Siste fra forsiden:
Nyeste artikler
Debatt ● kristin danielsen, forskningsrådet
Retten til åpen publisering følger ikke «innfallsmetoden»
Endringene som innføres gjennom Plan S skal sørge for at forskere kan publisere der de selv mener det er best, men samtidig gjøre artiklene åpent tilgjengelige.
Publisert
Oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det er bred enighet i Norge om at vi skal ha åpen tilgang til forskning, og vi er på god vei til å nå regjeringens mål om full åpen tilgang til publikasjoner innen 2024.
Tempoet i overgangen til åpen tilgang er blitt betydelig høyere etter at Forskningsrådet sluttet seg til Plan S i 2018. Uten Plan S er det høyst usikkert om Norge vil nå målet, og det er viktig å opprettholde trykket på de mange initiativene som er satt i gang nasjonalt og internasjonalt for å sikre allmenn tilgang til offentlig finansiert forskning.
De politiske rammene for Plan S ligger fast både internasjonalt og nasjonalt. Plan S ble lansert i september 2018, og Norge gjennom Forskningsrådet var blant de første landene som sluttet seg til koalisjonen av organisasjoner som innførte kravene, Coalition S.
Før dette hadde prinsippet om åpen tilgang til offentlig finansierte forskningsartikler vært et omforent forskningspolitisk mål, men i praksis hadde utviklingen gått for sakte de foregående 20 årene.
Henrik Urdal og David J. Allen fra Prio etterlyser i sitt innlegg i Khrono en mindre ideologisk og mer pragmatisk linje i tilnærmingen til åpen tilgang. Det er nettopp gjennom praktiske og konkret rettete tiltak at Coalition S ønsker å få til en endring, som det er bred enighet om må finne sted.
Det er flere måter å oppfylle kravene i Plan S på, og dette innebærer i seg selv en pragmatisk tilnærming til å nå målet om full åpen tilgang. Med den linjen Urdal og Allen ønsker seg, hadde vi neppe sett den raske utviklingen mot åpen tilgang vi har opplevd de siste par årene.
Det er viktig for Forskningsrådet og Coalition S at EU-kommisjonen så sterkt stiller seg bak Plan S. Kravene vil gjelde for prosjekter i Horisont Europa og vil dermed også treffe norske forskere.
Tradisjonelt har forskere gitt fra seg de immaterielle rettighetene til sine artikler til tidsskriftforlagene. Dermed har de heller ikke hatt muligheten til å gjøre publikasjonen umiddelbart tilgjengelig for allmenheten. Når Urdal og Allen ber om større pusterom i innføring av Plan S i Norge, er det viktig å minne om at Plan S-kravene blant annet er innført for å sikre forskernes forfatterrettigheter til sitt eget arbeid.
Urdal og Allen er særlig bekymret for rettighetsstrategien i Plan S, som innebærer at forskerne beholder rettigheter til umiddelbart å offentliggjøre en versjon av en artikkel i åpent arkiv, selv når artikkelen skal publiseres i et lukket tidsskrift.
Endringene som innføres gjennom Plan S skal nettopp sørge for at forskere i størst mulig grad kan publisere der de selv mener det er best, men samtidig gjøre artiklene åpent tilgjengelige. Forskere har mulighet til å publisere i åpne tidsskrifter eller plattformer, og i tidsskrifter som inngår i overgangsavtaler eller andre overgangsordninger som sikrer umiddelbar åpen tilgang.
Det er mange viktige initiativer som pågår både nasjonalt og internasjonalt for å sikre åpen tilgang til offentlig finansiert forskning og forskernes råderett over egne artikler.
Kristin Danielsen, områdedirektør i Forskningsrådet
I Norge har vi flere avtaler som sikrer åpen publisering, men en del tidsskrifter er fremdeles ikke omfattet av slike avtaler. Rettighetsstrategien sikrer at tilgjengeliggjøring i åpne arkiver kan skje samtidig med publisering i et tidsskrift. Urdal og Allen skriver at forlagene opplever dette som «piratvirksomhet», men her er det snakk om at forskerne selv beholder retten til eget arbeid og kan publisere en versjon av en artikkel i et åpent arkiv.
Urdal og Allen gir inntrykk av at dette er et tiltak som er lansert av Coalition S etter «innfallsmetoden.» Dette stemmer ikke. Harvard og andre universiteter i USA og Europa har lenge benyttet en tilsvarende rettighetsstrategi, der forskere kan gjøre fagfellevurderte versjoner av artiklene sine åpent tilgjengelig i et digitalt arkiv, uavhengig av utgivernes policy.
Store organisasjoner som representerer europeiske universiteter, Cesaer og Den europeiske universitetsforening (EUA), har i tillegg til Science Europe nylig kommet med en offentlig støtteerklæring til Coalition S' rettighetsstrategi og prinsippet om at forskerne skal beholde rettighetene til artiklene sine.
