Oddmund Hoel: Stillingskutt er den nye virkeligheten

Arendal (Khrono): — Vi ser nedskjæringer og nedbemanninger ved universiteter og høgskoler, studieprogrammer legges ned, det kuttes i forskningstid og til og med sies lærerutdannere opp. Skjønner regjeringen alvoret, spurte Forskerforbundets leder Guro Lind under utspørringen av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel i Arendal onsdag formiddag.

Det er tredje gang Oddmund Hoel stiller til utspørring i regi av Forskerforbundet og NSO på Strand café under Arendalsuka, men første gang som statsråd. De to siste årene har han vært statssekretær og steppet inn for forgjengerne Ola Borten Moe og Sandra Borch.

Hoel svarte at regjeringen absolutt ser alvoret, men ikke akkurat slik Forskerforbundet ser det.

— Hele regjeringskollegiet deler oppfatningen om en ny økonomisk virkelighet, der vi har et skrikende behov for å prioritere forsvaret, galopperende helseutgifter på grunn av demografien med stadig flere eldre, og politiet. Det kan man se når man leser avisene hver dag, påpekte han.

Universiteter og høgskoler står ikke på lista over prioriterte vekstområder.

I regjeringen er det enighet om at nivået i 2019 er et normalnivå for universiteter og høgskoler. Siden den gang har sektoren vokst med 4000 ansatte, påpekte han.

— De ekstra studieplassene som kom under koronaen skal fases ut, med andre ord kan man regne med færre stillinger finansiert over UH-ramma (dvs. finansiert over statsbudsjettet, red.mrk.), sa Hoel.

Må skaffe midler annetsteds

 — Betyr det at 4000 skal sies opp, spurte debattleder Aksel Kjær Vidnes, redaktør i forskning.no.

— Nei, det tror jeg ikke kommer til å skje. Pengene til universiteter og høgskoler kommer også fra andre plasser. UH-sektoren må bli flinkere til å skaffe seg inntekter på andre måter, sa Hoel.

Han påpekte at det for første gang i historien ikke legges opp til vekst i sektoren.

— UH-sektoren har hatt sterkere vekst enn i alle sammenlignbare land, som andel av BNP, det siste tiåret. Det er proporsjonene og perspektivet vi må ha med oss. Vi er nødt til å ha et overordnet blikk på det, men det gjør det selvsagt ikke lettere på det instituttet der antall stillinger skal ned, sa Hoel.

Lærerutdanning

Må kvitte seg med opp mot 30 ansatte — bare 19 har søkt sluttpakke

Utfordret på norskkrav

I utspørring kom det fram sterk motstand mot det nye kravet om obligatorisk norskopplæring for doktorgradsstudenter.

Medlem av Akademiet for yngre forskere Astrid Sandsør utfordret statsråden på at kravet vil ramme internasjonalisering dersom det nå kommer færre utenlandske ph.d.-studenter. Hun påpekte også at det er uklart hvem som skal ta regningen for norskopplæringen.

Hoel svarte at institusjonene må ta regningen selv.

— Det er rimelig i verdens best offentlig finansierte UH-sektor. 45 milliarder er veldig mye penger, gitt med relativt lite føringer, men en av våre prioriteter er å ta vare på norsk fagspråk, svarte Hoel.

Han påpekte også at det omtrent ikke finnes noe annet land der ph.d.-studenter får så gode lønns- og arbeidsvilkår som i Norge.

— Vi tror det vil fortsatt være attraktivt selv om de blir nødt til å lære seg litt norsk, sa han.

Han sa likevel under debatten at hvis kravet om norskopplæring på enkelte fagfelt fører til rekrutteringsproblem, så skal departementet se på det.

— Vi tror ikke det vil skje, men vi skal se på det om et år eller to, sa Hoel.

Har sovet i timen

— Gjør den sterke motstanden mot obligatorisk norskopplæring inntrykk, spør Khrono i etterkant av debatten.

— Vi har jo registrert at det er motstand mot dette, det har det vært hele veien. Vi har hørt argumentene og vurdert dem. Men vi har vært ganske klare på at vi er helt nødt til å ta noen ganske store grep for å gjøre noe med nedgangen for norsk fagspråk, og da er dette et av grepene vi mener det er rett å gjøre. Den frivillighetslinja som har ligget til grunn i 20 år har vært medvirkende til at det har gått veldig mye nedover for norsk fagspråk både for utdanning og forskning.

— Har ikke universitets- og høgskolesektoren tatt ansvaret sitt på alvor?

— Nei, og det er derfor vi er der vi er. Sektoren har sovet i timen når det gjelder å ta vare på norsk fagspråk. Hadde man gjort noen tiltak la oss si for ti år siden for å demme opp for engelsk, så hadde vi vært i en annen situasjon, Da hadde vi neppe vært nødt til å bruke så sterke virkemidler, sier han.

USA

Tilliten til forskning blant republikanere stuper: — Pandemien har gjort det verre

Bekymret for tillit

Nokut-direktør Kristin Vinje var opptatt av tilliten til kvaliteten som universiteter og høgskoler leverer. En fersk meningsmåling viser at fire av 10 har fått mindre tillit til universitetene etter fuskesakene mot statsrådene Ingvild Kjerkol og Sandra Borch.

— Hva vil statsråden gjøre med det, spurte Vinje.

— Fortsatt har det norske folk høy tillit til universiteter og høgskoler, men hvis dette er starten på en negativ utvikling må vi gjøre det vi kan for å stoppe den. Jeg tror det er et par ting som er viktig da og det er at tilliten til de eksamenene og vitnemålene som kommer ut av høyere utdanning settes i spill og der er kunstig intelligens en kjempeutfordring. Hvis det blir sånn at arbeidsgivere slutter å tro på at studenten selv står bak resultatene har vi et stort problem og det er det en stor og viktig debatt om i sektoren nå, sa Hoel.

Han viste også til at universitetene er blitt en slagmark i den amerikanske valgkampen, der republikanske velgeres tillit til universitetene er i fritt fall.

— Det er i hvert fall en situasjon norske universiteter og høgskoler ikke må sette seg i. Det er all grunn til å følge med på dette, sa han.

Etter debatten spurte Khrono hvordan Hoel synes spørretimen gikk.

— Dette var morsomt, gode spørsmål, og det var givende, og utfordrende, sier han.

arendalsuka

Ble grillet om skolepenger, lærerutdanning og midlertidighet