Debatt ● Ingvild Bergom Lunde

Kjærlighetsrevolusjon og frie forskere i akademia? Ja, takk!

Jeg har kommet fram til at om man har en oppriktig lidenskap for grunnforskning, så er det ikke nødvendigvis lurt å sikte seg inn på professorstilling, men heller ta sats å bli fri forsker.

— Kan regjeringen se mot vitenskapen som et sted der vi faktisk kan finne løsninger på krisene både akademia og verden står i? Hvor ellers kan vi finne engasjementet og kunnskapen? Tiden er inne for en kjærlighetsrevolusjon og frie forskere, mener forfatteren.
Ingvild Bergom Lunde
Leder for Stipendiatorganisasjonen i Norge og fri forsker Ingvild Bergom Lunde
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Etter en doktorgrads- og postdoktorperiode på ti år, følte jeg enorm glede da arbeidskontrakten min tok slutt i sommer. 

Nå er jeg en fri forsker fordi jeg ikke lenger ønsker å være vitenskapelig ansatt i dagens institusjonelle akademia. Jeg kunne selvfølgelig ønske at jeg valgte å slutte fordi jeg fant ut at jeg ikke var lidenskapelig opptatt av vitenskap eller mine kolleger, men nettopp fordi jeg har denne lidenskapen så kan jeg ikke fortsette. Jeg trenger et medmenneskelig alternativ. 

Jeg vet ikke hvor min vei som fri forsker går utover at jeg skal være med på en kjærlighetsrevolusjon der vi bygger et akademia med tillit og omsorg som utgangspunkt.

Norge er et av landene i verden som gir mest penger til innovasjon og forskning, verden ser mot Norge for humanitet. Nettopp derfor kan Norge nå stå i front som en moderne kunnskapsnasjon — et land som viser hvordan de gode forskningsideene og vitenskapen kan blomstre på en helt annen måte enn vi noen gang har forestilt oss. 

Som forskere har vi et ansvar for å stille og undersøke de riktige spørsmålene. Dette klarer vi ikke uten at politikere tar sitt ansvar ved å legge til rette for og heier på oss. Men akkurat nå er det mer politiske kjepper i hjulene enn at vi klarer å gjøre det vitenskapen skal; tjene menneskeheten og kloden vår.

Men akkurat nå er det mer politiske kjepper i hjulene enn at vi klarer å gjøre det vitenskapen skal; tjene menneskeheten og kloden vår.

Ingvild Bergom Lunde

Da jeg var ti år gammel følte jeg en enorm sorg over prinsesse Dianas død. I ettertid forstår jeg at denne sorgen ikke bare handlet om min «guilty pleasure» ved å følge med på kongefamilier, men også min overbevisning om at jeg kunne redde verden på samme måte som Diana gjorde. 

I dag klarer jeg å se at det er en sammenheng mellom denne overbevisningen og arbeidsmiljøundersøkelser som viser at vitenskapelige ansatte scorer høyt på indre motivasjon, hvor akademisk frihet er sett på som en sentral positiv side ved å være ansatt. Mange forskere brenner åpenbart for sine tema, og dette engasjementet sår frø til banebrytende forskning. Slik er det for meg også. Jeg har hele tiden hatt en indre driv, en motivasjon, en idealisme. 

For meg er det meningsfullt å være på kanten av det vi mennesker vet om verden, være nysgjerrig og kreativ, grave i det ukjente og så legge en brikke til i puslespillet.

Jeg har lenge trodd at mitt valg om å forlate akademia som vitenskapelig ansatt handlet om det akademiske systemet og kulturen; at jeg tar vare på min egen (psykiske) helse og at det er en protest mot måten vitenskap produseres på. 

Valget handler absolutt om dette. Jeg hadde lenge troen på at meningen med forskningen jeg jobbet med var å gjøre verden til et bedre sted, jeg trodde andre rundt meg hadde noenlunde samme mål, at vi ønsket at vi skulle nå målene våre for å sikre vitenskap på toppnivå. Så mistet jeg motivasjonen, jeg trodde det var alderen som gjorde at idealismen min fikk ta mindre plass i arbeidshverdagen min; at jeg hadde vært barnlig naiv i min søken etter en litt bedre verden.  

Så mistet jeg motivasjonen, jeg trodde det var alderen som gjorde at idealismen min fikk ta mindre plass i arbeidshverdagen min; at jeg hadde vært barnlig naiv i min søken etter en litt bedre verden.

Ingvild Bergom Lunde

Det siste året har jeg brukt tid på å reflektere over forskjellige undersøkelser om rammevilkårene og arbeidsmiljøet, og min idealisme har kommet tilbake. Det er ikke rart motivasjonen forsvant, for det er dystert at kun en av fem postdoktorer anbefaler yngre forskere en akademisk karrierevei, at forskningsfremtiden (stipendiatene) har høyere risiko enn andre personer med høyere utdanning i å utvikle psykiske uhelse, at de færreste fullfører innenfor kontraktsperioden og har da ikke rett på økonomisk støtte fra NAV, at økningen i midlertidige stillinger ikke sammenfaller med få faste stillinger i akademia og forskere som varsler om kritikkverdige forhold kan oppleve å lære mer om hvordan institusjoner fungerer enn å bli møtt på det de varsler om. 

Hvis jeg hadde planlagt en videre karriere som institusjonell forsker nå, så frister det ikke når seniorforskere beskriver et system som verken inviterer til eller skaper tillit. Jeg opplevde at mange visste dette da jeg var en institusjonell forsker, men at det var en stilltiende aksept for at endring er umulig, eller tar lang tid.

Jeg har kommet fram til at om man har en oppriktig lidenskap for grunnforskning, så er det ikke nødvendigvis lurt å sikte seg inn på professorstilling, men heller ta sats å bli fri forsker. 

Som fri forsker vil jeg ha mulighet til å definere og teste ut en helt ny måte å forske på; trenger vi tre artikler i en doktorgradsavhandling? Er det å publisere en vitenskapelig artikkel i det hele tatt mest hensiktsmessig for å formidle forskning til verden? Hvordan kan jeg stille de rette spørsmålene, og kan jeg undersøke disse spørsmålene på en annen måte enn den tradisjonelle måten som bruker kvalitative, kvantitative eller en blanding av disse metodene?

Selv om mitt valg om å slutte som vitenskapelig ansatt i institusjonelle akademia i stor grad handler om rammevilkår og arbeidsmiljø, og at akademia ikke gir meg det jeg trodde vitenskapen skulle være, så har jeg det siste året innsett at valget handler om noe som er større enn mine egne opplevelser. 

Vi møter en regjering som kutter økonomisk samtidig som de krever mer av vitenskapelige ansatte, dette truer den akademiske friheten, og akademisk frihet har de siste årene blitt innskrenket på et globalt nivå, også i liberale demokratier. Vi har global geopolitisk- og klimakrise, nedbemanninger og en prekær økonomisk situasjon. Vi blir som forskere nå oppfordret til å «tenke militært», og å vurdere om sikkerhetsloven kommer over akademisk frihet.

Om vi ikke handler nå, så vil den dystre veien vi går på bli en enda større trussel mot vitenskapen. Og verden. Men det er håp, for vi er i et veiskille. 

Er det noe forskere er rå på, så er det å produsere ny kunnskap — regjeringen kan velge å utnytte denne unike muligheten. Vi kan nå velge å bygge det Bevegelsen for et Fritt Akademia etterspurte i etableringen av bevegelsen i Gøteborg i april: et akademia basert på tillit, omsorg og faglig integritet. 

Kan regjeringen se mot vitenskapen som et sted der vi faktisk kan finne løsninger på krisene både akademia og verden står i? Hvor ellers kan vi finne engasjementet og kunnskapen? Er ikke tiden perfekt for en kjærlighetsrevolusjon og frie forskere, da?

kjærlighetsrevolusjon meninger debatt forskningspolitikk fri forsker ingvild bergom lunde
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS