Debatt olav lægreid

Metoo og Langeland – en oppklaring

Advokat Olav Lægreid mener Khrono-sak om seksuell trakassering i akademia virker søkt.

— Langeland har etter rettssaken i 2018 (bildet) arbeidet med sitt alkoholproblem og fått helsehjelp mot dette, skriver advokat Olav Lægreid.
— Langeland har etter rettssaken i 2018 (bildet) arbeidet med sitt alkoholproblem og fått helsehjelp mot dette, skriver advokat Olav Lægreid.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Khrono publiserte 28. februar 2022 en artikkel om at flere toneangivende personer ønsker en ny kartlegging av seksuell trakassering i akademia. Det er sikkert både nyttig og på sin plass, men artikkelen har en merkelig inngang til hvilke eksempler som skal illustrere dette behovet.

Artikkelen omtaler en generell problemstilling og henviser til da også i hovedsak til kilder som behandler temaet generelt. Det gis imidlertid ett – og bare ett – eksempel på en sak med navngitt gjerningsperson, nemlig min klient Nils Rune Langeland. Hva han alene har å gjøre i en generell sak, hvor premisset for artikkelen må være at seksuell trakassering er utbredt, gir ikke artikkelen noe svar på.

Som om ikke dette var nok, er Langeland-saken heller ikke et særlig godt eksempel på seksuell trakassering i akademia. De forholdene som ledet til at han ble avskjediget fra sin stilling som professor ved Universitetet i Stavanger, gjaldt i liten grad slik atferd som man gjerne forbinder med Metoo.

Derimot avgjorde Oslo tingrett saken på bakgrunn av en helhet av forhold, som gjelder spredte, ulikeartede episoder og utsagn over et tidsrom på mange år.

Avskjedssaken mot Langeland omhandlet ingen forhold som gjaldt seksuelt krenkende atferd overfor formelt eller sosialt underordnede.

Olav Lægreid, advokat og partner i Advokatfirmaet Advisio

Avskjedssaken mot Langeland omhandlet ingen forhold som gjaldt seksuelt krenkende atferd overfor formelt eller sosialt underordnede. Grunnlaget for å avskjedige ham var derimot i første rekke skriftlige og muntlige utsagn overfor hans overordnede og kolleger, herunder personer ved instituttledelsen, ofte uten noe seksuelt innhold i det hele tatt. Langeland har etter eget utsagn aldri trakassert sine studenter, og dommen gir heller ingen eksempler på det.

Derimot gjaldt Khronos omtale av Langeland i 2017 også forhold utenfor avskjedssaken, nemlig seksuelt krenkende meldinger han hadde sendt nattestid, til personer utenfor hans krets i akademia. Dette faktiske forholdet er altså heller ingen god illustrasjon på seksuell trakassering ved akademiske institusjoner.

Langeland har etter rettssaken i 2018 arbeidet med sitt alkoholproblem og fått helsehjelp mot dette. Han har selv valgt å blottstille seg i et innlegg i Khrono 19. januar 2022, hvor han ber om unnskyldning og forteller avisens lesere hvordan han nå betrakter sin tidligere atferd.

Oppsummert virker det i beste fall søkt å koble Langeland til behovet for å undersøke om seksuell trakassering i akademia fortsatt er et like stort problem. Og hvis det skulle vise seg at problemet fortsatt er utbredt, er det i alle fall ikke Langeland som har trakassert noen i akademia siden sist man undersøkte dette. Han ble jo avskjediget fra sin stilling ved UiS og har vært arbeidssøker siden 2018.

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS