utvalgskrangel
Strid om finansiering: Ber ny regjering opprette nytt utvalg
Universitetet i Oslo og i Bergen ber den nye regjeringen legge ned Hatlen-utvalget som skal se på finansiering av høyere utdanning, og opprette et nytt der også UiO og UiB er representert.
Publisert
Det jobbes hardt i kulissene for å få lagt ned det nyoppnevnte finansieringsutvalget ledet av tidligere styreleder ved NMBU, Siri Hatlen, og erstatte det med et nytt. Utvalget har sitt første møte i dag, mandag 20.september.
Flere Khrono har snakket med er forbannet og bekymret over at det nylig oppnevnte utvalget som skal vurdere finansieringsordningen, arbeidsrelevans og etter- og videreutdanning ved universiteter og høgskoler ikke har noen medlemmer med fra de gamle klassiske breddeuniversitetene.
Verken Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) eller NTNU er representert.
Det er særlig UiO og UiB som reagerer, både på sammensetningen av utvalget og på mandatet.
- Les også: Mandatet og oppnevningen
Ber om nytt utvalg
Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) er klar i sin kritikk:
— Vi ønsker et bredere sammensatt utvalg. Utvalget som er nedsatt har en skjev sammensetning, og representerer ikke de forskningsintensive breddeuniversitetene på en god måte, sier Hagen, til Khrono.
— Hva er din anbefalingen til en ny regjering?
— Det er at de nedsetter et nytt utvalg som har en bredere sammensetning. Alternativ at det nedsatte utvalget blir supplert, også med medlemmer som representerer de universitetene som er tunge på forskning og disiplinfag på en god måte, legger Hagen til.
— UiTs rektor gjennom åtte år, Anne Husebekk, sitter i utvalget?
— Husebekk er dyktig og kommer til å gjøre en utmerket jobb i utvalget, men det vi er opptatt av er at universiteter med sterk internasjonal forskningsprofil og disiplinfag i bredden også bør representeres, understreker Hagen.
Lang strid og «akademisk apartheid»
Finansiering av universiteter og høgskoler, måleindikatorer og fordeling av penger mellom de gamle og de nye universitetene har vært en kime til konflikt og misnøye over flere år.
Tidligere styreleder ved det som nå er Universitetet i Sørøst-Norge sa under forrige store finansieringsdebatt at finansieringssystemet og forskjellsbehandlingene mellom høgskoler og universitet, nå de nye og de gamle universitetene, er «akademisk apartheid» .
Også i 2015 var det åpen og synlig strid og uenighet mellom de nye og de gamle om finansiering, blant annet i en åpen høring i Stortinget.
- Les også: Finanssplid for åpen scene
I 2015 var det høgskolene og de påtroppende universitetene som klaget på utvalgssammensetning, nå i 2021 er det de to eldste.
Strid rundt arbeidsrelevans
Dagens omstridte finansieringsutvalg ble oppnevnt av den avtroppende solbergregjeringen få dager før årets stortingsvalg.
Mandatet deres er å se på blant annet arbeidsrelevans og etter- og videreutdanning med utgangspunkt i stortingsvedtaket fra mai i fjor der en overraskende allianse mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet utgjorde flertallet med krav om en ny finansieringsmodell av høyere utdanning.
Reaksjonene på stortingsvedtaket den gangen lot ikke vente på seg, og rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, var raskt ute på Twitter og kalte Sp, Ap og Frps forslag for «direkte sjokkerende».
Og skal vi tro reaksjonene hos de to klassiske breddeuniversitetene UiO og UiB nå, så er ikke sammensetningen av det ferske finansieringsutvalget mindre sjokkerende for dem.
— Mange er skikkelig forbannet, sier en av kildene Khrono har snakket med. Kritikerne mener at utvalget verken er et ekspertutvalg eller et partssammensatt utvalg.
Stensaker: — Svært uheldig
— At verken Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen eller NTNU er representert i utvalget er svært uheldig fordi vi representerer en ikke ubetydelig andel av norsk høyere utdanning, sier prorektor for utdanning ved UiO, Bjørn Stensaker.
Han satt selv i det forrige finansieringsutvalget som var ledet av Torbjørn Hægeland, og som til stor skuffelse for de nye og yngre universitetene, samt høgskolene, den gangen i 2015 leverte en rapport som ikke kom disse i møte.
Det er en tilsvarende manøver det jobbes for nå. At Støre-regjeringen skal oppløse Hatlen-utvalget og opprette et nytt utvalg som er bredere sammensatt og med en mer utvidet mandat.
Stridens kjerne
— Vi mener det er viktig med et mandat og et utvalg som er tilpasset hele bredden i universitetssektoren, og også tar hensyn til de gamle breddeuniversitetene som bare har én campus, sier prorektor Bjørn Stensaker ved UiO.
Og nå, som den gang i 2013, dreier uenighetene mellom de gamle og de nye om innholdet i den såkalte «svarte boksen» i finansieringssystemet.
Direktør ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet) Ann Elisabeth Wedø, mente den gangen at basisfinansieringen i dagens ordning består av en «blackbox» - det vil si at ingen vet sikkert hva slags kriterier som ligger til grunn for tildeling av midlene til universitetene.
Hun mente at resultatene fra år 2000 fremdeles gjaldt for utregningene og at det gjorde at de institusjonene som leverte godt for 20 år siden fremdeles blir belønnet, mens de som har levert gode resultat de siste 19 åra, fremdeles blir straffet.
Da Hægelandutvalget leverte sin rapport i januar 2015 hadde de ikke åpnet «den svarte boksen» og skuffelsen blant de yngste universitetene samt høgskolene den gangen var stor.
— Kan gå utover autonomien
— Vi ved UiO mener jo at det ikke finnes noen «svart boks», sier Stensaker, og han mener at dagens finansieringssystem er relativt enkelt med basistildeling som en pengesekk og en resultatdel som utgangspunkt for tildelingen av penger. Resultatdelen er basert på studiepoeng og antall uteksaminerte kandidater.
— Dagens modell har få indikatorer. Dersom man skal dekomponere «den svarte boksen» kan det åpne opp for innføring av flere indikatorer, noe som igjen kan føre til en større detaljstyring av universitets- og høgskolesektoren. Dette kan videre gå ut over autonomien til universitetene, sier Stensaker.
— Men tidligere rektor ved Universitetet i Tromsø, Anne Husebekk, sitter i Hatlen-utvalget, stoler dere ikke på at hun kan snakke breddeuniversitetenes sak?
— Hun vil sikkert kunne gjøre en fin jobb, men det blir likevel viktig for oss ved UiO å spille inn våre synspunkter til utvalget, sier Stensaker.
— Ønsker dere at den nye regjeringen skal oppnevne et nytt utvalg og legge ned utvalget som Asheim satte ned nylig?
— Gitt at man nå får en ny regjering, og at det ventelig vil være endringer knyttet til politikken for høyere utdanning er det vel ikke unaturlig at mandatet til utvalget endres. Det var jo tross alt den utgående regjeringen som utformet mandatet, sier Stensaker.
Husebekk kjent med kritikken
Anne Husebekk er et av utvalgets medlemmer. Hun har vært rektor ved UiT Norges arktiske universitet i åtte år, og har ledet Universitets- og høgskolerådet (UHR), blant annet. Nå er hun rådgiver for UiTs rektorat.
Husebekk er kjent med at det er stor uro blant breddeuniversitetene knyttet til sammensetning av utvalget.
— Jeg har ledet et slikt universitet i åtte år og kjenner til breddeuniversitetenes behov. I tillegg til at vi også må påregne at Kunnskapsdepartementet skal ha en bred høring på rapporten i etterkant, vil jo utvalget også ha kontakt med mange interessenter underveis i sitt arbeid, understreker Husebekk.
— Mener UiT og du veldig avvikende ting fra det UiO og UiB mener når det gjelder finansieringsordningen, arbeidsrelevans og etter- og videreutdanning?
— Jeg har ikke oppfattet at det er noen interessemotsetninger mellom oss her, eller at det har vært ytret noen alvorlige bekymringer rundt disse temaene oss i mellom, sier Husebekk, men legger til:
— Breddeuniversitetene har et spesielt ansvar for grunnforskningen, og det er et viktig perspektiv jeg også har med meg inn i utvalgsarbeidet.
UiT var tidligere et mer klassisk breddeuniversitet, men etter at universitetet de siste årene, slik også NTNU har gjort, har fusjonert inn en rekke høgskoler med stor andel profesjonsfag som lærer- og sykepleieutdanninger f.eks,er det ikke alle som ser på UiT og NTNU som klassiske breddeuniversiteter lenger.
Åpne for at verden endrer seg
Husebekk sier også at det jo har vært litt reaksjoner på at man skulle sette ned et nytt utvalg nå så kort tid etter at det Hægelandutvalget la fram sin rapport.
— Samtidig er det en rekke sentrale utfordringer sektoren står overfor, og vi må være åpne for at verden endrer seg og at våre systemer og rutiner må vurderes fra tid til annen.
— Bekymringen vår er at det kan komme forslag om uheldige omfordelinger. Alle institusjonene vil være bekymret for at dette skal ramme dem. Det hadde jo vært enklere hvis man hele tiden kunne få friske midler inn i systemet.
Husebekk forteller at utvalgets kal ha sitt første møte på mandag, i digitale former. Utvalget skal levere sin rapport senest i mars 2022.
— Vi har kort tid på oss, og skal dekke et kjempestort område så arbeidet blir nok ganske hektisk, sier Husebekk.
Isaksen la ned Duckert-utvalget
Det var også bråk i forkant av oppnevningen av det forrige finansieringsutvalget, det såkalte Hægeland-utvalget.
Da hadde den avtroppende rødgrønne regjeringen med kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) i spissen rett før de gikk av i 2013, nedsatte et finansieringsutvalg ledet av UiO-professor Fanny Duckert.
Det utvalget skulle blant annet se på om høyskoler og universitet bør gis mer eller mindre frihet til å disponere egne midler, eller om midler i større grad bør øremerkes til spesielle formål. De skulle også ta stilling til hvorvidt universitet og høyskoler skulle likestilles når det gjelder finansiering.
Den gangen reagerte særlig de daværende høgskolene og de nye universitetene både på sammensetningen og mandatet til Duckert-utvalget. Og da Torbjørn Røe Isaksen (H) og hans statssekretær Bjørn Haugstad (H) inntok Kunnskapsdepartementet etter regjeringsskiftet tok de kritikken til følge og la ned Duckert-utvalget og opprettet etter hvert et nytt finansieringsutvalg ledet av Hægeland.
En som er god på kommunikasjon
Duckert sa til Aftenposten den gangen at hun var overrasket over nedleggelsen, men at hun hadde forståelse for den nye regjeringens argumenter.
Til Khrono i dag, sier Duckert at hun er kjent med at det nå er en tilsvarende situasjon med det nyoppnevnte Hatlen-utvalget.
— Jeg ble den gang, i 2013, overrasket over i det hele tatt å bli spurt om å lede et finansieringsutvalg. Jeg er psykolog og kan ingenting om økonomi. Men argumentet fra departementet den gangen var at det var så stor uenighet om disse spørsmålene at man trengte en som var god på kommunikasjon som leder av utvalget, sier professor emerita Fanny Duckert.
