Ser UH-sektoren er som et tankskip for full fart. — Omstilling vil smerte

Kjell Bernstrøm tilbrakte 24 år på ulike poster ved Universitetet i Bergen — de siste 6 årene som universitetsdirektør. Han forlot jobben og UiB på tampen av 2021.

Bernstrøm satt sentralt i det som kalles BOTT-samarbeidet, samarbeidet mellom de fire eldste universitetene, Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. Fram til 2021 var han tett på de store prosessene knyttet til økonomi og eventuelle endringer i universitets- og høgskolesektoren. 

I flere artikler har Khrono i juni satt søkelyset på de økonomiske omstillingene ved universiteter og høgskoler. Mange varsler stillingsstopp, oppsigelser, sluttpakker og kutt i studieprogrammer og forskningstid.

— Universitets- og høgskolesektoren har vært i vekst og under oppbygging i mange tiår. En veksttrend som også gikk inn i pandemitiden. Det har gjennomgående vært realvekst i økonomien de siste 20—30 årene, nesten uten unntak. Et lite unntak fikk vi med det Øystein Djupedal kalte «et hvileskjær» i 2006-07, men ellers har det vært vekst både i studenttall og i det finansielle grunnlaget. Så vi har på mange måter fått et skifte nå, sier Bernstrøm.

Øystein Djupedal var kunnskapsminister i 2006 og 2007 og da mente han det var grunnlag for å fryse bevilgningene til universiteter og høgskoler i 2007 på 2006-nivå, fordi det var mye oppsparte midler i hele sektoren. Det fikk han kraftig kritikk for.

Universitetsdirektør takker av

«Universitetenes gullalder er forbi»

— Trenger fem år for å klare omstillingen

Bernstrøm peker på at sektoren nå går fra realvekst til stillstand. 

Han trekker fram at lønnsgraden i sektoren er svært høy sammenlignet med andre bransjer, og at det igjen handler om ansatte med et svært godt stillingsvern. Det er altså ikke så lett å gjøre endringer over natta.

— Lønn utgjør en stor del av totalbudsjettet og det betyr at det tar tid å endre og tilpasse en økonomi. Faste statlig ansatte har jo også et ganske så betydelig stillingsvern. Jeg har brukt et bilde på et tankskip i drift: Hvis du skal endre kurs må det skje over tid. Du trenger en femårs tid for å vri økonomien, sier han.

Bernstrøm minner også om at universiteter og høgskoler har opplevd å bli presset til å tømme sine bufre med krav om maks fem prosent i avsetninger av bevilgning. 

— Det igjen betyr at mange faktisk ikke har nødvendige lagre som kunne fungert som «bremsevæske», i en situasjon der veksten skal flates ut. Sett med mine øyne ligger mange av utfordringene nettopp her. Det er mulig å skjønne at dette både smerter og er krevende for institusjonene, sier Bernstrøm, men legger til:

— Men det er altså nullvekst vi snakker om, ikke nedskjæringer. Likevel: Utfordringene knyttet til økonomistyring vil være av en annen karakter.

Han sier at selv om det ikke er nedgang i budsjettene, men bare nullvekst, så gir det utfordringer innenfor institusjonene fordi det vil være svingende resultater for eksempel mellom fakulteter. 

— Og det kan nok oppleves ganske heftig, jo lenger ned i organisasjonen du kommer, sier han.

nær 170 dager som statsråd

— Vi har fortsatt sterke og romslige budsjetter til forskning og høyere utdanning her i landet

— Burde ikke overraske

Forskningsleder i Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), Espen Solberg, trakk senhøstes 2023 fram i sin analyse av statsbudsjettet for 2024 at man ser en realnedgang i rammebevilgningen til universiteter og høyskoler. 

— Tiden da nye prioriteringer og satsinger ble finansiert med vekst, synes altså å være forbi. Det burde egentlig ikke komme som en overraskelse, skrev Solberg i en forskningsartikkel før jul.

I dag noterer Espen Solberg seg at det de antydet i høst, et slags sannhetens øyeblikk, nå blir tydeliggjort.

— Utflatingen vi ser får konsekvenser ved de enkelte institusjonene, sa Solberg til Khrono i mars. 

Det er i særlig grad forskningens betingelser Solberg har sett på, men gjennom dette også rammevilkårene for universiteter og høgskoler.

— Norsk forskning generelt har opplevd vekst fram til nå, men man må forberede seg på at dette ikke fortsetter. Vi ser fortsatt vekst for forskning i årets budsjetter, men bak veksten ligger det mye utgifter til blant annet bygg, og budsjettene rommer derfor ikke så mange muligheter for nye satsinger og faktisk ny aktivitet, sa Solberg.

økonomisk nedtur

13 universiteter og høg­skoler måtte tære på reservene

Vekst fra 2013—2021

Hatlen-utvalget, som utredet finansieringssystemet for universiteter og høgskoler, har tall i sin rapport på utviklingen til og med 2021.

I perioden 2013 til 2021 har Kunnskapsdepartementets rammebevilgning til institusjonene for sektoren samlet sett økt med 13,9 mrd. kroner nominelt. Det tilsvarer en realvekst på 15,3 prosent (5,5 milliarder kroner), heter det i rapporten. 

Ifølge Hatlen-utvalget har den viktigste forklaringen på veksten i rammebevilgningene vært prioriteringer av midler til studieplasser og rekrutteringsstillinger over flere år. Dette er midler som delvis gis til universitetene og høgskolene samtidig med pålegg om økt aktivitet. 

I tillegg kommer det resultatbaserte midler i påfølgende år som en funksjon av studiepoengproduksjonen og kandidatproduksjonen, inkludert doktorgrader. 

Offentlig sektor under press

— Hvis man ser på dagens makrobilde, med styrking av forsvaret, finansiering av sykehussektoren og krigen i Ukraina, så vil jeg anta at hele offentlig sektor vil bli satt litt mer under press. Det vil være en ny situasjon for sektoren å stå i, som det kanskje tar tid å absorbere, sier Bernstrøm.

Bernstrøm sier videre at forskjellene mellom institusjonene kan bli større framover.

— En høgskole vil gjerne ha større lønnsandel enn for eksempel Universitetet i Bergen eller Universitetet i Oslo. De store institusjonene med tunge investeringsbudsjetter vil dessuten ha mulighet til å ta ned investeringene og har slik sett større fleksibilitet, sier han.

— Er det noen fordel i denne situasjonen å være selvforvaltende institusjoner?

— Det er ingen ulempe å være selveiende i dag. Jeg har sett litt på de private leiekontraktene og de er gjerne indeksregulert. Som selveiende har du større fleksibilitet, sier han.

Budsjettnøytralitet

Slik Bernstrøm forstår innføringen av ny finansieringsmodell vil ikke pengetilførselen til institusjonene i 2025 være endret. 

— De samme pengene kommer inn til den enkelte institusjon, men det ligger endringer i modellen som kan gi utfordringer. Det handler om hvordan du fordeler pengene mellom fakulteter og fag, sier han.

— Er det store forskjeller på hvordan pengene fordeles ved institusjonene?

— Ja, det er mange ulike budsjettmodeller ved universiteter og høgskoler. Veldig ulikt, alle har sine egne budsjettprosesser og måter de viderefører pengene til fakultetene på. Her har de ganske stor frihet og det gjøres på ulik måte. Enhver endring i Kunnskapsdepartementets budsjettfordelingsmodell vil skape uro, og det vil ta litt tid før prosessen setter seg internt på institusjonene. Men gitt friheten institusjonene har kan man forvalte pengestrømmen ganske fritt, sier han.

— Er det lurt av institusjonene å la for eksempel lærerutdanningene ta regningen selv for sviktende søkertall og dermed tildeling?

— Det er en intern diskusjon som det er opp til den institusjon og det enkelte styre å håndtere. Der har de ganske stor frihet til å velge, sier han.

Økonomi

Avlyser fire mastere på grunn av økonomisk svikt

Mer ned i 2023 enn i 2024

Nifu går hvert år gjennom statsbudsjettet, og analyserer dette med tanke på bevilgninger til forskning og høyere utdanning.

For 2024 er rammebevilgningen til universiteter og høgskoler på 45,4 milliarder kroner. Nominelt var dette en økning på 3,7 prosent i forhold til revidert nasjonalbudsjett i 2023.

Ifølge Nifus gjennomgang innebærer dette en realnedgang på 0,7 prosent i forhold til revidert budsjett for 2023. Nifu la da til grunn en pris- og lønnsvekst i 2024 på 4,4 prosent.

SSBs prognose for konsumprisindeksen for 2024 er nå lavere, på 3,8 prosent, og hvis den slår til blir det derfor kun en realnedgang på 0,1 prosent i år.

I 2023 var rammebevilgningen til universiteter og høgskoler på 42,8 milliarder krone, noe som nominelt var 3,3 prosent mer enn året før. Med en prisstigning som viste seg å bli på 4,8 prosent i 2023, ble det realnedgang også i 2023.

Ifølge Nifus analyser var det i 2022 realnedgang på 0,7 prosent i forhold til 2021, mens det i 2021 og 2020 var en realvekst på henholdsvis 2,7 prosent og 0,5 prosent.

intern uro

Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit

Arbeidsdeling

Bernstrøm legger til at selv om en budsjettmodell er nøytral i 2025, kan det i løpet av en fem til tiårsperiode oppstå ganske store vridninger. Han ser for seg at situasjonen med nullvekst vil kunne skjerpe konkurransen mellom institusjonene.

— Burde institusjonene bli flinkere på arbeidsdeling?

— Ja det er jo en gammel diskusjon. Det er godt mulig situasjonen med nullvekst vil stimulere til bedre samarbeid, det burde i hvert fall gjøre det, sier Bernstrøm.

— Har du noen råd til rektorer og direktører i dagens økonomiske situasjon?

— Først og fremst å ha en grundig diskusjon om intern budsjettfordeling og bruke tid på å tilpasse seg endrede rammevilkår. Jo bedre økonomistyring og langsiktige planer du har, jo lettere er det å styre økonomien. Grundige debatter om budsjettfordeling og langsiktige planer, det tror jeg er hele nøkkelen, sier han.

— Når du bremser, er det fare for de små fagene eller for forskningen som ikke umiddelbart kaster noe av seg?

— Det er diskusjon som har pågått i alle år. Så lenge du har solid økonomi er det lettere å ivareta bredden, men samtidig kan jo løsningen være større grad av arbeidsdeling i sektoren. Men det er klart, en økonomisk modell skal sørge for en fornuftig allokering av ressurser, sier Bernstrøm.

— Nærmer seg et krevende smertepunkt

Rammen til universiteter og høgskoler har økt betydelig, fra 31,1 milliarder i 2015 til 45,4 milliarder i 2024. Ti av disse milliardene forklares med lønns- og prisvekst. 

I tillegg har universiteter og høgskoler drøyt 8000 flere årsverk å betale ut lønn til og over 42.000 flere studenter å undervise ved inngangen til 2024, sammenlignet med 2015.

— ABE-reformen (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen) har kuttet mellom 0,5 og 0,8 prosent av budsjettene i statlige virksomheter siden 2015. Over tid har det som i utgangspunktet skulle bidra til mer effektiv forvaltning, tappet primærvirksomheten i universitets- og høgskolesektoren for ressurser. Kuttene er gjennomført etter ostehøvelprinsippet uten en vurdering av eventuell uhensiktsmessig byråkratisering og ineffektivitet ved den enkelte institusjon, sa Petter Aasen i mai. 

Aasen er tidligere mangeårig rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og denne institusjonens forløpere, og kjenner også sektorens vært godt fra innsiden.

Han la også til:

— Den brede rekrutteringen og studenter med andre forutsetninger og forventninger stiller nye krav til institusjonene som er ressurskrevende. Det er derfor utfordrende for studie- og læringsmiljøet når institusjonenes økonomiske handlingsrom er svekket, sier Aasen.