Hoel krever 2019-nivå. For de eldste universitetene vil det bety vekst

På Arendalsuka slo forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel fast at nedskjæringer og stillingskutt er den nye virkeligheten ved universiteter og høgskoler, som ifølge statsråden skal tilbake til 2019 og budsjettnivået man hadde da. De kan ikke forvente vekst utover dette.

— Vi kan regne med at 2019 er normalnivået. Og når UH-sektoren har blitt 4000 flere siden 2019, da er det noen færre stillinger som må til, sa Hoel under  utspørringen av statsråden i regi av Forskerforbundet og Norsk studentorganisasjon (NSO).

arendalsuka

Oddmund Hoel: Stillingskutt er den nye virkeligheten

Stor variasjon - de eldste taper

Khrono har sjekket en rekke ulike tall for 2019 og 2023, samt kikket på noen budsjettall for 2024.

Vår kartlegging viser at bevilgningene til universiteter og høgskoler allerede i dag ligger omtrent på 2019-nivå, tross mange tusen flere ansatte og drøyt 9500 flere studenter.

Bildet er entydig: Det er tre universiteter som har hatt det tøffest budsjettmessig de siste fem årene, og det er våre tre største og eldste universiteter. Nemlig NTNU, Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB). 

Hvis disse tre i 2023 skulle hatt budsjett som i 2019, skulle de til sammen ha hatt et påslag på nesten 700 millioner kroner. 

Lengst unna 2019-nivået ligger Universitetet i Oslo. Det ligger 7,8 prosent lavere i 2023 sammenlignet med 2019, hvis man korrigerer for lønns- og prisvekst. Det tilsvarer 450 millioner kroner. 

NTNU skulle hatt 164 millioner mer om det skulle vært på 2019-nivå, mens UiB skulle hatt 73 millioner mer.

Se tabell nederst i saken.

Khrono har også sett på budsjettallene for 2024, og tendensen fortsetter, men her trenger vi regnskapstall og totaltallet for lønns- og prisvekst for hele året for å kunne gi et fullstendig bilde.

arendalsuka

Provosert over at ministeren ikke slåss for mer penger til sektoren

Totalt ligger universitetene under 2019

Ser man på universitetene samlet, er det fem universiteter som reelt sett har hatt en vekst i statstilskudd, det vil si bevilgning fra et departement, i hovedsak Kunnskapsdepartementet. Det er Nord universitet, NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Stavanger, OsloMet og Universitetet i Agder. Sistnevnte rett nok svært nær null.

På den andre siden har fem universiteter i de samme fire årene reelt sett opplevd  budsjettkutt. I tillegg til NTNU, UiO og UiB gjelder det Universitetet i Sørøst-Norge og UiT Norges arktiske universitet.

Totalt har universitetene fått 454 millioner mindre når vi sammenligner 2023 med 2019 og korrigerer for lønns og prisvekst, et budsjettkutt på 1,31 prosent.

Nord universitet har størst vekst blant universitetene med en relativ vekst på 6,36 prosent.

Tre universiteter har færre studenter i 2023 enn de hadde i 2019. Det er UiO, Universitetet i Sørøst-Norge og UiT Norges arktiske universitet.

Kommentar: Tove Lie

Men arendalsfesten er ikke over

— Sterkt bekymringsverdig

For Margareth Hagen, som er rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), er ikke utviklingen i tallene fra 2019 til 2023 overraskende.

— Det som har skjedd ved UiB er at vi delvis har klart å kompensere de årlige kuttene med svært gode resultater på studentsiden. Samtidig representerer dette en betydelig oppgaveøking. Det er det som har holdt oss flytende, uten denne innsatsen ville den økonomiske situasjonen vår vært langt verre, sier Hagen.

— Jeg vil gjerne være tydelig på at denne utviklingen er sterkt bekymringsverdig, ikke bare for regjeringen og vår statsråd, men for alle som er opptatt av omstilling. Den burde bekymre norsk næringsliv, våre politikere og alle andre. Satsingen på langsiktig grunnforskning er betydelig svekket, det er rett og slett ikke bra, sier Hagen.

Hun legger til at hun er glad for at forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel eksplisitt har uttalt at de forskningstunge og eldste universitetene står i en særstilling og at dette krever en annen basisfinansiering enn hva de andre universiteter og høgskoler får.

— Men da må han og regjeringen også levere på dette. Tallene viser at i dag er det vi som rammes mest av de kuttene sektoren har fått. Vi forventer en tydelig plan og langsiktig økonomisk satsing, og er spente på hva som ligger i systemmeldingen, og hvordan universitetenes rolle blir vektlagt her, sier Hagen.

Hagen trekker fram at heller ikke den tidligere Høyre-regjeringen går helt fri med tanke på prioriteringer i deres regjeringstid, og hun er spent om opposisjonen vil stå tydelig fram i valgkampen og si hvordan de ønsker å bygge Kunnskaps-Norge.

— Men tilbake til Hoel, vi vil gjerne høre mer om hva han mener med å prioritere tung grunnforskning, og hvordan han vil ivareta de store og gamle universitetene og sikre deres muligheter for å holde et internasjonalt høyt nivå, sier Hagen.

norskkurs

Forbereder seg på kutt for å få råd til pålagte norskkurs

Stølen: — Dette har vi sagt lenge

Ved Universitetet i Oslo er ikke rektor Svein Stølen overrasket over ulikhetene og skjevhetene som kommer fram når man ser på utviklingen i statstilskudd de siste årene. 

— Dette har vi sagt lenge, og det er en utvikling vi har påpekt gjennom mange år. Og det er jo resultat av villet politikk. I Norge ønsker man at alt skal være jevnere og likere. Problemet er at avstanden til de beste internasjonalt da øker, sier han.

— Vår internasjonale konkurransekraft er og blir framover svekket, og dette har vi vært kritiske til gjennom mange år, sier Stølen.

Han trekker fram evalueringen gjennomført i 2014 av de to svenske forskerne Mats Benner og Gunnar Öqust for Forskningsrådet som handler om middelmådigheten innen norsk forskning. De påpekte at det var rom for å prioritere langt hardere innen norsk forskning og høyere utdanning. En problemstilling Stølen sier er like aktuell i dag.

— Alle institusjonene har en felles interesse i å få økt rammene til sektoren, men vi har ulike interesser når det kommer til hvordan pengene fordeles og hva som vektlegges. Det er ingen hemmelighet at vi er sterkt kritiske til måten dette skjer på i dag, sier Stølen.

— Det blir innført et nytt finansieringssystem fra 2025, vil det endre situasjonen?

— Det nye systemet premierer utdanning og gjennomstrømning. Med fare for å se spøkelser på høylys dag, så kan vi ikke se bort fra at institusjoner vil kunne se seg tjent med å øke gjennomstrømningen, og da kan man jo også se på læreplan og hvilke krav vi stiller til studentene for å oppnå dette, sier Stølen.

— Vi som er store og tunge på forskning, må jo hente penger eksternt. Vi vil trolig leve helt greit med den nye modellen også, men vi ser fram til at den blir evaluert etter en stund, legger Stølen til.

— Må ha gode tilbud i hele Norge

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel sier til Khrono at regjeringen er klar over at det er krevende for institusjonene med omstilling.

— Men vi er i en situasjon der vi er nødt til å prioritere forsvar, trygghet, politi og helse. Vi har hele veien vært tydelige på at koronatiltakene for universitets- og høgskolesektoren skal fases ut, og at vi skal tilbake til normalnivået i 2019, skriver han i en e-post.

Han begrunner noen av regjeringens prioriteringer slik:

— Kompetansemangelen er størst i distriktene, både i næringsliv og offentlig sektor. Derfor har vi styrket flercampusinstitusjonene og utdanningstilbudene som treffer der behovet er størst. For framtiden til Norge er vi avhengig av gode utdanningstilbud over hele landet.

Hoel legger til at forskning og utdanning er viktig for å løse samfunnsutfordringene og utvikle Norge videre. 