Coalition S har kontaktet over 150 forlag for å avklare deres holdning til rettighetsstrategien. Ingen forlag har sagt at de vil avvise innsendte manuskripter med den begrunnelse at forfatteren kommer til å gjøre en fagfellevurderte versjon åpent tilgjengelig med åpen lisens i et åpent arkiv.
De fleste utgivere er dermed allerede gjort kjent med kravene fra Coalition S og at institusjoner og forskere er forpliktet til dette gjennom kontrakten med en finansiør tilknyttet Coalition S. Denne forpliktelsen overstyrer publiseringsavtaler forskere inngår med utgivere. Coalition S har heller ikke registrert noen juridiske krav i forbindelse med rettighetsstrategien eller eksempler der forlag ber forfattere om å fjerne egnearkiverte artikler.
Coalition S oppfordrer forskere til å bruke det nylig utviklede verktøyet Journal Checker Tool, som nå er integrert i det norske kanalregisteret, og gir oversikt over tidsskrifter som oppfyller Plan S-krav. Forlag som eventuelt undergraver rettighetsstrategien, vil etter hvert dukke opp i Journal Checker Tool som «ikke-kompatibel» med Plan S, slik at forskere kan velge å publisere i andre tidsskrifter i stedet.
Unit skiver i rapporten «Overgang til åpen publisering i Norge» (2021) at 76 prosent av nivå 2 publikasjonene og 64 prosent av nivå 1 publikasjonene som er inkludert i det norske kanalregisteret omfattes av overgangsavtaler eller er indeksert som åpne i Directory of Open Access Journals. Dette innebærer at norske forskere kan publisere åpent i svært et stort antall tidsskrifter.
Rapporten fra Unit viser, i motsetning til det Urdal og Allen skriver, at det er mange åpent tilgjengelige tidsskrifter innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. For begge fagområder er «over 90 prosent av publikasjonene dekket av åpne kanaler eller kanaler som er med i publiser og les-avtaler». Når forskere i tillegg har muligheten til egenarkivering så betyr dette at alle norske forskere nå har mulighet til å publisere åpent i tråd med Plan S krav.
Forskningsrådet deler Urdal og Allens bekymring over kostnadene knyttet til dyre avtaler med kommersielle forlag. Det er behov for å finne gode alternativer blant annet gjennom investeringer i offentlig infrastruktur for åpen tilgang. Vi ser gjerne at det vokser fram gode, alternative publiseringskanaler og utvikles alternative finansieringsformer.
Flere internasjonale utgivere samarbeider nå med Coalition S om å få oversikt over de reelle kostnader i forlagsbransjen og hva som er rimelig å betale for publiseringstjenester. Målet er at det på sikt skal betales for hva det koster å gjøre et godt redaksjonsarbeid i stedet for å betale en ubegrunnet høy avgift for å abonnere eller publisere.
Det etableres nå ikke-kommersielle publiseringsplattformer i flere land, i tillegg til EUs nylige publiseringsplattform, Open Research Europe. Gjennom Horisont Europa (Widera) lyses det ut midler for å etablere et kapasitetssenter for europeiske diamanttidsskrifter*, som fokuserer på å støtte humsam-tidsskrifter som fremmer flerspråklighet i Europa. En ny rapport fra en arbeidsgruppe utnevnt av UHR-Bibliotek vurderer muligheten for å etablere en felles norsk publiseringsplattform.
Det er mange viktige initiativer som pågår både nasjonalt og internasjonalt for å sikre åpen tilgang til offentlig finansiert forskning og forskernes råderett over egne artikler. Vi ser dermed behov for å holde et høyt trykk på dette feltet samtidig som vi sikrer gode praktiske løsninger.
*Diamanttidsskrifter er tidsskrifter som publiserer åpent tilgjengelig for alle og uten noen form for krav om vederlag, hverken fra leser eller forfatter. Ordningen for norske åpne tidsskrift innenfor humaniora og samfunnsvitenskap er eksempel på en diamantløsning der sentrale norskspråklige tidsskrift innenfor humaniora og samfunnsvitenskap gjøres åpent tilgjengelige, vederlagsfritt.
Les også:
Les alle innlegg på Khronos debattside
Nyeste artikler
Politisk innspurt må gi klarere retning
Kritisk til å fravike karakterkrav ved årets opptak
Frykter at Norge sitter igjen med bare tysk, fransk og spansk om ti år
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Forskere formidler som bare det i norske romaner. På siste side får de en takk
Mest lest
Takk og farvel, masteroppgaven
Litt tyngre å få jobb med master
Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse
Student ble tatt for fusk og saksøkte Kunnskapsdepartementet. Nå har hun tapt i to rettsinstanser.
Går hardt ut mot rektor i lokalavisa