Som fastlege snakket hun med pasientene om samlivsproblemer. Forskningen hennes viser at hun ikke er alene

— Kan du, helt kort, fortelle hva doktorgradsarbeidet ditt handler om?

FAKTA

Siri Dalsmo Berge

• Har levert avhandlingen «Couple Relationship Problems in General Practice».
• Disputerte ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen 11. oktober 2024.

— Avhandlingen handler om hvordan fastleger håndterer samlivsproblemer i konsultasjoner. Jeg har sett på hvor vanlig det er å snakke med legen om parholdet sitt, og hvilke erfaringer fastleger og pasienter har fra slike samtaler.

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Det er et tema som har interessert meg lenge. Jeg har jobba som fastlege i mange år og har sett hvor stor betydning de nære relasjonene har for helse og for livskvalitet. Det finnes også mye forskning som viser at livsbelastninger generelt og samlivsproblemer spesielt har en betydning påvirkning på helsa. Det påvirker både utvikling av sykdom og hvor lenge du lever. Jeg ble derfor nysgjerrig på om det var flere enn meg som snakket med pasientene om dette. Jeg søkte på et stipend hos Legeforeningen som jeg brukte til en tverrsnittsstudie blant pasienter. Vi delte ut spørreskjema på 70 forskjellige venterom hos fastleger, og fikk 2097 deltakere til undersøkelsen. Det er et ganske stort datamateriale. Den prevalensen vi har funnet om hvor vanlig det er å snakke om parforhold med fastlege er fra en populasjon på fastlegekontoret. Blant pasientene legene møter, så er det 25 prosent som har snakket med fastlegen om parforholdet. Vi ble litt overrasket over at det var såpass mange. Så da gikk jeg videre til å søke doktorgradsstilling, også da med støtte fra Legeforeningen. 

— Hva slags metode har du brukt?

— Vi hadde først denne tverrsnittsundersøkelsen med 2097 pasienter fra venterom. I tillegg hadde vi en delstudie med tre fokusgrupper med totalt 18 fastleger, som ble intervjuet om deres erfaringer med å snakke med pasienter om samlivsproblemer. Vi hadde også en delstudie med 18 individuelle pasientintervjuer der pasientene ble spurt om deres erfaringer fra samtaler med fastlegen om parforholdet. Dette er et sensitivt tema for de fleste, og derfor valgte vi å gjøre disse intervjuene individuelt. 

— Hva finner du?

— For det første er det mer vanlig å snakke med fastlegen om parforhold enn vi trodde. Det er ganske mange som gjør det. Fastlegene ser verdien av disse samtalene og bruker pasientsentrert metode og deres profesjonelle erfaring i disse samtalene. De vi snakket med etterlyste verktøy de kunne bruke når dette temaet kommer opp. For det er sjelden pasienter bestiller time for å primært snakke om parforholdet. Analysene våre viser at temaet gjerne dukker opp i løpet av konsultasjonen når fastlegen gjør en helhetlig vurdering av helseproblemet. Det kan også være nyttig å ta det opp med pasientene ved rutinekontroller for kroniske sykdommer, eller ved mer uspesifikke plager. Hvis noen har smerter i kroppen, søvnvansker, slitenhet og tretthet, da kan det være relevant å også sjekke ut hvordan de har det i sine nære relasjoner. Da vi analyserte dataene fra intervjuene fant vi noen fallgruver fastleger kan risikere å snuble i når de snakker med pasienter om parforholdet:

Den første er at fastlegen lar sine egne erfaringer farge samtalen i for stor grad. Det kan bidra til at pasienten ikke føler seg sett eller forstått, og noen pasienter beskrev hvordan fastlegen da kunne oppleves som arrogant. De fastlegene som derimot klarer å innta pasientens ståsted samtidig som de normaliserer det å ha samlivsproblemer, bidrar til en mer konstruktiv samtale pasienten opplever som nyttig. Andre fallgruve er at det er lett for fastlegen å glemme at de bare hører én side av saken, og da er det lett å få et feil bilde av problemet. Et samlivsproblem har alltid flere sider. Hvis fastlegen klarer å hjelpe pasienten til også å se partnerens og kanskje barnas perspektiver, gjerne i form av psykoedukasjon om vanlige relasjonelle mønstre, så kan det hjelpe pasienten til å utvide perspektivet. Den tredje fallgruven er at fastlegen støtter og forstår pasienten så godt at hele problemet forsterkes. Det er viktig å støtte og vise forståelse, men det gir risiko for at man forsterker hele problemet. Ved å ikke bare støtte, men også utfordre pasienten til å ta ansvar for situasjonen, og hjelpe til å se flere perspektiver, bidrar det til mestring av samlivsproblemer. 

— Hva var det mest krevende med doktorgradsperioden?

— Det var å få rekruttert til den siste studien, pasientstudien. Vi brukte mye tid på det. Vi jobbet på forskjellige måter for å få tak i folk. Der har jeg lært litt og gjort noen erfaringer om hvordan jeg kan gjøre det neste gang. 

— Har du angret på at du gikk i gang med dette?

— Nei, jeg har faktisk ikke det, noen gang. Det har vært utrolig gøy og spennende. Både å få dykke ned i noe, virkelig nerde ned i detaljene, men også å få lære mye nytt om forskningsmetode og hvordan vi kan få frem ny kunnskap vi kan stole på. Og så syns jeg det er et utrolig spennende tema, som jeg håper jeg kan fortsette å jobbe masse med videre! 

— Kom du i mål på normert tid?

— Ja, jeg hadde et halvt år igjen da jeg var ferdig. 

— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?

— Jeg vil fortsette å forske. Jeg er nå ansatt i 50 prosent stilling som seniorforsker hos Norce, ved Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen. Jeg bruker også funnene mine når jeg holder foredrag og kurs for fastleger, andre faggrupper og folk flest. Jeg er også veldig opptatt av formidling, og jeg synes det er gøy. En av ungene mine sa til meg: Tenk at du får betalt for å finne ut av ting! Så når jeg er så heldig og privilegert at jeg får lov til det, da har jeg et ansvar for å dele kunnskapen jeg får fra forskningen min slik at andre kan få nytte av den.