Debatt ● olav lægreid
Khronos redaktør står til stryk
Omtalen av Langeland i Khrono-sak er malplassert, mener advokat Olav Lægreid.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Khronos ansvarlige redaktør, Tove Lie, har på kommentarplass 2. mars 2022 besvart mitt innlegg om avisens omtale av ønskene om en ny kartlegging av seksuell trakassering i akademia. Lie bommer etter min oppfatning på problemstillingen oppgaven i mitt innlegg reiser, og kommentaren står derfor til stryk.
Mitt relativt enkle poeng var at omtalen av min klient Nils Rune Langeland i denne sammenhengen er malplassert, fordi temaet nå er behovet for en ny kartlegging av seksuell trakassering i akademia. Dette temaet omfatter ikke Langeland, som ikke har hatt noen stilling i akademia siden sist Khrono omtalte forholdene han ble avskjediget som professor for.
Om hans opptreden var en del av temaet i den forrige undersøkelsen, sier ikke Khronos nye artikkel noe om. Antagelig hadde den i alle fall ingen sentral plass i en generell undersøkelse.
Jeg kunne valgt å sende en klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU) på vegne av min klient, i stedet for å ta til motmæle på kronikkplass i avisen. Det førstnevnte har jeg vurdert som mindre konstruktivt enn å synliggjøre for Khronos lesere hva problemet med den redaksjonelle dekningen av den nye saken er.
Særlig i lys av Lies svar til meg, får man uvegerlig en mistanke om at avisen har en agenda som strekker seg utover å omtale saken som dekkes.
Olav Lægreid, advokat og partner i Advokatfirmaet Advisio
Lie bruker mye av sitt svar på å trekke opp igjen hva Langeland ble avskjediget for og hva Khrono ellers omtalte av saken i 2017. Når problemstillingen er hva disse fire år gamle nyhetene har å gjøre i avisens omtale av dagens behov for en ny undersøkelse, blir det sirkelargumentasjon å vise til at dette fortsatt er relevant fordi Khrono har valgt å omtale Langeland i denne nye sammenhengen.
Ingen er uenige om alvoret i det Langeland er avskjediget for. Men han er fradømt stillingen sin for over fire år siden. Han har også erkjent offentlig at han har hatt et alkoholproblem. I tillegg til at dette er å stå fram i offentligheten med en sårbarhet og sykdom, har han beklaget sin tidligere opptreden på det sterkeste. Han har også fortalt om medisinsk behandling og om hvordan livet har artet seg de siste fire årene.
På det medmenneskelige plan er det en slagen mann som har stått fram i Khrono med en uforbeholden beklagelse. Spørsmålet blir om det er presseetisk forsvarlig å nærmest hoppe og trampe på taperen av en avskjedssak i retten, gjentatte ganger, sågar fire år etter at nederlaget og hans kraftige møte med gulvet i en bekmørk sjakt var et faktum. Jeg mener at det ikke er det, og så enkelt er poenget.
Man må forvente at redaktørstyrte medier i en rettsstat viser tilbørlig respekt for domstolenes funksjoner. Når en dom er blitt rettskraftig, setter den et verdig punktum for saken. Særlig i lys av Lies svar til meg, får man uvegerlig en mistanke om at avisen har en agenda som strekker seg utover å omtale saken som dekkes.
Dette utfordrer med andre ord kravene til pressens objektivitet. Khronos redaktør synes sikkert at dette er helt greit, også presseetisk. Derfor gir jeg Lie siste ord i denne debatten.
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
