Studiebarometeret: Tid for nysgjerrighet, ikke hastetiltak

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Studiebarometeret bør ikke brukes som en ferdig fasit på hvordan studentene våre har det. Men det kan være en indikator på hvor vi bør grave videre og finne flere informasjonskilder. 

Hvis studentene ikke er fornøyde, og særlig hvis det er overraskende for oss, bør vi stille spørsmål. Hva har andre studentundersøkelser vist? Tyder emneevalueringene på at det er visse emner hvor studentene over tid ser ut til å være misfornøyde, og har vi gjort noe med det? 

Debatt ● Kenth-Arne Hansson

Studiebarometeret er et dårlig kompass

Små endringer fra ett år til et annet, som at tallene går fra 3,6 til 3,8, er lite interessante å bruke tid på. Vi har sjelden dekning for å si noe sikkert om hva de skyldes, og små endringer er lite interessante og sjelden signifikante (selv om det også skal bemerkes at fagdebatten for tiden heller mot at betydningen av signifikans har vært overdrevet).

Et mer interessant spørsmål er om vi selv ser noen grunn til at tallene er som de er. Når vi hører forklaringer på hvorfor studentene er misfornøyde, er det viktig å vurdere kritisk om det er hold i de forklaringene som settes frem. Enkle forklaringer, som at akkurat dette er en spesielt dårlig årgang studenter på grunn av ytre årsaker som korona eller jobbing utenfor studiene, holder ofte ikke vann når man sjekker det mot empirien. 

I stedet for å ta enkle forklaringer for god fisk, bør vi være ekte nysgjerrige på hvordan studentene har det. 

studiebarometeret

De mest fornøyde universitets­studentene finner du i Ås

En interessant øvelse er å invitere studentene på et møte og love at akkurat denne timen skal vi bare lytte på deres egen opplevelser av studiet, ikke forsvare og motargumentere. Hva sier studentene hvis de får lov til å snakke fritt?

Når vi skal utforme tiltak, er det lite interessant å bruke Studiebarometeret til å single ut enkeltprogram som gjør det dårlig akkurat i år og sette inn hastetiltak i februar når medieoppslagene kommer. Svært få av problemene som studentene og programmene våre har kan løses med forenklede diskusjoner og lite gjennomtenkte hastetiltak.

Det viktige er at vi tar tak i de emnene og programmene hvor vi har flere indikasjoner over tid på at det er grunn til bekymring. Hva gjør vi da? Informasjonen vi får fra Studiebarometeret kan være en indikasjon på hva vi bør være oppmerksomme på i saker vi jobber med i hverdagen hele året. 

studiebarometeret

Har aldri brukt mindre tid på å studera

Hvis læringsmiljøet ser ut til å fungere mindre godt, bør vi ha det i bakhodet neste gang en studentforening kommer for å spørre om støtte til pizzakveld. Når vi diskuterer hvordan vi skal bygge om campus, bør vi huske på betydningen av å tilrettelegge for at studentene kan henge der også utenom undervisningen for å skape et læringsmiljø. Hvis studentene ikke er fornøyde med informasjonen, må vi faktisk gjøre noe annerledes, blant annet på nettsidene. 

Og kanskje aller viktigst: Hver gang vi ansetter en ny underviser, kommer det til å gi avtrykk på hundrevis av studenter i mange år fremover.

Misfornøyde studenter preges ofte av hvordan de har blitt møtt. Studenter som opplever å bli tatt på alvor og få svar når de henvender seg til undervisere og studieadministrasjon, kommer også til å være mer fornøyde.

Debatt ● Anette Yttereng

Feilkalibrert studiebarometer

Svarprosenter tar opp mye plass i diskusjonen av Studiebarometeret. Når det blir for få studenter på en utdanning til at det blir meningsfylt å analysere, mister undersøkelsen sin funksjon. Men forskningen på svarprosent viser at dette er langt mindre viktig enn mange tror. 

Overraskende nok tyder empirien på at de som svarer ofte ikke er så ulike de som ikke svarer. Dette er for eksempel godt belagt i en ny norsk undersøkelse hvor forskerne bruker informasjon om de samme personene målt i spørreundersøkelser og registerdata, og finner at seleksjon har relativt liten betydning sammenlignet med andre feilkilder. 

Debatt ● Magnus Strand Hauge

Studiebarometeret og arbeidslivsrelevans. Svar til Yttereng

Det er mange grunner til å stille spørsmål ved validitet og reliabilitet i spørreundersøkelser, men å redusere det til et spørsmål om svarprosent er for enkelt.

Når vi diskuterer Studiebarometeret finnes det grøfter på hver side. Studiebarometeret bør ikke brukes som fasit eller grunnlag for lite gjennomtenkte hastetiltak. Men å blankt avfeie resultatene uten å være nysgjerrig på hva de sammen med andre kilder kan si om studentene våre, blir også for enkelt. 

Nysgjerrighet er et godt sted å starte hvis vi lurer på hvordan studentene våre egentlig har det.

Debatt ● Johannes L. Hatfield

Et kvalitetssystem på overtid