Debatt ● karl øyvind jordell
Om villedende tall for lærermangel og reserver utenfor skolen
I et oppslag på Khrono med tittelen «Nå er vi tett på en krise» er det flere feil som bør korrigeres.
Universitetet i Oslo Karl Øyvind Jordell
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
LÆRERUTDANNING| Det er korrekt at vi har en lærermangel, som slår sterkest ut i utkantene. Men det oppgis villedende tall for mangelen, og for hvor mange med lærerutdanning som jobber andre steder enn i skolen.
Om lærermangelen heter det:
«På oppdrag fra Utdanningsforbundet har Statistisk sentralbyrå sett på hvor mange som jobber som lærer i Norge uten å ha en godkjent lærerutdanning i bunnen. Tallene viser at 15 prosent av alle som jobber som lærere i grunnskolen ikke er utdannet som lærere.»
Dette prosenttallet innebærer en mangel på cirka 10 000 i grunnskolen.
Grunnskolestatistikken oppgir imidlertid bare en mangel på 2000 årsverk, som det kreves 2500 – 3000 lærere for å dekke, avhengig av stillingsbrøk.
Dette kommenterte jeg på Khrono så sent som 28.7.:
«Heldigvis foreligger nå en analyse av de to måtene å beregne mangelen på. Den viser at byråets anslag er tilnærmelsesvis meningsløst, fordi ufaglærte lærere som bare underviser et fåtall timer, teller like mye som de som underviser i stilling:
«I SSB sin statistikk teller man antall lærere som mottar lønn den gitte uka i november. En lærer som jobber en time teller like mye som en lærer som jobber hver time hele uka. For de faste ansatte lærerne utgjør ikke dette noen stor forskjell. Når vikarer (timelærere) inkluderes, slik som det gjøres i SSBstatistikken, kan det gi store utslag.»
Ingen – heller ikke Utdanningsforbundet – kan mene at full eller bedre lærerdekning skal innebære den samme utbredelsen av deltidsjobber som den vi har nå, der en stilling ofte dekkes av mange ufaglærte vikarer.»
Om reserven - altså lærere utenfor skolen - heter det: «Ifølge SSB jobber 40.000 med lærerutdanning andre plasser enn i skolen.»
Dette har jeg behandlet inngående på Utdanningsnytt 17.12.20; det fremgår at 10 000 er et mer sakssvarende anslag:
«Hva angår reserver av lærere, har flere aktører, særlig Utdanningsforbundet og KrF, hevdet at det er ca. 40.000 lærere som ikke jobber i skolen. Dette er en sannhet med svært store modifikasjoner.
I en artikkel publisert i juni 2019 skriver riktignok Statistisk sentralbyrå, med referanse til lærere, at det i «4. kvartal 2017 var ... nær 6700 som ikke var sysselsatt og 33.100 som arbeidet utenfor skoleverket». Disse tallene inkluderer imidlertid to grupper yrkesfaglærere, som bare i beskjeden grad sysselsettes i grunnskolen. Tallet inkluderer også den svært lille gruppen lektorutdanninger, på 2050, som jeg ser bort fra her.
Den viktigste gruppen består av 52.266 allmenn-/grunnskolelærere. Av denne gruppen er 3314 selvstendig næringsdrivende, arbeidsledige, eller av andre grunner registrert som utenfor arbeidsstyrken. Av de sysselsatte er 6150 i yrker hvor lærerutdanning ikke oppfattes som «særlig relevant». Man kan sikkert mene at alle disse snaue 10.000 (ca. 20 prosent) utgjør en reserve, som burde bringes tilbake til skolen. Men de har nå valgt noe annet. Og når man vet hvor få som stryker i praktisk lærerdyktighet, og samtidig vet at det faktisk finnes dårlige lærere, bør man nok ikke håpe at alle disse vender tilbake til skolen – hvis de overhodet har vært der.
Personer med praktisk-pedagogisk utdanning for universitets- og høgskolekandidater bør i denne sammenhengen ikke oppfattes som lærere på samme måte som allmenn/grunnskolelærerne. Mange av dem har tatt praktisk-pedagogisk utdanning som en sikkerhet dersom de ikke skulle få annen type jobb. For denne gruppens vedkommende, som utgjør 29101 personer, kan man dermed ikke med rimelighet si at noen har «flyktet» fra læreryrket, slik det av og til fremstilles.
Det kan snarere være slik at mange av dem oppfatter seg som å ha «sluppet unna» skolen. Her er i alt 2278 næringsdrivende, arbeidsledige eller utenfor arbeidsstyrken. Av de sysselsatte er her 6645 i yrker hvor lærerutdanning ikke anses som «særlig relevant». Etter mitt skjønn bør ingen av disse oppfattes som en naturlig reserve.
Reserven er dermed bare på under 10.000 personer som har valgt en klar yrkesutdanning, men ikke praktiserer yrket.»
Oppslaget har likevel rett i at «vi er tett på en krise». Antallet ufaglærte kan meget vel nå 6- 8000 om få år, som følge av blant annet manglende produksjon av lærere i år, og forventet overhyppighet i pensjoneringer i årene fremover. Krisen vil først og fremst ramme utkantene, og de laveste klassetrinnene.
