Studiebarometeret og arbeidslivs­relevans

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi takker for et fint innlegg som på en god måte illustrerer noen av utfordringene med å lage en nasjonal studentundersøkelse. I og med at undersøkelsen skal dekke alle gradsutdanninger i alle fag på alle universitetene og høyskolene i Norge, så legges det en del føringer for hva man kan stille spørsmål om og hvordan spørsmålene kan stilles. 

En nasjonal undersøkelse kan ikke skreddersys til alle typer utdanninger eller fag. Dette medfører at spørsmålene ikke blir fagspesifikke, og de vil dermed ha ulik nytteverdi i ulike typer utdanninger. 

Debatt ● Anette Yttereng

Feilkalibrert studiebarometer

Dette gjelder nok spørsmålene om studieprogrammenes tilknytning til arbeidsliv mer enn andre spørsmål, fordi det er svært ulikt hvordan man i ulike studier og i ulike fag forholder seg til arbeidslivet. Noen utdanninger er tett koblet på arbeidslivet gjennom praksis og annet tett samarbeid slik som tilfellet er i yrkesfaglærer­utdanningene, andre forholder seg nesten ikke til arbeidslivet i det hele tatt.

Spørsmålene i undersøkelsen «treffer» altså i varierende grad de ulike utdanningene. Derfor bør alle som bruker resultatene på programnivå, sammenligne lignende programmer. Dette er også velkjent i sektoren.

Da Nokut først utformet spørsmål om arbeidslivet, handlet spørsmålene om hva studentene tenkte om studieprogrammenes arbeidslivsrelevans. En sentral innvending mot disse spørsmålene var at mange av studentene ikke hadde god nok erfaring og kunnskap om arbeidslivet til å kunne besvare dem. I tillegg dekkes denne dimensjonen bedre gjennom kandidatundersøkelser.

studiebarometeret

De mest fornøyde universitets­studentene finner du i Ås

Nokut igangsatte derfor et arbeid hvor nye spørsmål ble utarbeidet og testet kvantitativt på et stort antall studenter og kvalitativt på noen mindre grupper av studenter. Resultatet av dette arbeidet førte til de spørsmålene som er der i dag. Tre av spørsmålene dreier seg om informasjon studentene får om arbeidslivet, og om hvordan kompetansen de får kan brukes i arbeidslivet. I tillegg er det to spørsmål om kontakt med arbeidslivet i studieprogrammet. 

Tanken har vært å spørre om forhold som institusjonen har mulighet å gjøre noe med og som det kan være mulig å svare på uavhengig av hva slags utdanning man tar.

Artikkelforfatteren peker på noen utfordringer med disse spørsmålene som vi til en viss grad er enige i. For det første er vi enige i at spørsmålene kan være lite relevante for studieprogram hvor en annen type samarbeid med arbeidslivet er viktigere, som for eksempel samarbeid gjennom praksis. Her kan andre typer spørsmål fra interne undersøkelser være bedre og mer nyttige enn de som er i Studiebarometeret. 

Det er viktig å presisere at Studiebarometeret i seg selv ikke er et godt nok verktøy for å trekke konklusjoner om kvalitet i utdanningen. Undersøkelsen kan gi informasjon om og indikasjoner på kvalitet i studieprogrammene, men dette må ses i sammenheng med andre undersøkelser eller evalueringer som også får fram flere stemmer enn bare studentenes. Det er viktig at fagmiljøene selv er med på å vurdere hva som er nyttig informasjon i eget kvalitetsarbeid.

En annen innvending mot disse spørsmålene, som vi også har fått fra flere miljøer, er at man i Studiebarometeret ikke ser effekt av tiltak hvor fokuset nettopp har vært på å gi studentene mer og bedre informasjon og skape flere kontaktpunkter med arbeidslivet. 

Siden dette er en tilbakemelding flere har kommet med, planla Nokut å sette i gang et arbeid i 2025 for å undersøke avviket mellom tiltak og resultater. Dette kunne ha ført til endringer i spørsmålene eller at spørsmålene ble tatt helt ut. Dette arbeidet ble lagt på is da departementet bestemte at undersøkelsen skulle flyttes til HK-dir, men vi anbefaler HK-dir å følge opp dette og gjøre en vurdering av nytte og behov for disse spørsmålene. Spørsmålene ble imidlertid beholdt i 2024, blant annet fordi vi i 2023 så større endringer i resultatene på disse spørsmålene enn vi hadde sett tidligere.

studiebarometeret

Langt flere studenter bruker KI, men de får lite opplæring

Til slutt trekker også artikkelforfatteren fram tilsynelatende motstridende instrukser i undersøkelsen og peker på at studentene bes om å svare for hele programmet i starten av undersøkelsen, mens de senere får beskjed om bare å svare på siste praksisperiode. 

Årsaken til at vi i starten ber studentene svare for hele programmet, er at undersøkelsen i hovedsak skal rette seg mot programnivået, ikke et emne eller semester. De første årene gjaldt dette også for praksisspørsmålene. Praksis organiseres på svært ulike måter, noen programmer har mange små og korte praksisperioder, mens andre har færre og lange praksisperioder. Studentene som hadde hatt flere praksisperioder, opplevde spørsmålene om praksis som vanskelige å svare på, spesielt dersom man hadde hatt flere praksisperioder som var helt ulike. 

Debatt ● Tom-Daniel Laugerud

Utfordringer med tilknytning til arbeidslivet

Resultatene var også til dels vanskelige å tolke for institusjonene fordi man ikke helt visste hva studentene faktisk svarte på. Dette førte til at vi endret instruksjonen for akkurat disse spørsmålene i sammenheng med utvikling av nye spørsmål om praksis til undersøkelsen i 2020. Studentene ble da bedt om å kun svare for den siste praksisperioden. 

Da de fleste studentene ikke svarer på spørsmålene om praksis, ville vi unngå å skape forvirring ved at instruksjonene knyttet til praksisspørsmålene ikke blir gitt til alle studenter, men kun til de som faktisk skal svare på disse spørsmålene. Derfor har vi ikke valgt å skrive noe om dette i innledende del av spørreskjemaet.

Til slutt kan vi også nevne at studentene hvert år gir oss mange gode tilbakemeldinger om spørreskjemaet som ofte er utgangspunkt for endringer i påfølgende undersøkelser. Vi har ikke sett noe tegn på at instruksjonene som det vises til her, ikke blir forstått av studentene.

Debatt ● Thon, Hauglid, Lauvås, Josefsson og Folkman

Arbeidslivsrelevans — hvor langt har vi egentlig kommet i Norge?