Debatt ● Røttingen, Danielsen, Løvhaug og Flæten
Vi er i ferd med å nå målet om åpen tilgang
Svært mye har skjedd etter to år med Plan S. Her er en gjennomgang.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I disse dager er det to år siden koalisjonen av forskningsfinansiører og EU-kommisjonen lanserte Plan S. På disse to årene er det oppnådd mer for å nå målet om åpen tilgang til forskning enn de 20 foregående årene til sammen. Det viser at det er mulig å få til store og viktige endringer gjennom internasjonalt samarbeid.
Da Plan S ble lansert i september 2018, engasjerte vi i Forskningsrådet oss i arbeidet med å konkretisere de overordnede prinsippene og målene. Vi gjorde det fordi vi mener at forskningssektoren trenger en offensiv, men samtidig fleksibel plan som kan gi forskningsinstitusjonene nødvendig drahjelp for å få til overgangen til åpen publisering.
Svært mye har skjedd på de siste to årene for å gjøre denne overgangen mulig:
For det første har forskersamfunnet engasjert seg, og vi har fått en bred, internasjonal debatt om hvordan få til åpen publisering. cOAlition S mottok over 600 innspill i sin høringsrunde, som ble tatt med i arbeidet med å ferdigstille en veileder for implementeringen av Plan S. I tillegg mottok også Forskningsrådet en rekke innspill i en nasjonal høringsrunde, som vi tok med oss inn i det internasjonale samarbeidet i cOAlition S. Mange av disse innspillene ble det tatt høyde for i veilederen.
For det andre har Plan S-veilederen blitt tydelig på at det er flere måter å oppnå åpen tilgang på. Veilederen beskriver tre spor til umiddelbar (altså uten embargotid) åpen publisering i samsvar med Plan S: 1) Publisering i åpne tidsskrift eller publiseringsplattformer, såkalt “gull eller diamant OA”, 2) publisering i tidsskrift som inngår i overgangsavtaler eller andre overgangsordninger, eller 3) tilgjengeliggjøring av artikler publisert i abonnementstidsskrifter i åpne arkiv, såkalt "grønn OA". Forskningsrådet og cOAlition S er tydelige på at eventuelle publiseringskostnader skal dekkes av finansiører og institusjoner, og ikke av den enkelte forsker.
For det tredje jobber koalisjonen med en rekke tiltak for å få til en god overgang til åpen tilgang. På vegne av cOAlition S har UK Research and Innovation (UKRI) og Wellcome Trust utredet en rekke ulike modeller for hvordan vitenskapelige foreninger, såkalte Learned Societies, som utgir tidsskrift kan gå over til åpen publisering. Koalisjonen utvikler nå et online verktøy hvor forskere enkelt kan sjekke om tidsskrift er kompatible med Plan S-kravene.
Et langsiktig prosjekt pågår for å monitorere effektene av de nye kravene, i tett samarbeid med organisasjoner for yngre forskere. Flere internasjonale utgivere deltar i et samarbeid med cOAlition S om et rammeverk for transparent prising av publiseringstjenester, et viktig skritt for en bransje som til nå har vært notorisk ugjennomsiktig.
Vi i Forskningsrådet vil fortsette å jobbe hardt for å levere på de tverrpolitiske forventningene om å gjøre forskning til et reelt fellesgode gjennom åpen tilgang.
Innleggsforfatterne
Som en følge av Plan S har landskapet for åpen publisering endret seg betydelig de to årene. Ifølge UHR er 73 prosent av nivå 2-publikasjonene de siste fem årene publisert i kanaler som i dag er åpent tilgjengelig. Om lag 70 prosent av alle norske artikler er nå åpent tilgjengelige, og dette er et forsiktig anslag hvor åpen arkivering ikke er medregnet. Økningen har skjedd raskt, og en viktig grunn til dette er nye overgangsavtaler.
Universiteter og institutter er i ferd med å lykkes i sin strategi om å gå fra abonnementsbetaling til å betale kollektivt for publiseringstilgang for norske forskere. Samme strategi har lykkes i en rekke andre land. Internasjonalt ser vi at Plan S har ført til at de store forlagene endrer kurs. Springer Nature har annonsert at de vil gjøre alle Nature-titlene åpent tilgjengelig i tråd med kravene til overgangstidsskrifter ("transformative journals") utformet av cOAlition S.
Siden det er flere spor i Plan S, ligger det godt til rette for innføringen av Plan S-kravene i Norge med effekt i utlysninger fra 2021. Ikke alle tidsskrift vil ha gått over til OA før 2021 – eller før 2024, som er Kunnskapsdepartementets nasjonale målsetning for når all offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig. Derfor vil arkiv-sporet (spor 3) fortsatt være viktig. Slik kan institusjoner og forskere oppfylle kravene til åpen tilgang selv om forskningen publiseres i lukkede abonnementstidsskrift, og dermed kunne publisere der de mener det er mest hensiktsmessig.
Arkivsporet er sikret gjennom cOAlition S sin nylige fremlagte rettighetsstrategi. Den er utviklet i samarbeid mellom jurister og finansiører i cOAlition S, og går ut på at finansiørene endrer sine kontraktsvilkår slik at institusjoner og forskere som mottar midler sikres rettighetene til å gjøre forfatterversjonen av artikler åpent tilgjengelig. En tilsvarende modell har i mange år vært i bruk ved Harvard og andre universiteter i USA, og også av statlige forskningsinstitusjoner i Storbritannia. Slik kan de som mottar finansiering kostnadsfritt gjøre en fagfellevurdert versjon av artikkelen åpent tilgjengelig med åpen lisens i et digitalt arkiv, og dermed oppfylle kravene i Plan S, uavhengig av utgivernes policy. Vi tror åpen arkivering vil være et viktig spor for åpen tilgang, spesielt for land og institusjoner som ikke har mulighet til å inngå dyre overgangsavtaler.