— Derfor bruker vi hvert år store summer på utdanning, læring og kunnskap over hele Norge. I år bruker vi 45,4 milliarder kroner på universitet og høgskoler i Norge, som sammenligna med 2019 gir en vekst på 1,5 prosent. Vi ligger altså over nivået før pandemien.

Han viser videre til at Norge i OECD-sammenheng ligger helt i toppsjiktet når det gjelder andel av det offentlige budsjettet som brukes på forskning og utvikling. 

— Vi er også helt på toppen når det gjelder antall faglige tilsatte per student i OECD, vi er bare slått av Luxemburg, skriver Hoel.

studenter

Norge har flest lærere per student i høyere utdanning

Han legger til at universitetene og høgskolene er rammefinansierte. 

— Det innebærer at de selv vurderer hvordan de bruker midlene sine for å nå de målene som er satt for sektoren og den enkelte institusjon. Jeg har ikke et fastsett mål om hvor mange tilsatte institusjonene skal ha. Men jeg forventer at de tilpasser aktiviteten til budsjettene, og finner gode løsninger som gjør de best mulig i stand til å i vareta samfunnsoppdraget sitt, skriver statsråden.

Sommar i Khrono

Den nye økonimiske situasjonen har gått inn på rektoren

Høgskolene har opplevd vekst

Fire av de seks statlige vitenskapelige høgskolene har fått økt bevilgning relativt sett mer, totalt utgjør det 6,28 prosent. 

Størst vekst har Høgskolen i Molde 18 prosent mer, mens Kunsthøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskolen har opplevd reduksjon på 6 og 5 prosent. Alt beregnet ut ifra 2019-tall og en et tall for 2023 som er korrigert for lønns- og prisvekst.

Fire av fem statlige høgskoler har relativt sett fått økte budsjetter. Totalt utgjør veksten 2,52 prosent. Høgskolen i Innlandet har størst vekst, Samisk høgskole er den eneste med relativt budsjettkutt. 

De fem høgskolene har totalt 590 flere årsverk, Høgskolen i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet med størst vekst henholdsvis 237 og 251 flere årsverk i 2023 sammenlignet med 2019.

Innlandet og Samisk høgskole har fått flere studenter i perioden, mens Høgskolen i Østfold, Volda og Vestlandet har færre studenter.

Debatt ● oddmund hoel

Mange misforståingar om norskopplæring i akademia

Har økt eksterne bidrag

Ved Høgskolen i Innlandet trekker rektor Peer Jacob Svenkerud fram at  ringvirkninger av de ekstraordinære, midlertidige tildelingene under koronapandemien fortsatt gjør seg gjeldende. Han sier at dette forklarer hvorfor  høgskolen relativt sett har hatt vekst sammenlignet med de tre eldste universitetene.

— UiO, NTNU og UiB har en større grunnfinansiering knyttet til forskningsaktiviteten, og det blir dermed vanskelig å konkludere med at de tre eldste universitetene har hatt det tøffest budsjettmessig de siste fem årene, sier Svenkerud.

Høgskolen i Innlandet tok på seg og kanskje også fikk et stort ansvar for det som ble kalt Utdanningsløftet under pandemien. Derfor har de som institusjon utviklet seg og ifølge Svenkerud leverer de nå stadig bedre på flere fronter.

— Årsverksveksten som det henvises til er ikke alene knyttet til statlige bevilgninger. Som kjent har Høgskolen i Innlandet jobbet systematisk med å forsterke oss som en institusjon med høy faglig kvalitet for å kvalifisere til universitet. Med oss på laget har vi hatt flere bidragsytere som har bidratt med finansiering til flere stillinger for å øke forskningsaktiviteten. Stillinger som på sikt skulle finansieres gjennom at de genererer eksternfinansiering og får tilslag på forskningssøknader, sier Svenkerud.

Svenkerud trekker fram at i perioden 2019 til 2023 har høgskolen hans økt andre driftsinntekter med kr 94,4 millioner kroner. I 2023 utgjorde dette 323,9 millioner. 

nær 170 dager som statsråd

— Vi har fortsatt sterke og romslige budsjetter til forskning og høyere utdanning her i landet

Bekymret for framtiden

— Økningen i andre driftsinntekter er i denne perioden på 41 prosent. Det representerer økte oppgaver innen forskning og utdanning som samfunnet og omverdenen omkring oss etterspør utover det regjeringen gir gjennom sin statsbevilgning, sier Svenkerud.

Samtidig er han sterkt bekymret for framtiden til høgskolen. 

— Vi har som flere andre i sektoren måtte bemanne opp for å løse de midlertidige oppgavene som regjeringen ga i Utdanningsløftet, og er nå inne i en periode der grunnfinansieringen til disse oppgavene fases ut samtidig som det blir færre studenter. Det vil bli krevende å møte i årene som kommer. Foreløpige beregninger viser at HINN får vesentlig lavere bevilgninger fremover, sier Svenkerud.

— Bedre uttelling i systemet

Rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ved Høgskolen i Østfold forklarer veksten i Østfold med at den i stor grad er knyttet til høyere uttelling i sektorens finansieringsmodell. 

— Selv om antallet studenter totalt sett ikke har økt i perioden, har antallet studenter på masterutdanninger og særlig de 5-årige integrerte lærerstudiene økt. Økningen skyldes en oppbygging av denne typen studier. Disse studiene er plassert i en høyere finansieringskategori enn resterende studier på Høgskolen i Østfold og bevilgningene har derfor økt selv om studenttallet har vært noe nedadgående, sier Jelsness-Jørgensen. 

Han trekker fram at høgskolen også har fått økt uttelling på forskningsinsentivene i finansieringsmodellen som følge av betydelig høyere forskningsproduksjon, herunder publiseringspoeng og tilslag på eksternfinansierte forskningsprosjekter.

Advarer mot intern krangling

NTNU-rektor Tor Grande kjenner seg også igjen i tallene, men han advarer mot å fokusere for mye å den interne budsjettfordelingen i sektoren.

— Sett med våre øyne er hovedproblemet i dag at kaka som blir tildelt universiteter og høgskoler er for liten. Kaka må rett og slett bli større. Her må vi samle oss for å få økt forståelse for vår betydning framover. Norge og verden står overfor store omstillinger, og vanskelige problemstillinger innen klima og sikkerhet, for å nevne noe. Svaret på dette er jo økt kunnskap og kompetanse, og vi må få en økt forståelse for at vår sektor er en svært viktig del av løsningen, sier Grande.

— Vi er ikke tjent med en tilspissa intern kamp om ressursene i sektoren, sier NTNU-rektoren, og fortsetter:

— Samtidig er det veldig positivt at statsråden har pekt på de forskningsintensive breddeuniversitetenes særlige samfunnsansvar. Det er helt avgjørende for Norge at vi fortsatt får lov til å ha den rollen, sier Grande.

— Se til Finland

— Vi skal ha en arbeidsdeling i sektoren. Hvordan den skal utformes er en sunn debatt, og her har statsråden bidratt i det siste, sier Grande.

NTNU-rektoren ser som de andre rektorene at det er naturlig at budsjettene i kjølvannet av pandemien tas noe ned. 

— Men det store bildet er at vår sektor opplever en nedgang, og det er stor utfordring å snu denne trenden. Vi forstår at man i dagens situasjon må være nøkterne, samtidig som det må satses mer på vår sektor hvis man skal lykkes med de store omstillingene. Da trengs det kunnskap og kompetanse som vi kan levere, sier Grande.

 Han anbefaler statsråd Hoel å se til Finland.

— I Finland satser de på utdanning og forskning. De gjør det stikk motsatte av det vi ser her til lands, selv om de er i mange av de samme utfordringene som Norge, blant annet når det gjelder nasjonal sikkerhet.

— Hoel bør kanskje ta seg en tur dit?

— Ja, hvis han har lyst til å bli inspirert og se hvordan man har klart å løfte forskning og høyere utdanning, så tror jeg det kunne vært lurt, sier Grande.