snart fem år siden metoo

Ønsker ny kartlegging av seksuell trakassering

Det er tre år siden sist man undersøkte om det foregikk mobbing og trakassering i akademia. Nå ønsker flere en ny gjennomgang.

Ragnhild Hennum er dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo og nyoppnvent leder av Kif-komiteen - hun ønsker ny kartlegging av seksuell trakassering i akademia.
Ragnhild Hennum er dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo og nyoppnvent leder av Kif-komiteen - hun ønsker ny kartlegging av seksuell trakassering i akademia.
Publisert

Høsten 2022 vil det være fem år siden den verdensomspennende metoo-bevegelsen mot seksuell trakassering startet. I årene som fulgte var det mange opprivende og, mener mange, nødvendige diskusjoner om seksuell trakassering - også i akademia.

I 2019, i to år etter at metoo, ble det gjennomført en nasjonal undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering blant ansatte i universitets- og høgskolesektoren. Blant annet avdekket 18 tilfeller av direkte og straffbare seksuelle overgrep i forbindelse med arbeidsforholdet.

1.6 prosent av de som svarte oppga den gang å ha blitt utsatt for seksuell trakassering i sitt daværende arbeidsforhold i løpet av de siste 12 månedene.

Nå ønsker flere at undersøkelsen skal gjentas, skrev Forskerforum før jul.

Blant dem er ny leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen), jussdekan, Ragnhild Hennum og fungerende rektor ved OsloMet, Nina Waaler.

— Det er en fin måte å følge opp undersøkelsen fra 2019 — som bare ga oss ett bilde av situasjonen. En ny undersøkelse kan eventuelt vise endringer, og vil også hjelpe oss med å fortsette å ha oppmerksomhet på dette temaet, sier Hennum til Khrono.

Hvorfor varsler så få?

2.mars arrangeres det en nasjonal likestillingskonferanse i regi av regjeringen.

Der skal det gjøres opp status for seksuell trakassering – snart fem år etter at #metoo-bevegelsen rystet verden.

Problemstillinger som skal diskuteres er: Hvorfor er det fortsatt så få som varsler om seksuell trakassering? Hvordan står det til med de utsattes vern? Hvilke bransjer, samfunnsområder og grupper var det #metoo ikke nådde fram til? Har det blitt mer eller mindre seksuell trakassering i skolen og i arbeidslivet? Og ikke minst: Hva er veien videre?

Les hele programmet for konferansen og deltakere her.

Har blitt større bevissthet

Flere bransjer og sektorer satte seksuell trakassering på dagsorden i kjølvannet av metoo. Landets universiteter og høgskoler som noen av de siste.

Teater og scenekunstnere i Norge brukte emneknaggen #stilleforopptak i sine opprop mot trakassering og Kunsthøgskolen i Oslo mottok flere varsler mot ansatte. Noen så alvorlige at de gikk direkte til Kunnskapsdepartementet som anbefalte politianmeldelse. Etter hvert ble to vitenskapelig ansatte avskjediget en sa opp jobben sin frivillig.

Tidligere historieprofessor ved Universitetet i Stavanger, Nils Rune Langeland, mente i 2018 at han var landets første metoo-offer (bak betalingsmur i VG) etter at universitetet ga ham sparken blant annet for utilbørlig oppførsel, og som det etter hvert viste seg under rettssaken om avskjedigelsen, å har trakassert flere kolleger og lederen sin over lengre tid.

Khrono var den første som omtalte saken der Langeland sendte upassende meldinger til unge kvinner i sosiale medier. Både avskjedssaken og Khronos sak kom flere måneder før begrepet metoo var kjent.

Stipendiater mest utsatt

I akademias undersøkels fra 2019 oppga stipendiater oftere enn andre grupper å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep.

1,6 prosent av respondentene totalt oppga å ha blitt utsatt for seksuell trakassering i sitt nåværende arbeidsforhold i løpet av de siste 12 månedene. De fleste av disse var unge kvinner.

