Debatt ● Anette Yttereng
Feilkalibrert studiebarometer
Vanskelig å se nytteverdien av studiebarometeret.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Studiebarometeret selges inn som en del av kvalitetssystemet i høyere utdanning og hevder at det gir relevant og oppdatert informasjon til institusjoner som tilbyr høyere utdanning. Slik skjemaet er utformet i dag er det vanskelig å se nytteverdien for vårt utdanningsprogram.
«Studiebarometeret.no skal gi enkel og brukervennlig informasjon om opplevd studiekvalitet på studieprogrammer som tilbys av norske høyere utdanningsinstitusjoner. Informasjonen skal bidra til å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi studiesøkere nyttig informasjon for å velge studieprogram og studiested.»
Studiebarometeret måler hvert år kvaliteten ved ulike studieprogram og vi diskuterer ofte hva disse resultatene betyr for vårt eget studieprogram. Studiebarometeret er en kvantitativ undersøkelse som er utformet slik at den skal passe for mange ulike typer studier (heltid, deltid, nettbasert, samlingsbasert osv.) og ulikt antall studenter.
Ofte i kvantitative undersøkelser har man over tid sett at folk svarer midt på treet om de er usikre, eller at de er enten veldig fornøyde/misfornøyde og det blir en skjevhet i skalaen. I undersøkelsen innhentes det informasjon hvor spørsmålstilling/påstander og ledetekster har betydning for validiteten av undersøkelsen. F.eks kan innsamling av data om innhold i ulike partiprogram gi en høy validitet, hvis hensikten er å studere partienes politiske holdninger og standpunkter.
Men lav validitet hvis formålet er å undersøke partienes faktiske handlinger og praksis. I studiebarometeret for 2024 operer man med ulikt antall kategorier og ulike graderinger. Disse skalaene/måten undersøkelsen er utformet på skaper noen utfordringer for oss som prøver å skape kvalitet og relevans i studieprogrammene, men ikke kjenner oss igjen i svarene som studien gir. Hvorfor er det så sort gap mellom våre egne og Nokuts undersøkelser?
Yrkesfaglærerutdanningen ved NTNU er tett knyttet opp mot både skole og arbeidsliv. Våre studenter har ofte lang erfaring fra arbeidslivet, flere av våre studenter har vært arbeidsgivere selv, eller har vært mellomledere i ulike bedrifter og har som oftest familie. Bachelor yrkesfaglærerutdanning består av 6 semester, studentene har praksis i hvert semester og studiebarometeret gjennomføres i 3. semester.
Når studentene er i 3. semester har de som regel gjennomført 20 dager yrkespedagogisk praksis i Vgs (1. semester), 10 dager pedagogisk praksis i ungdomsskole (2. semester), 20 dager yrkespraksis i bedrift (2. semester) og er i gang med 20 dager yrkespedagogisk praksis. I forkant av disse praksisene vil yrkesfaglærerstudentene ha medvirket til vurderingskriterier for de ulike praksisene og lagt planer for hvilken kompetanse de skal tilegne seg i løpet av praksisene. Dette dokumenteres også i form av en portefølje/hjemmeside som kan brukes opp mot fremtidige arbeidsgivere.
Alle øvinger og arbeidskrav som gis har sitt utgangspunkt i yrkesutøvelse. I lys av denne informasjonen sniker det seg inn et spørsmål om yrkesfaglærerstudentene sitter med samme forståelse om hva begrepene faktisk innebærer og hvordan begrepene brukes i studiebarometeret . Er det et misforhold mellom begrepsbruk og hva det spørres etter?
Noen av ledetekstene i studiebarometeret er motstridende i forhold til hverandre, som innledende tekst blir du bedt om å gi respons på dine samlede erfaringer i ditt nåværende studieprogram; «Når du svarer på spørsmålene i denne undersøkelsen, ønsker vi at du tar utgangspunkt i dine samlede erfaringer hittil i ditt nåværende studieprogram».
I motsetning til innledningen av undersøkelsen så bes studenter om ikke å ta hensyn til tidligere praksisperioder og kun hensynta den de nettopp har hatt eller er i: «Har du hatt mer enn en praksisperiode i løpet av studieprogrammet, ber vi deg svare for den praksisperioden du hadde sist». Dersom du er i praksis nå, ber vi deg svare for nåværende praksisperiode.
Her skapes det unødig forvirring som kan være med å skape en skjevhet i resultatene. I tillegg brukes skalaen ikke tilfreds (1)- Svært tilfreds (5) og vet ikke/relevant. Studentene svarer på informasjonsflyt, forberedelse, studieforløp, veiledning, læringsutbytte, arbeidsoppgavenes relevans og refleksjoner rundt praksisperioden. Dette er i og for seg greit, men hvis jeg som student skulle tenkt isolert kun på den praksisperioden jeg er inne i kontra å tenke helhetlig ville jeg nok svart annerledes enn om jeg hadde blitt bedt om å ta utgangspunkt i de samlede erfaringene med studieprogrammet.
Studiebarometeret undersøker tilknytning til arbeidslivet ved hjelp av påstander og de har valgt å bruke skalaen I liten grad (1) – I stor grad (5) og vet ikke/ikke relevant. Påstandene er som følger; «Her ønsker vi at du tenker på den informasjonen og de mulighetene du får både via studieprogrammet ditt og andre aktører på institusjonen, som for eksempel karrieresenter og studentforeninger», «Jeg får god informasjon om hvordan kompetansen min kan brukes i arbeidslivet», «Jeg får god informasjon om hvilke yrker/bransjer som er relevante for meg», «Jeg får innføring i hvordan jeg kan formidle min egen kompetanse til potensielle arbeidsgivere» og «Representanter fra arbeidslivet bidrar i undervisningen»
Så hvilken informasjon er studiebarometeret på jakt etter med bakgrunn i ledeteksten og påstandene. Hva har dette konkret å gjøre med tilknytning til arbeidslivet? Et spørsmål man må/kan stille, er om påstandene som brukes i det hele tatt er valide for å belyse tilknytning til arbeidslivet? Hvilken informasjon får man om tilknytning til arbeidslivet når studenten kan krysse av på en skala fra i liten grad (1) – I stor grad (5). Hvem er disse andre aktørene og hva sier dette om kvaliteten på studieprogrammet? Er det mer en informasjon om hvordan studieprogrammet samhandler med de andre aktørene som er en naturlig del av institusjonen?
Det er problematisk når Nokuts informasjon er motstridende i forhold til vår egen informasjon.
De fleste av våre yrkesfaglærerstudenter har lang erfaring fra arbeidslivet og god kjennskap til hvordan deres kompetanse kan brukes i arbeidslivet. Gjennom tett kontakt med yrkesfaglærerstudentene forteller de fleste at de ønsker å jobbe enten som yrkesfaglærer eller ved opplæringskontor. Samtidig viser yrkesdidaktikerne ved studieprogrammet til mange andre stillinger som kan være aktuelle for våre yrkesfaglærerstudenter. Men hva sier dette om studiekvaliteten og tilknytningen til arbeidslivet?
Yrkesfaglærerstudentene har en unik mulighet gjennom sine praksisperioder til å synliggjøre og formidle egen kompetanse til potensielle arbeidsgivere. De har også muligheten til å bygge en portefølje hvor de får respons både fra medstudenter, aktører fra arbeidslivet, praksislærere i skolen og yrkesdidaktikere ved NTNU. Men samtidig, handler vel dette mer om hvordan studenten skal kunne presentere sin kompetanse for fremtidige arbeidsgivere enn tilknytning til arbeidslivet? Ved yrkesfaglærerutdanningen bruker vi alle anledninger vi har og inviterer inn andre aktører og gjør yrkesfaglærerstudentene bevisste på hvilke muligheter som kan oppstå i de ulike praksisperiodene.
Og ifølge skalaen til studiebarometeret er det en selvfølge hvis noen fra arbeidslivet kommer inn og har en forelesning/økt så viser dette en god tilknytning til arbeidslivet, hvis dette skjer i stor grad. Betyr dette at vi bør slutte å undervise og heller trekke inn ulike representanter fra arbeidslivet for å øke kvaliteten på studiet? Så kanskje er det mer riktig å si at studiebarometeret måler studieprogrammenes handlinger og praksis enn hvilken studiekvalitet de har med tanke på tilknytning til arbeidslivet.
Hvis man forholder seg til studiebarometeret hvor yrkesfaglærerstudentene svarer at studiet har middelverdien 3,2 for tilknytning til arbeidslivet er kvalitetsarbeid i yrkesfaglærerutdanningen på gyngende grunn. De fleste som gjennomfører slike undersøkelser ønsker at deres verdi skal komme ut på 4,0 eller bedre, men hvilken verdi gir egentlig dette svaret? Studiebarometeret avslutter med følgende ledetekst; «Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, svarene kan forbedre studiekvaliteten!».
Måler egentlig studiebarometeret kvaliteten i utdanningen sett fra yrkesfaglærerstudentenes side? Hvilken informasjon burde vært med for å si noe om studiekvalitet, det er noe som bør diskuteres. Det er problematisk når Nokuts informasjon er motstridende i forhold til vår egen informasjon. Nokuts informasjon når fram til Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Samordnet Opptak, alle institusjoner som driver med høyere utdanning og muligens når denne informasjonen også fremtidige studenter, mens vår informasjon kun finnes i egen organisasjon og studentgruppen.
For oss som yrkesfaglærerutdannere er spørsmålet om tilknytning til arbeidslivet er særdeles viktig, da våre yrkesfaglærerstudenter skal være med å utdanne fremtidens yrkesutøvere. Studiebarometeret er feilkalibrert og gir et feilaktig inntrykk av realitetene i vårt studieprogram. Undersøkelsene må endres, ellers har resultatene liten eller ingen nytteverdi, og vi må se bort fra resultatene den produserer.