Mange har fått med seg at ERCs vitenskapelige råd ikke lenger fullt ut støtter Plan S-implementeringen. Dette er beklagelig, selv om det vil ha liten praktisk betydning for Forskningsrådet og andre finansiører i cOAlition S. Arbeidet med å nå målet om full og umiddelbar tilgang til resultater fra forskning som er finansiert av medlemmer i cOAlition S går videre. Det vitenskapelige rådets vedtak er først og fremst et lite konsekvent utspill, ettersom rådet selv har vært med å utforme kravene som de nå opplever å være for krevende. Rådet har heller ikke tatt med i vurderingen mulighetene som nå er skapt gjennom rettighetsstrategien. Avgjørelsen har også skapt motreaksjoner, særlig fra organisasjoner for yngre forskere, som er tydelige i sin støtte til Plan S.
De politiske rammene for Plan S ligger fast både internasjonalt og nasjonalt. EU-kommisjonen stiller seg bak og kravene vil gjelde for prosjekter i Horisont Europa. Samtidig skal Norge i henhold til departementets mål og retningslinjer være en pådriver for åpen tilgang. Forskningsrådets deltagelse og engasjement i cOAlition S har støtte i Langtidsplanen for forskning, og er en direkte oppfølging av regjeringens retningslinjer for åpen tilgang. Arbeidet med Plan S er ikke minst viktig for å nå det nasjonale målet om at alle vitenskapelige artikler skal være åpent tilgjengelige innen 2024.
Plan S har skapt mye debatt, både i Norge og internasjonalt. I Norge har flere ment at Plan S bør konsekvensutredes. Dette har også blitt diskutert i Stortinget i flere omganger, senest etter representantforslag fra Senterpartiet for halvannet år siden. Forslaget ble stemt ned i Stortinget, blant annet med henvisning til kunnskapen vi får gjennom arbeidet i cOAlition S og til arbeidet med overgangsavtaler. UH-lovutvalget ledet av Helga Aune slo nylig fast at Plan S er fullt ut i samsvar med forskernes akademiske frihet og rett til å velge publiseringskanal, og peker på institusjonenes og forskernes delansvar for å realisere målene. Stortinget og lovutvalget har forstått at innsatsen har gitt resultater og at vi nærmer oss målet, selv om mye arbeid gjenstår.
Ikke minst blir det viktig å fortsette å arbeide for et mer velfungerende marked for publisering, med riktig og gjennomsiktig prising av publiseringstjenester.
Tre professorer ved UiO foreslo nylig et alternativ til Plan S hvor forskningsfinansiører legger penger på bordet og kjøper fri utvalgte tidsskrift og dermed fullfinansierer en diamant-OA modell, altså åpne tidsskrift/plattformer som er ikke tar betalt per artikkel.
Vi er enige i at diamant-OA kan være en god modell som er helt i tråd med Plan S. Forskningsfinansiører både i og utenfor cOAlition S bidrar allerede på ulike måter, også med finansiering av tidsskrift og infrastruktur for publisering. Et eksempel er den norske diamant-OA-ordningen for tidsskrift innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. cOAlition S har nylig satt i gang et prosjekt for å samle inn kunnskap om de mange eksisterende diamant-OA-modellene. Dette vil gi et viktig grunnlag for videre arbeid og innsats. En utfordring i denne modellen er å finne gode mekanismer for å fordele kostnader mellom land.
Det er også viktig å minne om at det er forskningsinstitusjonene, ikke Forskningsrådet, som primært har ansvar for innkjøp av forskningstjenester – enten dette er IT-utstyr, regnekraft, datalagring, eller publiseringstjenester. Samtidig vil ikke enkeltstående avtaler om diamant-OA kunne løse hele problemet med åpen tilgang. Til det trengs det kraftfulle tiltak for å få til systemendringer i hele landskapet av vitenskapelig publisering internasjonalt. Og det er det Plan S er på god vei med og har som mål å få til.
Universiteter og andre institusjoner har i en årrekke deltatt i innkjøpskonsortier for å få mere kraft i sine forhandlinger med utgivere. Konsortiene samarbeider også gjennom OA2020-initiativet, som er et svært viktig nettverk for det internasjonale arbeidet med overgangsavtaler, og fra norsk side har Unit den koordinerende rollen på dette. De fleste konsortiene har til nå konsentrert seg om de store forlagene, for å sikre åpen tilgang i stort volum. I Norge og i flere andre land har denne strategien langt på vei lykkes, med god drahjelp fra Plan S. Dette arbeidet fortsetter, og institusjonene og konsortiene vil kunne velge å dreie oppmerksomhet og investeringer mot foreningseide tidsskrift og diamant OA-løsninger, som UiO-professorene løfter frem. cOAlition S har utviklet modellkontrakter for å gjøre dette enklere. Vi håper flere forskere engasjerer seg i slike strategiske diskusjoner fremover.
De siste to årene har vist at det nytter å jobbe koordinert i internasjonale allianser mot felles mål. Vi i Forskningsrådet vil fortsette å jobbe hardt for å levere på de tverrpolitiske forventningene om å gjøre forskning til et reelt fellesgode gjennom åpen tilgang.
