Skivebom fra Langelands advokat

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den nåværende advokaten til avskjedigede historieprofessor Nils Rune Langeland, Olav Lægreid, har i to innlegg i Khrono i det siste kommet med spekulasjoner og sterke påstander om mine og Khronos motiver for å omtale avskjedssaken mellom Nils Rune Langeland og Universitetet i Stavanger/staten i forbindelse med en sak om kartlegging av seksuell trakassering.

Det er nesten så jeg tror at han ikke kan ha lest saken ordentlig.

Debatt ● olav lægreid

Khronos redaktør står til stryk

Det er snakk om åtte (8) linjer faktaopplysning om den såkalte Langeland-saken som fikk relativt stor plass i ulike medier fra 2017-2019. Saken dukker opp innimellom ennå, selv om dommen som sa at UiS var i sin fulle rett til å gi Langeland sparken som professor, var rettskraftig i begynnelsen av 2019, altså for tre år siden.

• Les også: Samlesider om Langeland-saken

Nils Rune Langeland selv har nylig «stått fram» i Khrono og via sin advokat Lægreid, truet UiT Norges arktiske universitet med søksmål fordi han mener seg forbigått i en ansettelsessak ved universitetet, for eksempel, og han har bedt om unnskyldning for handlingene sine, noe han også har gjort flere ganger tidligere, men som retten i sin tid valgte å ikke legge vekt på.

Lægreid stiller spørsmål ved «om det er presseetisk forsvarlig å nærmest hoppe og trampe på taperen av en avskjedssak i retten, gjentatte ganger, sågar fire år etter at nederlaget og hans kraftige møte med gulvet i en bekmørk sjakt var et faktum».

Jeg kan vanskelig se at de nevnte åtte tekstlinjene «tramper eller hopper på» den tidligere professoren. Og relevansen i saksopplysningene, som jeg har gjort rede for tidligere, ligger i at han selv - og hans daværende advokat - uttalte at Langeland var Norges første «metoo-offer». Bare det er jo å snu ting på hodet for alle dem som var de egentlige metoo-ofrene, men det er en annen debatt.

Jeg har selvfølgelig full respekt for dommen i Tingretten som konkluderte med at universitetet hadde rettmessig grunn til å avskjedige Langeland. Men jeg er fullstendig uenig i at det skal bety at man aldri etter at en dom har falt, kan omtale saken som var forut eller ting som skjedde under rettssaken, i ettertid. Det ville jo føre til ganske omfattende historieløshet etter hvert.

• Les også: Khronos dekning fra rettssaken

At advokat Lægreid har «en mistanke om at avisen har en agenda som strekker seg utover å omtale saken som dekkes», må stå for hans egen regning. Jeg ønsker ikke å spekulere i hva denne mistanken skulle kunne tenkes å innebære.

Debatt ● olav lægreid

Metoo og Langeland – en oppklaring

Jeg kan imidlertid forsikre om at Khrono har ingen - og har aldri hatt - noen andre agendaer i Langeland-saken enn å drive ordinært journalistisk arbeid med saken. Khronos dekning av saken, var i sin tid, sammen med VGs og NRKs dekning, oppe til behandling i Pressens faglig utvalg som kom til at ingen av mediene hadde brutt god presseskikk.

Lægreid er selvfølgelig velkommen til å benytte sin klare rett til å klage avisen inn for det han mener er presseetiske brudd i denne saken. Klageordningen finnes der nettopp for dem som mener seg urettferdig behandlet i mediene.

• Les også: Slik klager du til Pressens Faglige Utvalg

(Med dette avslutter vi debatten i innleggsform og henviser ytterligere innlegg i denne saken til kommentarfeltene under de respektive sakene og innleggene. Red.mrk.).