Private høgskoler er langt over 2019-nivå i tilskudd

I 2019 fikk private høgskoler bevilget 1,6 milliarder over statsbudsjettet. I 2023 var dette økt til 2,27 milliarder kroner. 

Med utgangspunkt i 2019-bevilgningen og bare korrigert for lønns- og prisvekst skulle bevilgningen vært 1,85 milliarder kroner. De private ligger 17,6 prosent over 2019-nivå, eller har fått tildelt nesten 400 millioner kroner i økning utover lønns- og prisvekst. 

Denne økningen kommer på toppen av at de private høgskolene i perioden fra 2016 til 2020 fikk økt sine tilskudd med 40 prosent. I 2019 ble blannt annet de kristne private  høgskolene utropt til budsjettvinnere i uh-sektoren. 

For de fleste private utgjør statstilskuddet nær 70-80 prosent av inntektene deres. Unntakene er BI og Høyskolen Kristiania der statstilskuddet utgjør drøyt 27 prosent av inntektene.

Sp: En villet politikk

— Det er en villet politikk at bedre resultater skal gi økt resultatbasert uttelling, uavhengig av om resultatene oppnås av en statlig eller en privat høyere utdanningsinstitusjon, sier statssekretær for forskning og høyere utdanning, Ivar B. Prestbakmo (Sp).

— For den enkelte institusjon gjelder det å prioritere klokt innenfor de midlene man har, og gode resultater vil fortsatt premieres med økt bevilgning. Flere avlagte doktorgrader, studiepoeng og bedre gjennomføring vil automatisk gi økt handlingsrom, sier Prestbakmo.

SV er kritiske til tallenes tale: 

— Vi forventer at regjeringen gjennomgår tallene og utviklingen, og vurderer hvordan vi framover skal sikre kvalitet i utdanningen og forskningen gjennom våre offentlige utdanningsinstitusjoner, sier SVs utdanningspolitiske talsperson, Grete Wold.

Les også fra 2020

Tilskudd til private høgskoler har vokst med 40 prosent 

Khrono har tidligere sett på de statlige universitetene og høgskolene. De ligger litt under 2019-nivå korrigert for lønns- og prisvekt, og noen av de største universitetene ligger betydelig under. De har altså allerede oppfylt regjeringens mål om at universitets- og høgskolesektoren skal tilbake til 2019-nivå.

Den samlede bevilgningen til de statlige universitetene og høgskolene ligger betydelig over de private, nær 42 milliarder kroner.

Blant de 15 private høgskolene, hvorav tre er vitenskaplige høgskoler, var det bare én som ikke lå over 2019-nivået og det er Barrat Dues Musikkinstitutt, som mangler  800.000 kroner for å ligge likt med 2019.

Torbjørn røe isaksen

Vil ha svar på private høgskolers pengebruk

Fusjoner blant de private

Når man ser på tallene må man være oppmerksom på at flere av de store, private har vært gjennom betydelige fusjoner de siste ti årene.

Siden 2014 har Høyskolen Kristiania gått fra nesten 8300 studenter til over 16.000. I 2017 fusjonerte Kristiania med Westerdals Oslo ACT, som besto av Westerdals, Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) og Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS). I 2019 ble det som den gang var kjent som Musikkteaterhøyskolen og Norges dansehøyskole også en del av Kristiania.

VID vitenskapelige høgskole ble etablert 1. januar 2016 gjennom fusjon av fire diakonale og kirkelige høgskoler - Diakonhjemmet Høgskole, Haraldsplass diakonale høgskole, Høgskolen Betanien og Misjonshøgskolen. Den nye høgskolen fikk navnet VID, som står for vitenskapelig, internasjonal, diakonal. Fra 1. januar 2018 ble Høgskolen Diakonova også en del av fusjonen.

Et annet vesentlig moment er at Handelshøyskolen BI og Høyskolen Kristiania skiller seg ut betydelig ved at statstilskuddet for dem utgjør henholdsvis 24 og 28 prosent prosent av inntektene. Her betaler studentene mer i studieavgift enn ved de andre private høgskolene. I følge oversikt i VG varierte den årlige studieavgiften i 2023 fra  da fra 5500 kroner til 120.800 kroner, der BI lå på topp. 

SV: — Vi heier ikke på en slik utvikling

— Dette er jo ikke en utvikling vi heier på i SV, vi mener statlige høgskoler og universitet er ryggraden i utdanningssystemet, sier Grete Wold, utdanningspolitisk talsperson for SV.

Hun legger til at private aktører kan ha en rolle, men de bør ikke legge premisser og lede an i utviklingen av denne viktige samfunnsoppgaven.

Khrono har tidligere sjekket ulike tall for de statlige universitetene og høgskolene for 2019 og 2023, samt noen budsjettall for 2024.

Vår kartlegging viser at bevilgningene til universiteter og høgskoler allerede i dag ligger omtrent på 2019-nivå, tross mange tusen flere ansatte og drøyt 9500 flere studenter.

økonomi

Hoel krever 2019-nivå. For de eldste  vil det bety vekst

Bildet er entydig: Det er tre universiteter som har hatt det tøffest budsjettmessig de siste fem årene, og det er våre tre største og eldste universiteter: NTNU, Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB). 

Hvis disse tre i 2023 skulle hatt budsjett som i 2019, skulle de til sammen ha hatt et påslag på nesten 700 millioner kroner. 

Fem universiteter har hatt budsjettkutt i perioden, fem har opplevd noe vekst. Bildet for høgskolene er noe bedre, selv om universiteter og høgskoler samlet sett ligger på 2019-nivå, allerede.

Fire av de seks statlige vitenskapelige høgskolene har fått økt bevilgningen relativt sett mer. Fire av fem statlige høgskoler har relativt sett fått økte budsjetter. 

Skal tilbake til normalnivå

Statssekretær for forskning og høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet, Ivar B. Prestbakmo, viser til at deler av bevilgningen til statlige og private institusjoner er resultatbasert. 

— Dette gir utslag i utviklingen i bevilgningen til den enkelte institusjon, og kan dermed også gi forskjeller i utviklingen mellom enkeltinstitusjoner, sier han.

Han legger til at de har forståelse for at det må gjøres krevende vurderinger på mange institusjoner etter de ekstraordinære bevilgningene gjennom pandemiårene.

— Nå er vi tilbake til en normal situasjon, og de ekstraordinære krisetiltakene er avsluttet. Da er det naturlig, og som forventet, at vi skal tilbake til det nivået på finansieringen av universitets- og høyskolesektoren vi hadde før pandemien, altså 2019-nivået. Vi er fortsatt blant de landene i verden som bruker mest offentlige midler på høyere utdanning og forskning. Institusjonene våre er rammefinansierte, noe som innebærer at de har stor frihet og ansvar for selv å disponere bevilgningene på best mulig måte for å levere på samfunnsoppdraget. Regjeringen har tillit til at universitetene og høyskolene gjør gode prioriteringer opp mot behovene i samfunnet og egne faglige satsinger, sier Prestbakmo.

Les også fra 2019:

Kristne private høgskoler er budsjettvinnere

— Gjelder å prioritere klokt

Nå det gjelder beskjeden om at man skal tilbake til 2019-nivå trekker Prestbakmo fram at størstedelen av bevilgningsøkningen i sektoren siden 2019 kommer av at det ble bevilget midler i 2020 til å utvide kapasiteten på grunn av den høye arbeidsledigheten under koronapandemien. 

— Stortinget la da eksplisitt til grunn at denne finansieringen var midlertidig, og at kapasiteten skulle normaliseres i takt med konjunkturene. Vi er tilbake i en normalsituasjon, og det bør ikke komme overraskende at vi da skal tilbake til normalnivået for sektoren. Det innebærer også at de som fikk størst bevilgningsøkning som følge av de midlertidige midlene, også får den største reduksjonen når midlene fases ut, sier statsekretæren.

Prestbakmo trekker også fram at i de siste budsjettene har det vært helt nødvendig å øke utgiftene på andre områder i statsbudsjettet, blant annet som følge av krigen i Ukraina. 

— Innenfor et ansvarlig budsjett har derfor satsinger innenfor høyere utdanning delvis måttet bli finansiert gjennom omprioriteringer, og ikke gjennom økt oljepengebruk. Disse satsingene og reduksjonene har blitt fordelt på samme grunnlag for både de statlige og private institusjonene. 

Kristiania: Har fusjonert og vært forberedt

Ved Høyskolen Kristiania legger de vekt på at de både har planlagt for og er forberedt på at koronatiltakene skal fases ut og at det kommer en ny finansieringsmodell.

Høyskolen Kristiania er blant de som har økt betydelig i statstilskudd fra 2019 til 2023 og 2024. Fra 179 millioner i 2019, til 401 millioner i 2024. Statsstøtten i høgskoledelen av Kristiania, utenom fagskolene, utgjorde i 2023 og 2024 28 prosent av de totale inntektene.

— Vi har over tid vist at vi er tilpasningsdyktig i forhold til endrede rammebetingelser og markedsmessige forhold, og vi kan derfor feire 110 år som utdanningsinstitusjon i år. For å tilpasse oss nye tider, har vi praktisert tilnærmet ansettelsesstopp de to siste årene med unntak av stipendiater. Vårt fokus er å holde høy kvalitet på undervisning, formidling og forskning. Dette vil også være hovedprioritet fremover, sier administrerende direktør Solfrid Lind, til Khrono.

— Siden 2019 har vi fusjonert med flere høyskoler for å svare på ønskene om konsolidering i sektoren, for å bidra til mer robuste utdanningsinstitusjoner. Vi har hatt og har fortsatt svært høy gjennomføringsgrad blant våre studenter. Disse to faktorene har begge bidratt til økt vekst og statsstøtte for Kristiania siden 2019, legger rektor Trine J. Meza til Khrono.

Sluttpakker ved VID

Ved VID vitenskapelige høgskole er omstillingen i gang og det gikk ut tilbud om å søke sluttpakker i slutten av august. Antall årsverk skal ned med 31, ifølge styrepapirene til VID-styret 24. september.

Fristen var 18. september, men først i begynnelsen av oktober vil høgskolen ha oversikt over hvor mange sluttpakker det blir.

— Etter svarfristen for å søke om sluttpakker, vil vi bedre kunne danne oss et bilde av hvordan den neste fasen blir, og hvorvidt vi i tillegg må i gang med en strukturert nedbemanning i form av oppsigelser, sier rektor Bård Mæland i et informasjonsskriv til de ansatte.

VID VITENSKAPELIGE HØYSKOLE

Privat høgskole utelukker ikke oppsigelser. 31 årsverk skal bort

Endringslogg

1. oktober, kl. 9.30

De første tallene for MF for statstilskudd for 2023 var 10 millioner for høyt. Det riktige tallet skulle være 123 millioner. Tabellen er korrigert i henhold til dette.