Utover de 18 personene som oppga å ha vært utsatt for overgrep i jobbsammenheng, var det 35 personer som oppga at de hadde opplevd noe som de var usikre på om var et overgrep.

— Det betyr at det kan være drøyt femti personer som har vært utsatt for noe straffbart. Det er mye høyere enn jeg hadde tenkt, sa Dag Rune Olsen, daværende rektor ved Universitetet i Bergen og nåværende rektor ved UiT Norges arktiske universitet, den gang.

Fortsatt en jobb å gjøre

Ragnhild Hennum, som også er professor i offentlig rett og har vært både viserektor og prorektor ved UiO, sier at hun ikke har tatt stilling til akkurat når undersøkelsen bør gjennomføres.

— Tror du metoo har hatt effekt i akademia?

— Undersøkelsen i 2019 viste jo at et veldig lavt antall hadde opplevd overgrep og trakassering. Men jeg tenker at vi må ha en visjon om at seksuell trakassering ikke skal forekomme på arbeidsplassen. Her har vi fremdeles en jobb å gjøre. Hvilke endringer dette har ført til vet vi ikke. Det har blitt større bevissthet, og vi kan håpe det har ført til noe, sier hun.

Waaler har selv opplevd trakassering

Også fungerende rektor ved OsloMet, Nina Waaler, ønsker en ny nasjonal kartlegging av seksuell trakassering i akademia. Hun vil vite om tiltakene som ble innført for snart tre år siden har ført til endring.

I desember 2021 snakket hun med Forskerforum om en ubehagelig opplevelse med sin veileder da hun var doktorgradsstipendiat.

— Etter en stund opplevde jeg oppførselen hans som ubehagelig. Jeg ble engstelig, «hva gjør jeg nå» tenkte jeg. Jeg følte meg nesten litt fanget, sa Waaler til Forskerforum.

Mener det burde stilles andre spørsmål

Anja Sletteland er førsteamanuensis ved OsloMet. Hun har blant annet forsket på metoo og skrevet to bøker om seksuell trakassering.

Hun synes det hadde vært interessant med en undersøkelse av studenter og trakassering og mobbing.

— Dette vet vi litt lite om, og det er snakk om så ufattelig mange mennesker, sier hun.

Anja Beate Sletteland er førsteamanuensis ved OsloMet
Anja Beate Sletteland er førsteamanuensis ved OsloMet

— Er du enig i at man bør gjennomføre en ny kartlegging av mobbing og trakassering i akademia generelt?

— Den forrige undersøkelse ble sterkt kritisert, og det med god grunn. Man fant veldig lite. Vi vet at hva man finner har nær sammenheng med hvordan spørsmålene blir stilt. I denne undersøkelsen delte man trakasseringen inn i fysisk, verbal, ikke-verbal og digital. Vi vet fra andre undersøkelser at hvis det stilles mer konkrete spørsmål, blir det en veldig mye høyere svarprosent, sier hun.

Har skjedd mye siden metoo

— Tror du det er mørketall i sektoren?

— Ja. Men dette er kanskje et litt vanskelig tidspunkt å forske på seksuell trakassering. Folk har jo vært borte fra jobben lenge i en unntakstilstand. Det er kanskje bedre å vente et år eller to, sier Sletteland.

Hun trekker fram at undersøkelsen fra 2019 viste at mange i universitets- og høgskolesektoren opplevde generell trakassering.

— Det er en kjent sak at det foregår mye faglig trakassering. Det er en nær sammenheng mellom faglig nedvurdering og mobbing og trakassering, så vi vet at dette er utbredt, sier hun.

— Har metoo hatt effekt i akademia tror du?

— Ja. Det har blitt etablert mange varslingsrutiner, og flere saker har blitt fulgt opp og tatt på alvor. Det er jo begrenset hva som kan gjøres med sanksjoner, men det er viktig at det nå er et sted å melde fra, og at det finnes folk med kompetanse til å følge opp slike saker. Slik var det ikke før. Sånn sett har det skjedd veldig mye, sier hun.

Powered by Labrador CMS