Debatt Tove Lie, redaktør i Khrono

Skivebom fra Langelands advokat

Advokat Olav Lægreid kommer med grunnløse spekulasjoner og mistanke om Khronos motiver for å nevne Nils Rune Langeland i en artikkel.

Nils Rune Langeland og hans daværende forsvarer Kjell M. Brygfjeld (uklar i forkant) på vei inn i Tinghuset i Oslo første dag i rettssaken i desember 2018.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den nåværende advokaten til avskjedigede historieprofessor Nils Rune Langeland, Olav Lægreid, har i to innlegg i Khrono i det siste kommet med spekulasjoner og sterke påstander om mine og Khronos motiver for å omtale avskjedssaken mellom Nils Rune Langeland og Universitetet i Stavanger/staten i forbindelse med en sak om kartlegging av seksuell trakassering.

Det er nesten så jeg tror at han ikke kan ha lest saken ordentlig.

Det er snakk om åtte (8) linjer faktaopplysning om den såkalte Langeland-saken som fikk relativt stor plass i ulike medier fra 2017-2019. Saken dukker opp innimellom ennå, selv om dommen som sa at UiS var i sin fulle rett til å gi Langeland sparken som professor, var rettskraftig i begynnelsen av 2019, altså for tre år siden.

Nils Rune Langeland selv har nylig «stått fram» i Khrono og via sin advokat Lægreid, truet UiT Norges arktiske universitet med søksmål fordi han mener seg forbigått i en ansettelsessak ved universitetet, for eksempel, og han har bedt om unnskyldning for handlingene sine, noe han også har gjort flere ganger tidligere, men som retten i sin tid valgte å ikke legge vekt på.

Lægreid stiller spørsmål ved «om det er presseetisk forsvarlig å nærmest hoppe og trampe på taperen av en avskjedssak i retten, gjentatte ganger, sågar fire år etter at nederlaget og hans kraftige møte med gulvet i en bekmørk sjakt var et faktum».

Jeg kan vanskelig se at de nevnte åtte tekstlinjene «tramper eller hopper på» den tidligere professoren. Og relevansen i saksopplysningene, som jeg har gjort rede for tidligere, ligger i at han selv - og hans daværende advokat - uttalte at Langeland var Norges første «metoo-offer». Bare det er jo å snu ting på hodet for alle dem som var de egentlige metoo-ofrene, men det er en annen debatt.

Jeg har selvfølgelig full respekt for dommen i Tingretten som konkluderte med at universitetet hadde rettmessig grunn til å avskjedige Langeland. Men jeg er fullstendig uenig i at det skal bety at man aldri etter at en dom har falt, kan omtale saken som var forut eller ting som skjedde under rettssaken, i ettertid. Det ville jo føre til ganske omfattende historieløshet etter hvert.

At advokat Lægreid har «en mistanke om at avisen har en agenda som strekker seg utover å omtale saken som dekkes», må stå for hans egen regning. Jeg ønsker ikke å spekulere i hva denne mistanken skulle kunne tenkes å innebære.

Jeg kan imidlertid forsikre om at Khrono har ingen - og har aldri hatt - noen andre agendaer i Langeland-saken enn å drive ordinært journalistisk arbeid med saken. Khronos dekning av saken, var i sin tid, sammen med VGs og NRKs dekning, oppe til behandling i Pressens faglig utvalg som kom til at ingen av mediene hadde brutt god presseskikk.

Lægreid er selvfølgelig velkommen til å benytte sin klare rett til å klage avisen inn for det han mener er presseetiske brudd i denne saken. Klageordningen finnes der nettopp for dem som mener seg urettferdig behandlet i mediene.

(Med dette avslutter vi debatten i innleggsform og henviser ytterligere innlegg i denne saken til kommentarfeltene under de respektive sakene og innleggene. Red.mrk.).

Powered by Labrador CMS