LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
den økonomiske nedturen
Nedbemanning og mindre undervisning. Nå må de styre med mindre penger
De fleste statlige universiteter og høgskoler jobber med å tilpasse aktivitet til en ny økonomisk hverdag. Det handler om oppsigelser, reduksjon i studietilbud og oppbrukte reserver. Slik beskriver de situasjonen.
Publisert
Sist oppdatert
I sine junimøter behandler normalt universiteter og høgskoler både rapporter for virksomheten i første tertial, men starter også ofte med budsjettbehandlingen for neste år, og eventuelt også ser på langtidsplanene.
Khrono har lest seg gjennom alle styrepapirer og tertialrapporter, og her følger det vi har bitt oss merke ifra 19 universiteter og høgskoler.
To høgskoler, Høgskolen i Molde, og Samisk høgskole har ennå ikke behandlet sine tertialrapporter i styrene.
Nord: Må redusere årsverk i 2024
Prognosene for antall årsverk ved Nord universitet ved utgangen av 2024 viser ingen nedgang, og reduksjon i antall årsverk ikke kan utsettes til 2025, ifølge tertialrapporten.
Samlet sett ligger det ikke an til budsjettoverskridelser i 2024, og tilpasning til budsjettkuttet på 50 millioner kroner ser ut til å bli gjennomført på en tilfredsstillende måte, går det fram av rapporten.
Samtidig vises det til en egen styresak om foreløpige budsjettrammer for 2025, der det blir foreslått ytterligere kutt i budsjettrammene til fakultet og avdelinger i 2025 på 46 millioner kroner.
I styrepapirene understrekes det at dette vil kreve betydelige tilpasninger og reduksjoner, spesielt i lønnskostnader.
UiA: Negative tall på sikt
Universitetet i Agder (UiA) har planlagt å bruke deler av sine oppsparte midler i 2024, og ifølge styrepapirene har UiA derfor per 1. tertial 2024 et negativt driftsresultat på -12,9 millioner kr.
Samtidig viser en prognose for andre og tredje tertial at avsetningene i løpet av året vil reduseres fra 101,3 millioner kroner til 61,4 millioner ved slutten av året.
I styremøtet 8. mai behandler UiA også langtidsutsiktene for universitetet. Der fikk styret et langtidsbudsjett som viser negativ resultatutvikling de kommende årene. Ifølge prognosen kan universitetet regne med et underskudd på 55 millioner kroner i år, økende til minus 111 millioner i 2028.
— Negative resultater betyr at UiA vil tære på beholdningen, noe som vil kreve tiltak for å øke universitetets inntekter og redusere kostnader på kort og lang sikt, ifølge universitetsdirektør Seunn Smith Tønnessen.
UiS: Tidlig ute og advarte
Rektor ved UiS, Klaus Mohn var tidlig ute og advarte om de nye økonomiske tidene som nå møter universiteter og høgskoler med større og større tyngde.
Høsten 2023 annonserte han at Universitetet i Stavanger (UiS) måtte redusere staben med 150 årsverk. Et tall som senere ble trukket tilbake, men kravet om innsparing er like fullt på 200 millioner kroner innen 2026.
Ifølge tertialrapporten venter ledelsen ved Universitetet i Stavanger en nedbygging av avsetningene i løpet av året og på sikt en svekkelse av UiSs mulighet til strategiske og viktige investeringer.
Som en konsekvens av en strammere økonomisk situasjon er UiS inne i en omstillingsfase for å sikre strategisk og økonomisk handlingsrom i årene framover.
Rektor Klaus Mohn skriver i tertialrapporten at det vil være svært viktig for universitetet å øke inntektene, særlig ved å øke gjennomstrømmingen og øke inntektene fra ekstern virksomhet. Samtidig skal omstillingen føre til reduserte kostnader innen lønn og drift.
OsloMet: Stor variasjon
OsloMets langsiktige prognoser viser at universitetet vil få dårligere økonomisk handlingsrom framover. OsloMet jobber aktivt med å bedre det økonomiske handlingsrommet, og å tilpasse aktiviteten til fremtidige budsjettrammer.
Ved det helsevitenskapelige fakultetet er det innført stillingsstopp og man har stanset opptaket til fire masterutdanninger innen sykepleie som det er nasjonal etterspørsel etter.
Ved OsloMet diskuterer man nå hvordan utfordringene med endret økonomi skal håndteres. Noen fakultet merker endringene betydelig mer enn andre, og finansieringsmodellen endrer seg også.
Debatten går om det er det enkelte fakultet og institutt som skal sikre seg selv, eller om byrdene ved inntektsfall skal fordeles.
Regnskapet for OsloMet 1. tertial 2024 viser et positivt resultat på 37,0 millioner kroner, mot et
budsjettert negativt resultat på 44,0 millioner kroner.
Avsetninger ved OsloMet var etter første tertial på 340 hvorav 169 millioner er knyttet til andre formål. OsloMet mener selv at avsetningene kan sies å være på et hensiktsmessig nivå etter første tertial.
UiT: 100 millioner mindre
UiT Norges arktiske universitet vil få en realnedgang i sin bevilgning for 2025 på 2,5 prosent i forhold til 2024, ifølge estimater som ble lagt fram på styremøtet 20. juni.
I stedet for vekst er det nå tilpasning til strammere økonomi som gjelder.
Rammeøkningen ligger an til å bli på 1 prosent, men justert for forventet lønns- og prisvekst på 3,5 prosent ender man på realnedgang.
Målt i kroner tilsvarer en realnedgang på 2,5 prosent at UiT har cirka 100 millioner kroner mindre til å dekke sine lovpålagte oppgaver.
Driftsresultatet per første tertial er på 57 millioner, men tertialrapporten pekes det på at en del aktivitet er forskjøvet til senere perioder. Erfaringsmessig preges 1. tertial av lavere aktivitet og kostnader enn 2. og 3. tertial, heter det.
UiO: Negative avsetninger etter første tertial
Avsetningene til det som kalles «andre formål» ved Universitetet i Oslo (UiO), viser for første gang et negativt resultat, man har altså brukt mer enn man egentlig har, og tallet er minus 27,7 millioner kroner.
Om den økonomiske situasjonen heter det i styrepapirene at etter noen år med en stabil og god økonomi viser UiOs tertialregnskap at trenden fra 2023 med betydelige isolerte merforbruk har fortsatt. Og det er dette som gjør at sparepengene etter første tertial er borte.
— Framover bør derfor aktiviteten totalt sett ikke overstige bevilgning/basis-finansieringen. Etter en økning i årsverk siste 1-2 år så ser vi nå at denne økningen flater ut og vi følger denne utviklingen tett inn i T2 og T3. Vi ser det som helt sentralt hvordan vi styrer personalkostnadene sett opp imot bevilgningen, understrekes det i tertialrapporten til styret.
Musikkhøgskolen: Startet omstilling i mars 2023
Styret ved Norges musikkhøgskole (NMH) vedtok i mars 2023 en omstillingsplan, der det ble identifisert en rekke tiltak som til sammen skulle gi en innsparing på 25 millioner.
Blant annet skulle ressursbruken på undervisning og veiledning ned med 6,9 årsverk og teknisk-administrative årsverk ned med 8 årsverk. I alt 20 årsverk sto på kuttlisten.
Det ble innført færre undervisningsuker og dermed færre timelærere.
Et år senere går omstillingen etter planen, ifølge styresak fra 6. juni. Tiltakene har langt på vei gitt ønsket effekt, og ytterligere tiltak vil ikke bli satt inn, heter det.
Innsparingstiltakene har vært nødvendige og det har også vært nødvendig å gjøre noen strategiske justeringer underveis, ifølge styrepapirene.
— Ved inngangen til neste studieår vil virksomheten ved NMH være mer normalisert. Selv om den økonomiske situasjonen er forbedret er det viktig å følge utviklingen framover for å sikre forsvarlig økonomisk styring til beste for NMH, står det i statusrapporten.
Kunsthøgskolen: Nærmer seg kontroll
Også ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) mener man å ha fått kontroll på den økonomiske situasjonen, etter et tungt år i 2023.
Med mindre det oppstår konjunktursvingninger, forventes driften i 2024 å være normal, går det fram av tertialrapporten.
Ved utgangen er KHiOs likviditetssituasjon tilfredsstillende, heter det.
Målet er å bygge opp en reserve på 40 millioner, hvorav 25 millioner til investeringsformål og 15 millioner til andre formål.
— Dette skal hjelpe oss å være mindre sårbare for eventuelle tøffe tider framover, skriver rektor Marianne Skjulhaug i tertialrapporten.
NHH: Tilfredsstillende økonomi
NHHs resultat per 1. tertial 2024 viser et samlet underskudd på kr 5,4 millioner, men det er 13,2 millioner bedre enn budsjettert.
For året forventes også et negativt resultat for året, blant annet på grunn av noe økte lønnskostnader og at prognosen fra Statens pensjonskasse anslagsvis gir 5-6 millioner høyere pensjonskostnader enn forutsatt i budsjettet.
Ifølge tertialrapporten vurderes den økonomiske situasjonen som tilfredsstillende både på kort og lang sikt.
— Det forventes at kontantstrømmen i løpet av de nærmeste årene vil kunne få en noe svakere utvikling, blant annet som følge av at ekstra studieplasser som ble tildelt under pandemien, fases ut. Det er i tillegg en viss usikkerhet knyttet til hvordan ny finansieringsmodell vil påvirke fremtidige bevilgninger, står det.
— Det er derfor viktig å sørge for at faste kostnader på lang
sikt ligger på et nivå som gjør at høgskolen kan tåle en viss endring i årlige bevilgninger
uten at dette i for stor grad påvirker evnen til å kunne gjennomføre ønskede satsinger.
NTNU: Jobber med aktiv nedbemanning
Ved utgangen av 1. tertial viser regnskapet ved NTNU et underskudd på 302 millioner kroner, noe som sammenlignet med budsjett er et avvik på 170 millioner kroner. I styrepapirene heter det at det er flere enkeltfaktorer bidrar til et tertialregnskap med store avvik i forhold til budsjett, og en årsprognose som viser at de planlagte og iverksatte tiltakene ikke gir økonomisk effekt så tidlig som ønsket.
I tertialrapporten trekkes det fram at ansettelseskontroll og nedbemanning både gjennom naturlig avgang og ved aktiv nedbemanning er tiltak som benyttes. Flere tiltak med effekt enten i 2024 eller i langtidsperioden vurderes fortløpende.
«Planleggingsrammer for 2025 og langtidsperioden» viser synkende bevilgning og strammere vilkår for forskningsfinansiering. Langtidsutsiktene sett i sammenheng med tertialregnskapet gjør at rektor vurderer nye tiltak, eventuelt utvidelse av de tiltakene som allerede er iverksatt.
NMBU: Bedt om stram økonomisk styring
I styrepapirene til Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet (NMBU) heter det at NMBU står i fare for å gå ut av 2024 med negative avsetninger av ubrukte midler. På godt norsk: Står i fare for å levere et underskudd i 2024, slik Norges idrettshøgskole har gjort flere år på rad.
Rektor har allerede i disponeringsskrivene for 2024 bedt enhetslederne sørge for en stram økonomisk styring gjennom året.
Ved utgangen av 1. tertial anses NMBUs økonomiske situasjon ikke som tilfredsstillende, skriver rektor i styrepapirene.
— Erfaringen tilsier at 1. tertial i utgangspunktet tærer på avsetningene i større grad enn resten av året, men i lys av den situasjonen vi per i dag er i står vi foran en krevende oppgave med å redusere kostnader fremover uten at det går utover aktivitet og kvalitet, skriver rektor Siri Fjellheim.
USN: Fra moderat til høy økonomisk risiko
— Inntil det foreligger bekreftelse på at tiltakene også har effekt mot rapportering 2. tertial vurderes den økonomiske risikoen som moderat til høy. USN er avhengig av å lykkes etablere et driftsnivå som er tilpasset et lavere bevilgningsnivå og et noe redusert, attraktivt og tilpasset studietilbud, heter det i tertialrapporten som styret fikk seg forelagt i universitetets junimøte.
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har redusert med 73 årsverk i mai 2024 sammenlignet med januar 2023. Av disse er 68 undervisnings og forskningsstillinger.
Rektor understreker at det er svært viktig at økonomiske tiltak videreføres, da USN forventer enda lavere bevilgning for 2025. Alle enheter ved USN må bestrebe og drifte innenfor tildelt årlig budsjettramme. I perioden 2019-2024 er antall studenter redusert med 6 prosent. Nedgangen av studenter indikerer at USN kan få en reduksjon i resultatdelen av årlig framtidig bevilgning.
Rektor peker på at det vil være påkrevd å reduseres antall studieprogram med få studenter for å sikre tilstrekkelig ressurser til god kvalitet og innsats i studieporteføljen, forskningsinnsatsen og andre student- og undervisningsrelaterte oppgaver.
UiB: Trenden snur i 2024
I styrepapirene til Universitetet i Bergen (UiB) heter det at universitetet hadde med seg 119 millioner kroner fra 2023 inn i 2024. Budsjettmålet for overføring til 2025 er 100 millioner kroner. Samtidig har enhetene i sum lagt planer som innebærer en overføring til 2025 nær 0, heter det i styrepapirene om tertialrapport for første tertial 2024.
Alle enheter varsler en mer krevende økonomisk situasjon, blant annet som følge av varslede innstramminger og underkompensert lønns- og prisvekst.
Det er fremdeles en vekst i antall årsverk i grunnbevilgningsøkonomien sammenliknet med samme periode i 2023, men det er grunn til å forvente at denne trenden snur i løpet av 2024, heter det.
— Flere enheter har problemer med å holde de totale budsjettrammene. Fakulteter som har eller planlegger med negativ overføring av midler på grunnbevilgningen, følges tett opp av Økonomiavdelingen og universitetsledelsen. Som nevnt i økonomirapport pr. 31. mars gjelder dette særlig Det psykologiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet, blir det understreket i tertialrapporten.
Høgskolen i Innlandet: Ansettelsesstopp
I tertialrapporten til Høgskolen i Innlandet heter det at man per 30. april 2024 har 1292,2 månedsverk, noe som er 25,6 månedsverk mindre enn budsjettert på samme tidspunkt.
— Avviket skyldes i stor grad den midlertidige ansettelsesstoppen som har blitt innført som et tiltak for å imøtekomme de økonomiske utsiktene fremover, skriver rektor, Peer Jacob Svenkerud.
Østfold: Bedre enn forventet
Høgskolen i Østfold hadde på si side et mindre merforbruk i første tertial enn de hadde budsjettert. Budsjettert merforbruk var 26,9 millioner kroner så resultatet er betydelig bedre enn forventet.
Inntektssiden og lønnskostnadene er omtrent som budsjettert og avviket er i hovedsak knyttet til andre driftskostnader. Resultatet er på linje med fjorårets 1. tertial.
Høgskulen i Volda: Forventer nedgang
Høgskulen i Volda skriver om sin økonomiske situasjon at den er tilfredsstillende for 2024, men det er forventet til dels store endringer i rammevilkårene til høgskolen både på grunn av endringer i finansieringssystemet og søkertallene i tiden framover.
Ifølge langtidsbudsjettet venter Høgskulen i Volda at budsjettet i 2015 blir 5 prosent lavere enn i 2024. Året etter ventes en nedgang på 2,7 prosent og i 2027 en nedgang på 2,2 prosent.
Arkitekt: Streng kontroll
Rektor ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo skriver i sine styrepapirer at det i lys av den nåværende økonomiske situasjonen, er det avgjørende å opprettholde en streng kontroll over lønnskostnadene.
— Dette er spesielt viktig gitt overgangen til et lavere aktivitetsnivå og kravet om innsparinger. Vi må søke muligheter for å løse oppgaver innenfor rammen av gjenværende ansatte, og unngå unødvendige økninger i lønnskostnadene, heter det i rapporten.
Idrettshøgskolen: Går på nok et underskudd
Norges idrettshøgskole har flere år rett også helt gått med underskudd. De hadde 14 millioner i manko ved inngangen til 2024, og det har økt til 21 millioner i manko etter 1. tertial.
— Den økonomiske situasjonen som utfordrende. Det forventes økte driftskostnader og reduserte inntekter knyttet til refusjoner i forhold til budsjett. Foreløpig prognose etter justeringer tilsier et underskudd på kr 10,7 millioner per 31.12.24, heter det i idrettshøgskolens styrepapirer.
Høgskulen på Vestlandet: Krevende situasjon
Høgskulen på Vestlandet (HVL) skriver i sin tertialrapport at de opplever den økonomiske situasjonen som krevende.
— Vi ser at det vil bli større økonomiske utfordringer og hardere prioriteringer i tiden framover. HVL har stort fokus på økonomisk styring og har en prosjektgruppe som ser på den interne fordelingsmodellen i lys av nytt finansieringssystem, skriver rektor Gunnar Yttri i styrepapirene til HVLs junimøte.
Han legger til at reduksjonen i avsetninger viser at HVL tærer på reservene og bruker disse til subsidiering av driften.
Verken Høgskolen i Molde eller Samisk høgskole har så langt behandlet sine tertialrapporter i sine styrer.
