snevert syn betyr det da kun midler som går til universitets- og høgskolesektoren.
Vi finner det bemerkelsesverdig at et finansieringsutvalg ikke skal se på helheten i forsknings- og utdanningssystemet når dette har blitt etterlyst gjentatte ganger, senest i regjeringens egen Strategi for helhetlig instituttpolitikk fra 2020. Her står det:
«Når forskningspolitikken for én av de forskningsutførende sektorene utvikles, må vi også se på de øvrige delene av forskningssystemet. Nye tiltak i politikken skal ikke bli til hinder for samarbeid på tvers av sektorene».
Utvalgets mandat tyder på at dette er glemt allerede. Det er uheldig. Erfaringen har vist at all endring i finansieringen av universiteter og høyskoler vil ha konsekvenser for samlet ressursbruk og for samarbeid og konkurranse i systemet som helhet.
Et utvalg som kun ser på finansieringssystemet til universiteter og høyskoler, risikerer å ende opp med finjustering av det bestående systemet, slik som etter 2015 utvalget (Hægeland-utvalget 2015). Er det ikke på tide å tenke litt større?
Utvalget bør isteden ta tak i de store og mer systemiske spørsmålene og se på forsknings- og utdanningssystemet samlet. Hvis et utvalg velger å justere en komponent i det resultatbaserte finansieringssystemet for universitets- og høgskolesektoren vil det ha konsekvenser for andre aktører i det samme systemet.
Med andre ord bør et utvalg som skal se på finansieringen av forskning og utdanning ha et bredere mandat og være sammensatt av representanter fra flere sektorer.
