Debatt ● Trond Amundsen

Plagiat er plagiat

Jeg er ikke jurist, i likhet med det store flertall av forskere som underviser studenter i god forskningsetisk praksis. For oss er ikke spørsmålet om man kan bli dømt for det man gjør, men om det er forskningsetisk rett eller galt.

— Vyrje mener jeg har misforstått. Det tror jeg ikke. Men det kan være vi snakker forbi hverandre, skriver forfatteren.
Trond Amundsen
Professor Trond Amundsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg advarte nylig i Khrono mot å gjøre diskusjonen om plagiat vanskeligere enn nødvendig: Plageriering av andres tekst er tyveri, enten det er lite eller mye. «Virkelig?», spør advokat Magnus Stray Vyrje, og mener jeg har misforstått.

Det tror jeg ikke. Men det kan være vi snakker forbi hverandre.

Mitt anliggende er forskningsetikk, ikke juss. Vi som forsker må ha klare og enkle regler om rett og galt, og vi må formidle disse reglene slik at studentene forstår dem og ikke er i tvil.

De aller fleste saker om klanderverdig og uhederlig vitenskapelig praksis, det som på engelsk kalles «scientific misconduct», avgjøres av etiske nemnder ved universitetene og nasjonalt. Dette gjelder også alvorligere saker enn plagiat. Sånn er det i de fleste land. Det kan i høyeste grad diskuteres om systemene i slike saker er gode nok, men slik er det. Derfor må forskersamfunnet og de akademiske institusjonene ha klare kjøreregler for rett og galt i forskningsetikken.

Regler for forskningsfusk er stort sett ikke nedfelt i Norges lover. Åndsverkloven er et unntak. Den er laget for helt andre formål, men brukes nå også på plagiat i forskning.

Plagiat er definert som å gjengi en annen persons ord eller ideer slik at det virker som man selv har tenkt eller formulert dem. Det skal man selvsagt aldri gjøre, og aller minst i akademia. Gjør man det, har man etter definisjonen plagiert, enten det er én, 10, 100 eller 1000 setninger. Og uansett om man har puttet inn egne ord og vendinger for å få det til å passe, slik Kjerkol og medstudenten gang på gang har gjort i avhandlingen sin.

Men hva skal vi svare hvis studenten spør om hen kan kopiere to setninger? Eller tre? Eller ti? Eller hundre?

Trond Amundsen

Du skal ikke framstille andres tekst som din egen. Det er dette vi forskere — og utdanningsinstitusjonene — skal lære studentene. «Virkelig?», spør Stray Vyrje når jeg sier «ikke stjel så mye som en setning». Men hva skal vi svare hvis studenten spør om hen kan kopiere to setninger? Eller tre? Eller ti? Eller hundre?

Prinsippet er enkelt, og det er enkelt å forstå: tenk og skriv selv! Ikke klipp-og-lim fra andre og lat som det er din tekst. En slik regel er lett å forholde seg til. Ingen klipper-og-limer i vanvare.

Hvis vi aksepterer at det klippes-og-limes litt, men ikke mye, eller at det klippes-og-limes noen steder i en tekst, men ikke i andre deler, er vi på ville veier. Da er vi på veier hvor skillet mellom rett og galt blir uklart, og vil bli praktisert ulikt. Det er ingen tjent med. Studentene vil bli forvirret og tidvis gå seg vill. Naturlig nok.

Vi må ha enkle og klare grenser for rett og galt. For forskere, og for studenter. Tyveri er tyveri, og det vil vi ikke ha i akademia. Hvorvidt omfanget av tekst-tyveri rettslig gir grunnlag for sanksjoner eller straff er en annen sak.

Nasking straffes ikke like strengt som bankran. Men ingen av delene er lov.

Jeg har generelt ikke sterke meninger om nivået på reaksjoner ved fusk, som er juss og politikk like mye som etikk. Men jeg er helt enig med Stray Vyrje og sikkert de fleste andre i at straffen må stå i forhold til forseelsens omfang og grovhet, som i all annen rettspraksis. I Kjerkols tilfelle er omfanget av klipp-og-lim-plagiat så stort at det for meg virker åpenbart riktig å underkjenne mastergraden. Men jeg mener selvsagt ikke at studenter skal miste graden sin hvis de har klippet-og-limt én setning. Til det er tyveriet for lite.

Mitt poeng er bare at dette også er plagiat og dermed akademisk tyveri. Det vil vi ikke ha noe av i akademia. Dét er det vi skal lære studentene. Og det vil studentene forstå. 

Nasking straffes ikke like strengt som bankran. Men ingen av delene er lov.

Trond Amundsen

Jeg er absolutt ikke ute etter å øke reaksjonsnivået for studenter ved plagiering og annen tekstlikhet. Tvert om virker det for meg som om reaksjonene ofte er altfor sterke, og tilsynelatende tidvis vilkårlige og varierende fra lærested til lærested, slik mange har påpekt. Særlig problematisk er reaksjoner ved såkalt «selvplagiat», der man etter mitt syn straffer langt utover det rimelige. Rent etisk og filosofisk har jeg problemer med å skjønne at man kan stjele fra seg selv. Jussprofessor Ole-Andreas Rognstad har foreslått å kalle sånt «gjenbruk».

I forskningsetikken handler det ikke om en pragmatisk risikovurdering av faren for å bli avslørt eller kritisert, eller en vurdering av om feilen er stor nok til å utløse straff. Det handler om hva som er rett og galt. Om hederlig forskningspraksis, og uhederlig forskningspraksis.

Stray Vyrje henviser til rettsvesenets vurdering av tekstlikhet i forhold til Åndsverksloven, og mener at jeg er for streng. Han skriver: «For at tekstlikheten skal medføre det Amundsen omtaler som «tyveri av åndsverk», må det være noe ved de fragmenter som gjenbrukes, noe verbalspråklig som medfører [at] man trekker veksler på foreleggets «verkshøyde». Hvis ikke, er gjenbruken tillatt.»

Jeg er ikke jurist, i likhet med det store flertall av forskere som skal praktisere god forskningsetikk og undervise studenter i god forskningsetisk praksis. For oss er ikke spørsmålet om man kan bli dømt for det man gjør, men om det er forskningsetisk rett eller galt.

Og det er forskningsetisk galt å gjengi andres tekst som sin egen — å plagiere. Det er lett for studenten å forstå at «du skal ikke kopiere andres tekst». Det er neppe like lett å vite om man har gjort det på en «verbalspråklig» måte «som medfører at man trekker veksler på foreleggets «verkshøyde»».

Jeg forstår at jussen må gjøre sånne vurderinger når sanksjoner skal fastsettes. Men i etisk veiledning til studenter blir det håpløst.

ntnu meninger masteroppgave juks fusk trond amundsen forskningsetikk debatt plagiat
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS