Oddmund Hoel: — Vekst­potensialet i sektoren er tatt ut

Den 23. januar 2024 ble Oddmund Hoel forsknings- og høyere utdanningsminister. Det er nær 170 dager siden historieprofessoren med det tok et nytt karrierehopp, opp på den øverste taburetten.

Det er i slutten av juni, årets varmeste dag i Oslo så langt. I gatene opp fra Bjørvika til kontorene til Kunnskapsdepartementet i Kirkegata er varmen påtrengende. Det er straks ferie for en travel minister. 

Oddmund Hoel skal ha ferie til august, bare avbrutt av et par dager med jobb når opptakstallene for høyere utdanning dukker opp rundt 20. juli.

ny statsråd

Hoel ble ny forsknings- og høyere utdannings­­minister: — Helt strålende

Vi har en snau halvtime til intervju og fotografering, og da gjelder det å gå rett på et av dagens hovedtemaer.

— Det varsles om ansettelsesstopp og oppsigelser, færre studietilbud og andre innstramninger ved universiteter og høgskoler. Samtidig varsler mange at det vil bli enda verre i årene som kommer. Du kommer fra sektoren selv. Hvordan føles det å være en slik festbrems?

Fakta

Oddmund Hoel

• Forsknings- og høyere utdanningsminister fra 23. januar 2024.
• Ble Ola Borten Moes statssekretær 21. oktober 2021 .
• Sandra Borch valgte å beholde Hoel som sin statssekretær.
• Før dette var Oddmund Hoel professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet, med base i Sogndal.
• Han har også vært lokalpolitiker for Senterpartiet i mange år, og satt i kommunestyret i Luster fra 2019-2023.
• Hoel har en bakgrunn som sentralt medlem i Målungdommen.

— For å svare helt direkte på akkurat det så jeg har vært kommunepolitiker i 20 år, så jeg har vært med på oppturer og nedturer der. Og kort sagt: Det er stort sett morsommere å være politiker når det er mye penger til vekst enn når det ikke er det. Men det er like fullt slik det er når man driver med politikk og styring. Det går ut på å håndtere begge deler, sier Hoel.

Har hatt god vekst i mange år

Han trekker fram at universitets- og høgskolesektoren i stor grad har vært en sektor preget av god vekst de siste 20—30 årene, og nær sagt aldri har opplevd noen nedtur.

— På toppen av det innebar koronasituasjonen en ekstra boost for denne sektoren, gjennom det utdanningsløftet hele Stortinget sto bak. Det tilfløt sektoren midlertidige studieplasser og rekrutteringsstillinger, som skulle bort når de verste utslag av pandemien var over. Dette er en av de viktigste årsakene til de omstillinger som vi nå ser i sektoren. Sammenligner vi 2024-tallene med 2019-tallene har det vært vekst for sektoren. Men koronaboosten skal ned, og det er aldri morsomt for den som skal gjøre det. Det vil jeg påstå: Vi har fortsatt en av verdens best finansierte universitets- og høgskolesektorer

— Er sektoren litt bortskjemt når de klager over at de nå må stramme inn?

— Jeg vil ikke brukt de ordene, nei, men: Vi snakker om en sektor som har vært i sterk vekst over lang tid. Man har vært vant til å håndtere nye oppgaver, og det i hovedsak gjennom sterk vekst. Med andre ord, det har vært en sektor der det ikke har vært nødvendig å prioritere særlig tøft, sier Hoel.

Kommentar: Tove Lie

Dette er noe nytt: Sluttpakker og oppsigelser i akademia

— Det diskuteres å kutte bort fag med få studenter, konkrete krav om ekstern inntjening fra faglige ansatte. Er det en strømlinjeformingen av universiteter og høgskoler vi ser, og liker du utviklingen?

— Det stemmer at det blir trukket fag, men ikke i større omfang enn det vi har sett tidligere. Ganske mye av det vi ser er en naturlig rullering og fornying av studieporteføljen som institusjonene må drive med hele tida. Vi ser ikke noe unormalt i det som skjer, sier Hoel.

— En sektor med stort handlingsrom

Han trekker fram at slik systemet er rigget så har institusjonene et stort handlingsrom og handlingsfrihet til å prioritere innenfor sitt samfunnsoppdrag, som handler om å drive med utdanning på et bredt felt, forskning, innovasjon og formidling. 

— Institusjonene må drive sin virksomhet innenfor de økonomiske rammene de har. Ingen etater, verken i offentlig eller privat sektor, kan bruke mer penger enn de har. De store institusjonene har mangfoldige milliarder i overføring som de skal løse oppdraget sitt innenfor. Hvordan man her løser utfordringer knyttet til små og store fag og forskningstid for ansatte er opp til institusjonen selv. Det vi har bidratt med er å gjøre finansieringssystemet enklere, sier Hoel.

den økonomiske nedturen

Nedbemanning og mindre under­visning. Nå må de styre med mindre penger

— Vi har fjernet fem av de åtte resultatbaserte indikatorene, og pengene for indikatorer som er strøket er lagt inn i rammen og institusjonene behøver ikke å jage etter disse pengene i hvert fall. På den måten har vi gitt dem enda større handlefrihet, sier Hoel, og legger til:

— Vi har fortsatt definitivt en av verdens best finansierte universitets- og høgskolesektorer. 

En travel vår

I løpet av Oddmund Hoels nær 170 dager som statsråd har flere store saker for universitets- og høgskolesektoren blitt dratt i havn. I mars vedtok Stortinget ny universitets- og høyskolelov, som skal tre i kraft 1. august. 

Profesjonsmeldingen «Profesjonsnære utdanningar i heile landet» gikk gjennom i Stortinget 30. mai og en uke senere nytt opptakssystem for høyere utdanning. Rett før sommerferien fatsatte Hoel nye regler for ansettelse i faglige stillinger, der han til tross for protester fastholder kravet om 15 studiepoeng for utenlandske doktorgradsstipendiater og postdoktorer.

— Støtter prioritering av forsvaret helhjertet

— Det er fortalt meg at du er en gammel forsvarsmann. Og med det utgangspunktet hvordan er det å se at den sektoren du nå er sjef for taper i kampen om milliardene, mot nettopp forsvaret? 

— Det at vi bruker mye penger på forsvaret, er noe jeg støtter er helhjertet. Det er dessverre helt nødvendig i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i, sier Hoel.

Samtidig trekker han fram at det ikke bare er de økte bevilgningene til forsvaret som gir stillstand for universiteter og høgskoler.

— Vi bruker nå like mye på ukrainastøtte som vi gir til hele universitets- og høgskole-sektoren. Dette er utgifter vi ikke hadde for få år siden.

Debatt ● Jan Ivar Botnan

— Jeg er redd for at «porteføljestyring» er et fremstøt som vil svekke FFIs posisjon

Hoel legger til:

— Vi har strukturelle endringer i befolkningen og økonomien som gjør at også folk blir eldre. Vi bruker stadig mer på på helse, og det var ei påplussing også her i revidert nasjonalbudsjett nå. Så det er en av konsekvensene av de demografiske endringene vi opplever i Norge. Summen av mye av det vi her gjør, gjør det rett og slett nødvendig å prioritere. Det blir en del hardere vurderinger framover, og akkurat nå står forsvar og grunnleggende velferdstjenester som det viktigste å sikre.

Han legger også til at kunnskapssektoren ikke er alene om å oppleve stillstand eller noe reduserte bevilgninger. 

— Men når det er sagt, vi har fortsatt en romslig budsjettsituasjon i vår sektor. Vi har fortsatt sterke og romslige budsjetter til forskning og høyere utdanning her i landet.

Mer hysj-hysj i forskningen?

— Skal det blir mer hysj hysj i forskningen? Jamfør utredningen der dere spør: Hvordan kan et felles, nasjonalt forskningssystem innrettes for å håndtere Norges totale kunnskapsbehov slik at skjermingsverdig og gradert kunnskap, herunder forsvars- og sikkerhetsrelatert forskningssamarbeid, kan sees i sammenheng med den åpne forskningen?

— I den forsvarsretta forskningen er det et stadig større behov for å dra veksler på forskning som skjer i sivil sektor, den sivile forskningssektoren. Det er et ønske fra Forsvaret om å åpne sin forskning mer mot universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter, sier Hoel.

Han peker på at utredningen som Forskningsrådet og Forsvarets forskningsinstitutt har laget sammen, har dette som utgangspunkt. 

NTNU

Vil styrke seg mot spionasje. Ansetter fra politiet og Forsvaret

— Hvordan kan vi åpne forsvarsforskningen for den sivile forskningssektoren? Her er det snakk om å skape en muligheter. Det er ikke noe pålegg om at man skal begynne med militær forskning. Det handler om å skape nye muligheter for høgskole, universitet og forskningsinstitutter, sier Hoel.

Han legger til at man så må finne ut av hvordan dette kan innrettes og han minner om at det her er snakk om sensitive fagområder og en del forskning som er gradert etter sikkerhetsloven. 

— Så det må da lages systemer slik at det ikke bare er FFI som kan slippe til, sier Hoel.

— Men da åpner man en ny pengesekk. Og hvis man da samtidig er i en situasjon hvor forskerne må søke mer eksterne midler, så vil det kanskje være et sted mange løper for å hente mer midler? 

— Det er jo sånn at forskningsmiljøene til en viss grad til enhver tid springer etter der det er penger. Det er det vi ønsker, og derfor vi utarbeider målretta forskningsprogrammer, og det er derfor det kommer utlysing av konkurransebaserte programmer i Forskningsrådet. Så om pengene da går til samferdsel eller energi eller klima, eller litt mer militær forskning enn før, det er egentlig ikke noe prinsipielt nytt, sier Hoel.

— Potensialet i sektoren er tatt ut

— Hvis vi skal se litt sånn framover, ved universitetene; blir det enda trangere i årene som kommer, slik mange har tatt utgangspunkt i når de nå langtidsplanlegger fram mot 2027/28? Hvordan ser det ut med fra ditt ståsted? 

— Det er altså statsbudsjettene. De kommer opp hvert år, og det er her det årlige nivået defineres. Jeg tror likevel vi kan slå fast at det mest realistiske er at vi kommer til å ligge på et «før-korona»-nivå. Tiden for kapasitetsvekst er over. Vi har 300.000 i høyere utdanning og jeg tror vi har tatt potensialet for denne sektoren i Norge. Samtidig er det også slik at ungdomskullene framover blir mindre. Det er også stort behov for at unge mennesker tar yrkesutdanning og fagskoleutdanning.  Så vi har nok i stor grad i samla volum henta ut det potensialet som er.

— Så det vil nok kanskje heller gå litt ned. Men så spørs det hva som meldes av behov på etter- og videreutdanning. For der har det har vært en dreining. Jeg tror det er viktigst å si at det ikke er noen grunn til å vente at kapasitetsveksten skal fortsette. Det har vi ikke folk til heller, sier Hoel.

økonomisk nedtur

13 universiteter og høg­skoler måtte tære på reservene

Når det blåser på toppene...

— Du har vært statssekretær for to statsråder som var ute i noen stormer, og det har stormet litt rundt deg selv etter at du ble statsråd.  Hva slags erfaringer drar du med deg og tror du det kommer til å dukke opp mer? 

— Jeg tror jeg vil si det sånn at det mer snakk om når stormene dukker opp, enn om. At de kommer, det er en del av statsrådslivet. Da må man forvente at et eller annet kan komme til å dukke opp. Så er det mer spørsmål om hva som dukker opp. Det er det jo ingen som har greid å tippe før, så det er nå heller ingen som greier å tippe nå. Aller minst meg. Så derfor må vi bare avvente og da bli overrasket, men jeg skal gjøre mitt for å unngå nye saker, sier Hoel. 

— Du var professor i historie på Høgskulen på Vestlandet og så via statssekretær til statsråd. Du havna raskt i to kraftige mediestormer som medfører at begge sjefene dine må gå. Det må ha vært en stor overgang?

Plagiert master

Sandra Borch går av

— Ja, det er jo en stor overgang. Det er den største overgangen min sånn sett. Jeg kom jo fra en arbeidshverdag på høgskolen til det å bli statssekretær. Det var en større overgang, enn å bli statsråd fra å være statssekretær. Men jeg tro vi alle er ganske bevisste på at dette er toppolitikken, og at det kan dukke opp saker som blir til store mediestormer, det er en del av gamet, sier Hoel.

Han legger til:

regjeringen

Ola Borten Moe går av. Brudd på habilitetsregler og regler om aksjehandel

— Vi har et veldig godt apparat rundt oss for å håndtere situasjonen, både sånn kommunikasjonsmessig og menneskelig, slik at vi får hjelp og vi blir tatt vare på, og er sånn sett godt rusta for det som måtte dukke opp, sier Hoel.

— For jeg er ikke sikker på at alle tenker på akkurat det, at det er mennesker inne i disse titlene og stillingene, som skal stå i ting. Og at de igjen har andre mennesker tett på seg?

— Vi har jo hatt flere eksempler på at det har blitt veldig tøft, og det har jo vært litt diskusjon rundt dette. Men ellers får man bare være så godt rustet som man kan, når neste storm dukker opp, sier Hoel.

• Les også: Khronos samlesider om Oddmund Hoel