Åpen publisering
Forlagsgiganter hardt ut mot Plan S-strategi for åpen publisering
Ignorerer akademiske friheter, hevder forlag. Plan S-toppene slår tilbake.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): Truer Plan S-strategien for åpen publisering forlagenes økonomi?
Ja, hevder en rekke tunge forlag innen vitenskapelig publisering, inkludert giganter som Elsevier, Springer Nature, Taylor & Francis og Wiley, som Norge har forhandlet fram såkalte «publiser og les»-avtaler med.
I et åpent brev, som også er omtalt av Times Higher Education, går de tungt ut mot koalisjonen bak Plan S.
Beholder rett til åpen arkivering
Brevet kommer bare en måned etter at Plan S trådte i kraft. All forskning som får finansiering fra aktørene bak Plan S, deriblant Norges Forskningsråd og EU, skal nå publiseres med åpen tilgang.
For å oppfylle kravet kan forskerne enten 1) publisere i åpne tidsskrift eller plattformer, 2) publisere i tidsskrifter som inngår i en overgangsavtale eller 3) gjøre en fagfellevurdert versjon tilgjengelig i et institusjonelt arkiv.
Det er det siste forlagene går i strupen på.
I sentrum for striden står en såkalt Rights Retention Strategy (RSS), utarbeidet og offentliggjort av Coalition S i juli. Denne skal blant annet sikre at forskerne beholder retten til åpen arkivering i et institusjonelt arkiv. Slik skal en sikre at all forskning finansiert av Plan S-aktørene faktisk publiseres med åpen tilgang.
— Eliminerer muligheten til å ta betalt
I brevet, som er signert av over 50 aktører og offentliggjort av International Association of Scientific, Technical and Medical Publishers (STM), skriver forlagene at dette utfordrer inntekter som trengs for å finansiere forskjellig redaksjonelt arbeid, inkludert en «prosess med fagfellevurdering, som er av avgjørende verdi og er grunnleggende for verifisering av resultatene».
De hevder videre at Plan S-strategien «eliminerer muligheten til å ta betalt for tjenester forlagene tilbyr, enten det er via abonnementer eller publiseringsavgifter (Article Processing Charges)». De slår videre fast at «Rights Retention Strategy er ikke økonomisk bærekraftig og undergraver potensiell støtte til open access-tidsskrifter».
Det stanser ikke med økonomien. Forlagene mener også det «vil undergrave integriteten til den publiserte versjonen (Version of Record)».
Det hevdes også at strategien «ignores long-standing academic freedoms» og at den vil arbeide mot «et felles mål om et mer åpent og rettferdig vitenskapelig økosystem».
De skriver at flere forlag, inkluderte noen av de som har signert, kan tilby muligheter som gjør at forfatterne kan legge ut versjoner i institusjonelle arkiver, men mener beslutningene må tas med de enkelte tidsskriftene, ikke gjennom «blanket policies». De slår fast at «forlagene som har skrevet under motsetter seg tilnærmingen i Rights Retention Strategy i sin nåværende form og ber forfattere om å sjekke med sine tidsskrift hva som er tillat».
Slår tilbake mot anklagene
Daglig leder Johan Rooryck i Coalition S henviser Khrono til en uttalelse han har skrevet sammen med Coalition S-koordinator Robert Kiley, der de åpner med å anklage underskriverne for å «opprettholde en rekke myter og feil» knyttet til strategien. De viser også til at strategien ble gjort kjent allerede i juli og skriver at de «har hatt flere møter med dem for å diskutere bekymringene deres og forklare hva de forsøker å oppnå strategien (RSS)».
De sier seg enig i at arbeidet med fagfellevurdering krever betydelige ressurser men påpeker samtidig at fagfellevurdering utføres på frivillig basis av forskningsmiljøet.
Når det gjelder påstanden rundt akademisk frihet heter det at de er «litt forvirret». De mener tvert imot de sikrer akademiske friheter ved at forfatterne sikres eierskap til artiklene etter fagfellevurdering, med rett til gjenbruk og deling. De avviser også at det undergraver den publiserte versjonen.
Rooryck og Kiley mener forlagene forvirrer forfatterne ved å slå fast at de kan sjekke med tidsskriftene hva som er tillat. Det trenger de ikke, skriver de og slår fast at strategien er «en individuell rettighet forfatterne har til å hevde intellektuelt eierskap til eget arbeid».
Hva angår økonomien skriver de blant annet at aktørene bak Plan S er «forberedt på å betale en rimelig og transparent sum for tjenestene forlagene tilbyr for å gjøre den publiserte versjonen åpent tilgjengelig».