arendalsuka

Oddmund Hoel: Stillingskutt er den nye virkeligheten

Nedskjæringer og stillingskutt er den nye virkeligheten ved universiteter og høgskoler, som ifølge Oddmund Hoel skal tilbake til nivået fra 2019. Siden den gang har antall folk økt med 4000, påpeker han.

Arendalsuka 2024, statsråd Oddmund Hoel blir utsatt for lett grilling under Forskerforbundets og NSOs spørretime
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Sveinung Engeland
Tekst:
Publisert

Arendal (Khrono): — Vi ser nedskjæringer og nedbemanninger ved universiteter og høgskoler, studieprogrammer legges ned, det kuttes i forskningstid og til og med sies lærerutdannere opp. Skjønner regjeringen alvoret, spurte Forskerforbundets leder Guro Lind under utspørringen av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel i Arendal onsdag formiddag.

Det er tredje gang Oddmund Hoel stiller til utspørring i regi av Forskerforbundet og NSO på Strand café under Arendalsuka, men første gang som statsråd. De to siste årene har han vært statssekretær og steppet inn for forgjengerne Ola Borten Moe og Sandra Borch.

Hoel svarte at regjeringen absolutt ser alvoret, men ikke akkurat slik Forskerforbundet ser det.

— Hele regjeringskollegiet deler oppfatningen om en ny økonomisk virkelighet, der vi har et skrikende behov for å prioritere forsvaret, galopperende helseutgifter på grunn av demografien med stadig flere eldre, og politiet. Det kan man se når man leser avisene hver dag, påpekte han.

Universiteter og høgskoler står ikke på lista over prioriterte vekstområder.

I regjeringen er det enighet om at nivået i 2019 er et normalnivå for universiteter og høgskoler. Siden den gang har sektoren vokst med 4000 ansatte, påpekte han.

— De ekstra studieplassene som kom under koronaen skal fases ut, med andre ord kan man regne med færre stillinger finansiert over UH-ramma (dvs. finansiert over statsbudsjettet, red.mrk.), sa Hoel.

Stinn brakke på Strand Café i Arendal, der Oddmund Hoel for tredje år på rad, i år som statsråd, ble grillet om regjeringens politikk innen høyere utdanning og forskning.

Må skaffe midler annetsteds

 — Betyr det at 4000 skal sies opp, spurte debattleder Aksel Kjær Vidnes, redaktør i forskning.no.

— Nei, det tror jeg ikke kommer til å skje. Pengene til universiteter og høgskoler kommer også fra andre plasser. UH-sektoren må bli flinkere til å skaffe seg inntekter på andre måter, sa Hoel.

Han påpekte at det for første gang i historien ikke legges opp til vekst i sektoren.

— UH-sektoren har hatt sterkere vekst enn i alle sammenlignbare land, som andel av BNP, det siste tiåret. Det er proporsjonene og perspektivet vi må ha med oss. Vi er nødt til å ha et overordnet blikk på det, men det gjør det selvsagt ikke lettere på det instituttet der antall stillinger skal ned, sa Hoel.

Utfordret på norskkrav

I utspørring kom det fram sterk motstand mot det nye kravet om obligatorisk norskopplæring for doktorgradsstudenter.

Medlem av Akademiet for yngre forskere Astrid Sandsør utfordret statsråden på at kravet vil ramme internasjonalisering dersom det nå kommer færre utenlandske ph.d.-studenter. Hun påpekte også at det er uklart hvem som skal ta regningen for norskopplæringen.

Hoel svarte at institusjonene må ta regningen selv.

— Det er rimelig i verdens best offentlig finansierte UH-sektor. 45 milliarder er veldig mye penger, gitt med relativt lite føringer, men en av våre prioriteter er å ta vare på norsk fagspråk, svarte Hoel.

Han påpekte også at det omtrent ikke finnes noe annet land der ph.d.-studenter får så gode lønns- og arbeidsvilkår som i Norge.

— Vi tror det vil fortsatt være attraktivt selv om de blir nødt til å lære seg litt norsk, sa han.

Han sa likevel under debatten at hvis kravet om norskopplæring på enkelte fagfelt fører til rekrutteringsproblem, så skal departementet se på det.

— Vi tror ikke det vil skje, men vi skal se på det om et år eller to, sa Hoel.

Har sovet i timen

— Gjør den sterke motstanden mot obligatorisk norskopplæring inntrykk, spør Khrono i etterkant av debatten.

— Vi har jo registrert at det er motstand mot dette, det har det vært hele veien. Vi har hørt argumentene og vurdert dem. Men vi har vært ganske klare på at vi er helt nødt til å ta noen ganske store grep for å gjøre noe med nedgangen for norsk fagspråk, og da er dette et av grepene vi mener det er rett å gjøre. Den frivillighetslinja som har ligget til grunn i 20 år har vært medvirkende til at det har gått veldig mye nedover for norsk fagspråk både for utdanning og forskning.

— Har ikke universitets- og høgskolesektoren tatt ansvaret sitt på alvor?

— Nei, og det er derfor vi er der vi er. Sektoren har sovet i timen når det gjelder å ta vare på norsk fagspråk. Hadde man gjort noen tiltak la oss si for ti år siden for å demme opp for engelsk, så hadde vi vært i en annen situasjon, Da hadde vi neppe vært nødt til å bruke så sterke virkemidler, sier han.

Bekymret for tillit

Nokut-direktør Kristin Vinje var opptatt av tilliten til kvaliteten som universiteter og høgskoler leverer. En fersk meningsmåling viser at fire av 10 har fått mindre tillit til universitetene etter fuskesakene mot statsrådene Ingvild Kjerkol og Sandra Borch.

— Hva vil statsråden gjøre med det, spurte Vinje.

— Fortsatt har det norske folk høy tillit til universiteter og høgskoler, men hvis dette er starten på en negativ utvikling må vi gjøre det vi kan for å stoppe den. Jeg tror det er et par ting som er viktig da og det er at tilliten til de eksamenene og vitnemålene som kommer ut av høyere utdanning settes i spill og der er kunstig intelligens en kjempeutfordring. Hvis det blir sånn at arbeidsgivere slutter å tro på at studenten selv står bak resultatene har vi et stort problem og det er det en stor og viktig debatt om i sektoren nå, sa Hoel.

Kristin Vinje, direktør Nokut på Arendalsuka

Han viste også til at universitetene er blitt en slagmark i den amerikanske valgkampen, der republikanske velgeres tillit til universitetene er i fritt fall.

— Det er i hvert fall en situasjon norske universiteter og høgskoler ikke må sette seg i. Det er all grunn til å følge med på dette, sa han.

Etter debatten spurte Khrono hvordan Hoel synes spørretimen gikk.

— Dette var morsomt, gode spørsmål, og det var givende, og utfordrende, sier han.

arendalsuka2024 utspørring forskerforbundet oddmund hoel nyheter nso
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS