Tøffe tider i 2023: Usikkerhet, innsparing og trang økonomi

Stipendiatstillinger kuttes, stans for studier med lave søkertall og midlertidig bråstopp i strategiske tiltak, forslag om å nedlegge skuespillerlinje, kraftige kutt på ved flere fakulteter.

Årets budsjettdebatter ved universiteter og høgskoler er sterkt preget av nye signaler fra statsråden og Kunnskapsdepartementet: Man kan ikke forvente videre vekst. Det kreves omprioriteringer.

— Får man denne typen budsjetter over flere år, vil det etter hvert begynne å ramme kjernevirksomheten — og potensielt ansatte hos oss, sier rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.

Og øverste direktør ved NTNU og tidligere statssekretær i Kunnskapsdepartementet for høyere utdanning og forskning, Bjørn Haugstad istemmer:

— Enkelte forskere i utsatte miljøer kan nok kjenne på en annen type usikkerhet enn man har sett tidligere, sier han til Khrono

Både store og små institusjoner strever med å få budsjettene sine i balanse.

Khrono har tatt temperaturen på budsjettdebattene ved 21 statlige universiteter og høgskoler.

Vurderer kutt i undervisning

Ved Norges musikkhøgskole (NMH) har budsjettet for 2023 et underskudd på 27,6 millioner kroner som skal dekkes opp av ubrukte midler. Det betyr at ved utgangen av 2023 ligger NMH an til å sitte igjen med kun 2,4 millioner i avsetninger.

— Situasjonen er alvorlig. Vi bruker av reserven vår for å komme i balanse i 2023, men vi må også kutte kraftig i årene framover, anslagsvis 25 millioner per år. Det er mye på et budsjett på drøyt 300 millioner, sier rektor Astrid Kvalbein.

Hun forteller at NMH allerede har bestemt seg for å ikke ta inn stipendiater på et av ph.d.-programmene i 2023. Videre kutter de i en ordning som faglig ansatte kan søke om ekstra forskningstid gjennom.

— Vi skal gjennom en skikkelig hestekur og har satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere ulike tiltak, sier hun.

Blant tiltakene som vurderes er å bruke mindre ressurser på undervisning, legge ned eller omorganisere særlig kostnadskrevende studietilbud eller aktiviteter, kutte i forskningsvirksomheten, i prosjektstillinger og faglig og administrativ bemanning.

Forslagene skal legges fram innen 31. januar.

— Det blir hardt og vil merkes både i administrativ og faglig virksomhet, men vi må bare takle det, sier Kvalbein.

Stagnasjon og omprioriteringer

Landets største universitet, NTNU, har de siste 3—4 årene opplevd stagnasjon i bevilgningene.

— Vi har fått tydelige signaler om at universiteter og høgskoler framover skal være fornøyde hvis de opprettholder realbevilgningen. Samtidig er myndighetene tydelige på at de forventer at vi omprioritere i et annet omfang enn det vi har sett tidligere, sier Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU.

Han trekker fram at man tidligere, eksempelvis i forbindelse med langtidsplanen, har vært vant til at dette er et spleiselag mellom departementet og institusjonene, der departementet har bidratt med friske penger. Nå ligger det en forventning om at institusjonene selv i hovedsak skal sikre de tematiske satsingene i planen, og at dette skal skje via omprioriteringer.

I tillegg er det nye signaler knyttet til studieplasser og fagområder.

— Vi forventer fortsatt beskjeden vekst over statsbudsjettet, samtidig som at vi kan forvente at nye studieplasser begrenses i omfang sammenlignet med tidligere. Bakgrunnen for dette er at sektoren gjennom nye politiske signaler blir bedt om å omprioritere innenfor egen ramme for å møte fremtidens kompetansebehov, heter det i styrepapirene til NTNU.

— Selv om vi ikke får vekst og må omprioritere er vi fortsatt godt stilt sammenlignet med de fleste andre land, sier Bjørn Haugstad, øverste direktør ved landets største universitet, NTNU, til Khrono.

Budsjetterer med underskudd

Ved Høgskolen i Innlandet, OsloMet og Norges handelshøyskole (NHH) budsjetterer de med underskudd på driftsbudsjettene. Et underskudd som dekkes opp med avsetninger fra tidligere år.

Statlige universiteter og høgskoler er nettobudsjetterte virksomheter. Fordelen er at de kan overføre midler fra et åt år til et annet, dog nye regler tilsier ikke mer enn 5 prosent til såkalte andre formål, mens resten må bindes til investeringsplaner.

På den andre siden må de nettobudsjetterende virksomheten dekke opp et eventuelt underskudd på neste års budsjett. De andre statlige institusjonene kan gå med en visst underskudd uten at det får konsekvenser for de neste årene, mens de universiteter og høgskoler som går i minus må dekke dette opp i årene som kommer.

— Departementet har ingen retningslinjer eller føringer som tilsier at institusjonene ikke kan budsjettere med underskudd under forutsetning av at de har god likviditetsstyring og kan dekke inn underskuddet ved bruk av oppsparte midler, opplyser Kunnskapsdepartementet.

Statsbudsjettet

Frykter at studie­program må legges ned. Dette betyr stats­budsjettet for sektoren

Flere kunsthøgskoler sliter

NMH er ikke den enste kunstfaglige høgskolen med store utfordringer. Ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) kom det forslag om å stanse opptak til skuespillerlinjen, samt å selge atelierhuset skolen eier i Arcueil i Frankrike.

Forslagene ble stemt ned, og man velger å bruke de reservene man har for å unngå drastiske tiltak i 2023.

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo legger opp til et budsjett og fordeling som går i balanse ved slutten av året, utenom investeringer som dekkes av avsetninger.

— Budsjettet for 2023 er realistisk og stramt, og en tettere økonomioppfølging gjennom året blir mer nødvendig i 2023 enn tidligere. Dette som en følge av generelt lavere forutsigbarhet i fremtidige priser på varer, tjenester og arbeidskraft, heter det i saksframlegget til styret 14. desember.

nedbemanning

Forskningsrådet må kutte 80-100 årsverk

Kutter stipendiatstillinger

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 foreslått å fjerne øremerkingen av penger til stipendiat- og postdoktorstillinger.

Flere, deriblant Forskerforbundet, har uttrykt bekymring for om det betyr at penger som ellers ville vært brukt til stipendiater nå kan brukes til å dekke inn andre poster på budsjettet.

Ved NMBU har de valgt å omprioritere slike stillinger, blant annet for å dekke opp for høye strømregninger.

— Foreløpig tenker jeg at det er bedre å la være å ansette noen, for eksempel fem stipendiater, framfor å måtte vurdere nedbemanninger, sa rektor Curt Rice om tiltakene da det ble diskutert i styret tidligere i høst.

Midlertidig stans i strategiske tiltak

Ved Universitetet i Sørøst-Norge skal de revidere budsjettet sitt for 2023 i mars. inntil da er det innført midlertidig stans i strategisk aktivitet ved universitetet. I stedet må fakulteter og avdelinger regne med å finansiere mer av sitt strategi- og utviklingsarbeid innenfor sine egne budsjettrammer.

I tillegg er man ved USN bekymret for små fag med lav søkning som likevel gjennomføres, noe som koster langt mer enn det smaker for universitetet.

På denne bakgrunn har styret nå gitt rektor fullmakt til å midlertidig stanse fag med lav søkning etter søkertallene blir klare i april. En slik stans skal skje i dialog med dekan og fagmiljøet.

styring

Tøffe budsjetter for Universitetet i Sørøst-Norge

Underskudd på 26 millioner

Styret ved OsloMet vedtok et budsjett i minus 8. desember.

Underskuddet på driftsbudsjettet er på 26 millioner kroner.

Rektor Christen Krogh sier at OsloMet har økonomi til å budsjettere med underskudd i 2023.

— Vi har avsetninger nok til å bære et underskudd i 2023. Så skal vi bruke god tid i ledergruppen på å diskutere hvilke tiltak vi skal sette i verk på litt sikt for å tilpasse oss den økonomiske virkeligheten. Vi forholder oss til det vår statsråd sier om at universiteter og høgskoler fortsatt skal ha romslige budsjetter, men at tiden med budsjettvekst er over, sier han.

— Hvilke tiltak kan være aktuelle for å få økonomien i balanse?

— Det kan jeg ikke si noe om før vi har tatt diskusjonen i ledergruppen og med alle riktige nivåer i organisasjonen, sier Krogh.

Underskudd på 37,3 millioner

Ved Norges handelshøyskole (NHH) har rektor Øystein Thøgersen lagt fram et budsjett med et underskudd på 37,3 millioner kroner i 2023. Underskuddet vil han dekke ved at NHH tar av sine oppsparte midler, som ved utgangen av 2022 anslås å være på 69,2 millioner kroner eller 12 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet i 2022.

Før styremøtet 15. desember sa Thøgersen at underskuddet er håndterbart på grunn av de store avsetningene NHH har.

Ved Universitetet i Agder er regjeringens ulike kutt innarbeidet i budsjettet for 2023.

Det gjelder «satsingskuttet», det vil si inndekning til satsinger, reisekutt og kutt som følge av innføring av studieavgift for studenter utenfor EØS/Sveits.

Alle fakulteter og enheter får et reisekutt på 20 prosent og enkelte sentrale potter faller bort og oppgavene overlates til fakultetene.

Ifølge budsjettfordelingen som ble vedtatt i slutten av november må alle fakulteter og enheter vurdere grundig hva som kan prioriteres ned, slik at ikke alle nye krav og forventninger kommer på toppen av eksisterende oppgaver.

— Rammer etter hvert kjernevirksomhet

Høgskolen i Østfold må stramme inn med 40 millioner kroner i 2023. For å klare å opprettholde samme aktivitetsnivå som tidligere, må høgskolen spytte inn noe av sin egen virksomhetskapital.

— Dette er en svært krevende situasjon, så vi må forsøke å være veldig budsjettbevisste når det gjelder hva vi skal satse på, og hvordan vi skal utvikle oss, sier rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.

Kontroversielle tiltak i Stavanger

Budsjettet for Universitetet i Stavanger innebærer en realnedgang på 2,5 prosent. Rektor Klaus Mohn har flere ganger uttrykt bekymring for signalene i statsbudsjettet for 2023, og andre konkrete forslag så som skolepenger som har kommet i kjølvannet av dette.

I et tidligere intervju med Khrono i høst sa han at universitetet diskuterte flere kontroversielle tiltak for å få inn penger fra andre enn staten. Det kunne være snakk om sponsing av studier fra næringslivet, oljeindustrien, for eksempel.

Og ifølge rektoren er de allerede i gang med den vanskelige jobben.

— Vi har tatt signalene innover oss. Jeg minner organisasjonen om at nå må vi bruke ressursene der de kaster mest av seg. Det betyr de som har gode resultatindikatorer. Hvis det er studieprogram som sliter med frafall og studieprogresjon så kan vi ikke fortsette å opprettholde dem for enhver pris. Vi må føre ressurser fra dem og over til de programmene som gir oss inntekter, sa Mohn.

Universitetet i Stavanger

Vurderer nedlegging av studium, sponsing og meir marknadstenking.— Kontroversielt

86,2 millioner mindre enn forventa

Tirsdag 6. desember hadde styret ved Universitetet i Oslo (UiO) sitt siste møte i 2022. Året avsluttes med blant annet et vedtak om fordelingen av budsjettet for 2023.

Universitetet har i 2023 86,2 millioner kroner mindre å rutte med enn universitetet hadde kalkulert med. I styrepapirene trekkes det fram at reduksjonen skyldes flere forhold:

• Midler gitt til midlertidige studieplasser under pandemien har blitt faset ut og studieplasser forbeholdt flyktninger fra krigen i Ukraina har blitt halvert for 2023 (15,3 mill. kroner)
• Innføring av studieavgift for studenter utenfor EØS og Sveits (12,8 mill. kroner).
• Endring i lønn- og priskompensasjon (24,2 mill. kroner).
• Kutt i reisevaner. Alle enheter forventes å kutte 13 prosent i reisekostnader (19,8 mill. kroner).
• Regulering av premiemodell for pensjon (10,6 mill. kroner).

Styret sluttet seg til at kuttene skal fordeles likt ved alle enhetene underlagt UiO.

budsjettkutt

Omstridt ABE-kutt erstattes av et annet kutt

Frykter redusert kjøpekraft

Ved Universitetet i Bergen (UiB) frykter de underskudd totalt sett i 2022, og redusert kjøpekraft i 2023. I styrepapirene trekker universitetsdirektør Robert Rastad blant annet fram følgende faktorer som påvirker den økonomiske framtiden for UiB:

— Det er ikke lagt inn noe til hjelp og kompensasjon for de svært høye energikostnadene, ingen midler til nybygg for Griegakademiet og heller ikke nye studieplasser til medisin (Vestlandslegen). ABE-kuttet er erstattet med to andre kutt som til sammen utgjør 1,1 prosent. Andre forslag som påvirker UiBs budsjett, er utfasing av mer enn 200 studieplasser tildelt i revidert nasjonalbudsjett 2020 (koronaplassene) og en reduksjon fra 8,0 til 1,2 mill. kroner i den økte kompensasjonen for BOA-delen av pensjonskuttet som UiB fikk i revidert nasjonalbudsjett 2022.

Dette gjør at universitetsdirektøren frykter et nytt år med redusert kjøpekraft.

Satsinger via egne omprioriteringer

Bjørn Haugstad ved NTNU sier at statsråd Ola Borten Moe har vært veldig tydelig på at fra nå av må satsinger finansieres via omdisponering av egne ressurser.

Det samme gjelder studieplasser. Der man ser store udekkede samfunnsbehov, må man hente studieplasser fra andre områder. For universiteter og høgskoler innebærer dette krevende omdisponeringer internt.

— Det er jo en liten tradisjon for at man går til oppsigelser av faste vitenskapelige ansatte i Norge. En instituttleder eller dekan som mister inntekter fra studenter og eventuelt utdanningstilbud beholder da samtidig utgiftene.

Haugstad sier det kan hende universiteter og høgskoler bør trekke fram det som ble fremmet av daværende forskningsminister Tora Aasland, SAK — som sto for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon.

— Det kan hende vi bør ta en ny runde nasjonalt å se på smale fag, og vurdere framtiden for disse i lys av en ny økonomisk hverdag, sier Haugstad.

Haugstad mener ikke det er noen grunn til å rope alarm om at den akademiske frihet generelt ved universiteter og høgskoler er truet, selv om de nye økonomiske signalene innebærer nullvekst og omprioriteringer.

— Vitenskapelig ansatt har hatt en trygghet i at de har en helt trygg fast jobb. Denne tryggheten har vært en viktig plattform for den enkelte forsker og det kan ikke utelukkes at noen vil oppleve at det drar seg til på en annen måte enn de har opplevd tidligere, sier Haugstad.

revidert nasjonalbudsjett

Kraftige reaksjoner mot statsråd Borten Moe

— Ikke krise, men krevende

Høgskolen i Innlandet budsjetterer med et underskudd på 57,8 millioner kroner i 2023, som skal finansieres gjennom bruk av avsetninger.

Rektor ved Høgskolen i Innlandet, Peer Svenkerud, påpeker at de opplever en realnedgang ved inngangen til 2023.

— Jeg vil ikke si at det er en krise, men vi går krevende tider i møte, sier Svenkerud til Khrono.

Han trekker fram at realnedgangen skyldes flere ting. Innlandet har i likhet med alle andre ikke videreført koronastudieplasser, inflasjonen er ikke fullt ut kompensert og Svenkerud trekker fram at strømkostnadene for høgskolen er ganske astronomiske.

— De politiske signalene er helt tydelige. Vi kan ikke forvente oss vekst og må justere virksomheten i henhold til nye rammebetingelser, sier Svenkerud.

Svenkerud sier at høgskolen i den forbindelse ser på energibruk og har et kritisk blikk på fagporteføljen sin.

— Det betyr at vi vil ha en strammere policy en tidligere på at nye tilbud vi utvikler skal ha en tydeligere økonomisk bærekraft ved seg enn det vi har stilt krav om tidligere, sier Svenkerud.

I tillegg legger han til at de har et kritisk blikk på bruk av eksterne konsulenter og egen reisevirksomhet.

— Omstilling i 2023

Ved Høgskolen på Vestlandet (HVL) ser de også utfordringer. Avsetningene reduseres raskt, og viser et behov for effektivisering og omstilling for å tilpasse driften til de økonomiske betingelsene. Dette for å ikke komme i en situasjon der HVL har permanent høyere kostnader enn inntekter.

— Uten utsikt til nye studieplasser i framtiden, nedgang i studentpopulasjon, og stadig strammere rammer i sektoren, er det helt nødvendig at arbeid med konkrete planer og tiltak for omstilling kommer i gang i 2023, skriver rektor Gunnar Yttri i styrepapirene til HVL.

Ved Høgskulen i Volda tar de i sin budsjettdebatt opp problemstillingene rundt finansiering av stipendiater og øremerkingen som er tatt bort. Volda har mange stipendiater og utgiftene er 12,5 millioner mer årlig enn de har fått finansiert.

«Det er ikke planlagt med flere stipendiater i 2023 ut over det vi er pålagt inn mot ph.d.-utdanningen med Molde. Reell underdekning vil måtte tas fra avsetningene eller omdisponeres fra andre midler», heter det i styrepapirene.

Bekymring på sikt

Ved Nord universitet har de bestemt seg for å ta 48,8 millioner kroner av avsetningene og fordele disse til fakulteter og fellesavdelingene, i tillegg til det som kommer av midler over statsbudsjettet.

— Selv om statsbudsjettet viser en realnedgang, så viser forslaget til budsjett samlet for Nord universitet at det fortsatt satses betydelig på viktige områder, heter det i styrepapirene.

Men på lang sikt uttrykkes det likevel bekymring:

En grov prognose på samlet statsbudsjett mot 2025 indikerer at det økonomiske handlingsrommet blir krevende framover. I tillegg til en forventet nedgang i rammene fra Kunnskapsdepartementet, kommer større økninger på kostnadssiden som vil påvirke handlingsrommet sammenlignet med 2023. Avsetningene dekker planlagt merforbruk i 2023, mens det vil være nødvendig med tiltak i 2024 for at budsjettet skal gå i balanse, går det fram av styrepapirene.

UiT: Helt greit i 2023

Ved UiT Norges arktiske universitet sier rektor Dag Rune Olsen at 2023-budsjettet blir helt brukbart for dem.

— Vi får en svak økning i 2023 på grunn av tildeling av nye studieplasser i medisin, så 23-budsjettet er i hovedsak helt ok. Det som bekymrer oss er effekten av inndragningen av koronastudieplassene som vil gi full effekt fra 2024. Det er det vi er mest opptatt av nå, sier Olsen.

(Saken er oppdatert torsdag kl. 9.55 med kommentar fra UiT)