kronikk ● piotr garbacz
Universiteter og høyskoler bør gå over til kun vegansk mat
En overgang til vegansk mat skaper mer inkludering, sparer miljøet og redder dyr fra alvorlige lidelser.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Gitt situasjonen verden befinner seg i, er det ikke overraskende at flere - om ikke alle - universiteter og høyskoler i Norge vil fremstå som miljøbevisste institusjoner som tar dagens miljøutfordringer på alvor.
Institusjonenes påvirkning på miljøet har følgelig fått mye plass i deres strategidokumenter, og man har allerede gått i gang med å implementere tiltak som skal begrense virksomhetens negative klima- og miljøavtrykk.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har for eksempel som mål å redusere utslipp fra reiser med 50 prosent per årsverk mens Universitetet i Oslo (UiO) ønsker å «føre an i miljøarbeidet, både nasjonalt og internasjonalt, og være en rollemodell for andre institusjoner.»
Mens flyreiser, energiforbruk, reduksjon av avfallsmengden og arealeffektivisering hyppig blir nevnt i både diskusjoner og i ulike strategidokumenter, har et annet tema, valg av maten som hver dag spises på campusene, fått mindre oppmerksomhet.
I UiOs første klima- og miljøstrategi som nå er på høring, kan en lese at «tilbudet av vegetarisk, vegansk, økologisk og/eller kortreist mat må inngå i vurdering av rammeavtaler for catering.»
NTNU skriver i sin miljøutviklingsplan for 2020-2030 at universitetet «skal redusere klimaavtrykket ved eget matinnkjøp» og «påvirke SiT til å tilby et bærekraftig matsortiment i sine kantiner.» Universitetet i Bergen (UiB) råder sine ansatte i Veiledning for ytre miljø-arbeid ved UiB å «spis[e] grønnere mat fra studentkantinene.»
De tre ovennevnte universitetene og samtlige av landets høyere utdanningsinstitusjoner kan imidlertid gå et skritt lenger og kun tilby vegansk (helst også økologisk og kortreist) mat på både sine arrangementer og i alle kantinene.
Det er et velkjent faktum at kjøttproduksjonen i verden utgjør en stor belastning på miljøet, blant annet gjennom høye Co2-utslipp samt betydelige vann- og arealbehov.
Norske høyere utdanningsinstitusjoner hadde altså kunnet bidra til å spare både miljøet og dyrenes lidelser gjennom å gå for kun vegansk mat på sine virksomheter.
Piotr Garbacz, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo
Ifølge Science kommer en fjerdedel av de globale utslippene fra matproduksjonen hvorav animalske produkter står for nesten 60 prosent av utslippene. Samme kilde påstår at det å la være å spise kjøtt og melkeprodukter kan dermed redusere ens individuelle karbonavtrykk med to tredjedeler. Dette er en betydelig andel, og universitets- og høyskolesektoren kan og bør være en pådriver her.
Dessuten påføres dyrene i kjøttproduksjonen for det meste enorme lidelser. Dette er godt dokumentert, senest gjennom NRKs avsløringer om forholdene hos flere norske grisebønder, og gjelder dessverre både for mange av produsentene i Norge og utenlands. I fjærfebransjen kvernes for eksempel små hanekyllinger levende, siden de ikke legger egg og siden de har lite kjøtt.
I fiskeoppdrettet spises laksen levende av lakselus. Dette er bare noen få eksempler. Også her kan akademia vise veien og bevisst velge maten som produseres på en etisk måte.
Norske høyere utdanningsinstitusjoner hadde altså kunnet bidra til å spare både miljøet og dyrenes lidelser gjennom å gå for kun vegansk mat på sine virksomheter. Samtidig kan de innfri ambisjonen om å både «føre an i miljøarbeidet» og om å være «være en rollemodell.»
Ved å tilby kun vegansk mat skaper man dessuten et mer inkluderende arbeidsmiljø, siden den veganske maten inneholder langt færre allergener (kumelk, egg, fisk og skalldyr er blant de vanligste allergenene), og den kolliderer heller ikke med de religiøse restriksjonene i de største religionene i verden: kristendommen, islam, jødedommen og buddhismen. Dermed er den veganske maten et alternativ som passer langt flere enn den animalske varianten samtidig som den bidrar til å spare miljøet og er langt mer etisk.
Fra Berlin kunne Der Spiegel for noen uker siden rapportere at universitetene og høyskolene i Tysklands hovedstad stryker kjøttet fra menyen nesten helt. Det gjør de for å raskere oppnå sine (og verdens) klimamål, men i Berlins kantiner har man allerede siden flere år daglig servert vegansk mat som er basert på lokale sesongprodukter.
De norske institusjonene bør gå i samme retning, både for miljøets, dyrevelferdens og ikke minst for det mer inkluderende arbeidslivets skyld.
