samordna opptak 2021
Ny tollutdanning topper. Lærerutdanning stuper
Siviløkonom-utdanning ved Norges handelshøgskole (NHH) og ny tollutdanning i Stavanger er de mest populære studiene viser årets søkertall til høyere utdanning. Færre har lærerutdanning som førstevalg.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Aldri før har så mange søkt om plass ved landets universiteter og høgskoler. I år har over 154.000 søkt om studieplass. Det er 3304 flere enn i rekordåret 2020, og en økning på 2,2 prosent. Veksten i 2020 var 9 prosent.
Av utdanningsområdene er det jussutdanningene som opplever størst vekst. Antallet førstevalgssøkere til grunnskolelærerutdannigene er sterkt redusert.
I tillegg har nesten 13.000 søkt plass på en fagskole.
— Det er veldig bra at mange ønsker å ta høyere utdanning. Erfaringen fra tidligere kriser viser at flere ønsker å utdanne seg når tidene er dårlige. Det så vi i fjor og det ser vi også i år. For kunnskapsnasjonen Norge er det gode nyheter fordi vi trenger flere kloke hoder i alle sektorer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
Kraftig nedgang for grunnskolelærer
I år har 12.421 søkere valgt en lærerutdanning som sitt førstevalg. Den største nedgangen er i søknader til grunnskolelærerutdanningen. Nedgangen for de som vil bli lærer for de minste barna, trinn 1-7, er etter der Khrono erfarer 8,9 prosent, for de som søker seg til trinn 5-10 er nedgangen hele 12,9 prosent.
Samlet er nedgangen i søkertallene til barnehagelærer, grunnskolelærer, faglærer og lektorutdanningene på 4,3 prosent.
Departementet trekker fram at det likevel er 1,5 førstevalgsøkere per studieplass til lærerutdanningene samlet, og de poengterer også at det er mange søkere som har en lærerutdanning som andre- eller tredjevalg.
På yrkesfaglærerutdanningen er det historisk mange søkere.
— Året som har gått har vært krevende for lærere både i barnehage og skole. Jeg er imponert over innsatsen som er lagt ned for å gi barn og elever et godt tilbud med vekslende smittevernregler, sier statsråd Henrik Asheim.
Han mener at det aller viktigste for å skape en skole med muligheter for alle er en god lærer.
— Jeg skulle selvfølgelig ønske at enda flere hadde søkt. Jeg håper flest mulig takker ja, møter opp til høsten, fullfører og kommer ut i norske klasserom og barnehager. Hvor mange som fullfører er tross alt det viktigste, sier statsråden, ifølge pressemeldingen.
Styrker rekruttering
På grunn av koronapandemien har det vært vanskelig å drive aktivt rekrutteringsarbeid opp mot elever i videregående skole for å få flere til å søke en lærerutdanning.
— Regjeringen har gjennom hele perioden jobbet aktivt med kvalifisering og rekruttering til lærerutdanningene. Vi vil fortsette dette viktige arbeidet og styrker nå det nasjonale rekrutteringsprosjektet og de landsdekkende digitale matematikkursene med 5 millioner kroner til hver, legger kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) til i den samme pressemeldingen.
Bekymret lærerutdanner
En av de som også er bekymret for lærertallene er Vibeke Bjarnø, instituttleder for lærerutdanningene ved OsloMet.
I en kronikk i Khrono i forbindelse med opptakstallene som nå er offentlige, skriver hun blant annet:
— De nasjonale søkertalla til lærerutdanningene peker i feil retning. Dessverre er det som forventa. I tillegg til diskusjoner rundt manglende finansiering av grunnskolelærerutdanningene og firerkravet i matematikk, er landet inne i den største krisa siden 2. verdenskrig, som også påvirker lærerutdanningene. Skole og lærerutdanning har i denne sammenheng, over lang tid, blitt negativt fokusert i media, skriver Bjarnø.
Hun trekker også fram utfordrende informasjon fra Kunnskapsdepartementet:
— Nylig, og basert på tall med mange usikre momenter, og det rett før søknadsfristen til høyere utdanning gikk ut, kom Kunnskapsdepartementets pressemelding om at Norge vil kunne få overskudd av lærere fram mot 2040. For oss på lærerutdanningene, var dette den verst tenkelige timinga, mener Bjarnø.
Nå appellerer Bjarnø til at flere må snakke opp læreryrket:
— Jeg appellerer til alle som har mulighet, til å bidra til å løfte de flotte gode, ja rørende og motiverende, eksemplene fra skole og lærerutdanning fram i lyset, skriver Bjarnø i sin kronikk.
Dette er årets mest populære studier
Siviløkonomutdanningen ved Norges Handelshøyskole (NHH) er det studiet flest søkere har som sitt førstevalg, men den nye bachelorgraden i toll, vareførsel og grensekontroll ved Universitetet i Stavanger (UiS) er hakk i hæl på listen over de mest populære studiene. Det er også det studiet hvor konkurransen om plassene er hardest.
— Ofte er det de samme studiene som er de mest populære hvert år, men i år er tollutdanningen en nykommer. Dette er et spennende samarbeid mellom Tolletaten og Universitetet i Stavanger, og som tydeligvis har vært et etterlengtet tilbud. Det er mulig TV2-serien «Toll» også har bidratt til å vise frem hvor utrolig spennende og viktig yrket er, sier Asheim.
De neste på listen over de mest populære studiene er rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen og rettsvitenskap ved Universitet i Oslo.
Tollutdanningen ved UiS er også det studiet hvor konkurranse om plassene er klart størst. Det er 59 søkere med studiet på førsteplass per studieplass.
Delstudiet i vernepleie ved VID vitenskapelige høgskole, arkitekt ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og deltidsstudiet i økonomi og ledelse ved OsloMet har alle flere enn 20 søkere per studieplass.
— På en del utdanninger er konkurransen om studieplassene hard, men siden regjeringen under pandemien har gitt penger til å opprette flere studieplasser, så er snittet i antallet søkere per studieplass litt lavere enn i fjor. Til høsten er det planlagt 61.673 studieplasser, sier Asheim.
Stolte og glade i Stavanger
Ved Universitetet i Stavanger (UiS) er de svært glede for flere rekorder i sine søkertall. De vokser mest, landets ett under ett, med en vekst på 27,4 prosent i førstevalgssøkere.
— Tollstudiet er et godt eksempel på innovasjon og nyskaping i høyere utdanning. Vi utnytter allerede sterke fagområder innenfor samfunnssikkerhet og risikostyring, psykologi, handel og jus, til å fylle et konkret behov i tett samarbeid med arbeidslivet, sier Rune Dahl Fitjar, prorektor for innovasjon og samfunn ved UiS, i en pressemelding fra universitetet.
Utdanningen er en samarbeid med Tolldirektoratet.
— Det er fantastisk at så mange ønsker å ta tollerutdanningen. Vi har alltid hatt mange dyktige søkere til Tolletatens interne utdanning, men var svært spente på hvordan det nye bachelorstudiet ville bli tatt imot. UiS og Tolletaten har i felleskap utviklet et innovativt studium og vi har jobbet målrettet med rekruttering i de kanalene studentene er til stede. Samtidig har vi de siste årene jobbet bevisst og målrettet for å vise fram Tolletaten som arbeidsgiver, og gi et tett på og ærlig innblikk i våre tolleres arbeidshverdag. Disse høye søkertallene tar jeg som et tegn på at vi har lykkes, sier tolldirektør Øystein Børmer, i samme pressemelding.
Juss-utdanningene størst vekst
Tallene fra Samordna opptak presentert av Kunnskapsdepartementet viser også at når man ser på utdanningsområder er det jussutdanningene som har størst vekst med hele 37,4 prosent.
Åtte av utdanningsområdene har vekst, åtte har nedgang. I tillegg til juss har økonomi og administrasjonsfag en vekst på 8 prosent og mediefag og landbruksfag har også god vekst med henholdsvis 6,9 og 6,7 prosent.
Størst nedgang har reiselivsfag med 22, 3 prosent. Deretter følger idrettsfag med nedgang på 10,5 prosent, samfunnsfag med nedgang på 7,7 prosent og lærerutdanningene med nedgang på 4,3 prosent.
Veksten totalt sett i søkertall er i snitt på 2,2 prosent.
OsloMet har flest populære studier
Hvis man bruker antall førstevalgssøkere per studieplass som målestokk er det OsloMet som har flest utdanninger blant de 30 mest populære utdanningene. OsloMets deltidsutdanning i økonomi og ledelse har fjerde mest søkere per studieplass.
Aller flest søkere per studieplass har likevel Toll, varehandel og grensekontroll, ved Universitetet i stavanger med hele 59 søkere per studieplass. Det er rett og slett 2064 førstevalgssøkere til utdanningens 35 studieplasser.
De andre utdanningene ved OsloMet som er veldig populære er Økonomi og ledelse på heltid, Kunst og design - studieretning mote og produksjon, Bibliotek- og informasjonsvitenskap, årsstudium, Trafikklærer, Medier og kommunikasjon, årsstudium, Prehospitalt arbeid - paramedic og Dokumentasjonsforvaltning.
Rundt en tredjedel av lista på de 30 med flest førstevalgsøkere per studieplass er enten deltidsutdanninger eller årsstudium.
Hvis man bruker antall førstevalgssøkere totalt sett så er det NTNU og UiO som preger lista, med henholdsvis 4 og 3 utdanninger blant de 15 med flest førstevalgssøkere.
Flest søkere til en helse- og sosialfagutdanning
Mer enn hver fjerde søker har helsefag på topp.
Det er fortsatt helse- og sosialfagutdanningene som er mest populære med 39.389 førstevalgsøkere. Det er litt flere enn i fjor.
Nesten ni prosent av alle søkerne ønsker å ta sykepleierutdanningen. Sykepleie er den utdanningen flest søker med 13.370 førstevalgsøkere til 5145 studieplasser. Det er en liten nedgang på 1,6 prosent, etter fjorårets økning på 5,8 prosent.
Antallet søkere til vernepleierstudiet øker kraftig, med 22,6 prosent flere søkere enn i 2020.
— Både sykepleiere og andre yrkesgrupper i helsetjenesten har i over ett år stått i førstelinjen i bekjempelsen av pandemien. Også i årene fremover er vi helt avhengige av flere flinke folk som skal bidra inn i helse- og omsorgssektoren. Derfor er det bra at det hvert år utdannes flere sykepleiere enn året før og at det fortsatt er langt flere søkere enn er det plasser, sier Asheim.
Mange velger IKT og teknologi
Studier i IKT, teknologifag og realfag er fortsatt attraktive. I år er det spesielt søkningen til teknologifag som øker, med 4,2 prosent flere førstevalgsøkere enn i fjor.
1,6 prosent flere har søkt IKT-relaterte fag, her har søkertallene økt jevnt siden 2007.
— Når samfunnet nå sakte åpnes opp og jobbene skal komme tilbake, vil sannsynligvis smart bruk av teknologi spille en stor rolle. Derfor er det veldig bra at så mange søker seg til IKT- og teknologistudier. De vil tilegne seg kompetanse som vi kommer til å ha behov for når de er ferdig utdannet, sier Asheim.
Nordland, Innlandet og Rogaland populære
I år er det særlig studiesteder i Nordland, Innlandet og Rogaland som har stor økning i antall førstevalgsøkere.
Økningen i antall førstevalgssøkere til Rogaland skyldes omtrent utelukkende de svært høye søkertallene til det nye studiet «Toll, varehandel og grensekontroll» ved Universitetet i Stavanger.
Økningen av førstevalgssøkere til Nordland skyldes økte søkertall til Nord universitet og til politiutdanningen i Bodø ved Politihøgskolen.
Økningen av førstevalgssøkere til Innlandet skyldes en kombinasjon av gode søkertall ved Høgskolen i Innlandet og høye søkertall til det nye paramedisinstudiet ved NTNU med lærested i Gjøvik.
Færre søkere rett fra videregående
Selv om det er flere søkere i de fleste aldersgruppene, er økningen i år størst blant de eldste aldersgruppene. I år er det 4253 flere søkere over 30 år enn det var i fjor.
Samtidig er det færre 18- og 19-åringer som søker sammenlignet med fjoråret. Da var det en sterk oppgang (11 prosent) blant søkere som kom rett fra videregående.
I år er det en nedgang på 3,3 prosent sammenliknet med fjoråret.
Flere plasser og søkere ved fagskolene
12.806 søkere har søkt om studieplass ved en fagskole. Dette er en økning på 37,4 prosent fra 2020. En stor del av økningen i søkertall skyldes at flere fagskoler nå deltar i det samordnede opptaket og at det derfor både er flere studier og studieplasser som er med i årets tall. I år har du kunnet søke på 494 studier mot 318 i fjor. Tar vi ut de nye skolene fra årets tall og sammenligner med fjorårets har veksten i søkere vært på 29,5 prosent.
— Det har vært en imponerende vekst i antallet søkere til fagskolene. Jeg tror det kan skyldes at mange av de en fagskoleutdanning er relevant for jobber i bransjer hvor mange nå står utenfor arbeid. Regjeringen har prioritert fagskolene, både med penger til flere studieplasser og til kvalitetsheving. Det mener jeg har vært en viktig og riktig prioritering, sier Asheim.
Det er en sterk økning i søkere til både nettstudier og deltidsstudier. Fagskolene har et bredt tilbud av utdanninger som passer for folk som er i jobb eller som ikke bor i nærheten av en fagskole.
Teknologiske fag og helsefag er utdanningsområdene med flest førstevalgsøkere og flest utlyste studieplasser.
Det er omtrent halvparten av alle fagskolene er med i Samordna opptak, så søkningen representerer ikke alle fagskoletilbudene. I tillegg fanger ikke disse tallene opp bransjeprogrammene.
Trøbbel i opptak
I år hadde Samordna opptak kapasitetsproblemer de siste to timene før søknadsfristen gikk ut.
— Dette førte til at mange søkere fikk problemer med å logge seg på og levere søknaden sin. Søknadsfristen ble derfor utvidet med 12 timer til fredag 16. april kl. 12.00 for å sikre at alle skulle få levert søknaden sin. At alle som ønsker skal få levert søknad, er høyeste prioritet for Unit, og vi føler oss trygge på at alle kom i mål med søknadene med den utsatte fristen, heter det i en pressemelding fra Unit, Direktoratet for ikt og felles tjenester innen høyere utdanning og forskning.
— Samordna opptak har vært en suksess i mer enn 25 år, og har spart søkere, læresteder og samfunnet for milliarder. Unit er godt i gang med å utrede og planlegge fornyelse av opptakssystemet. Dette gjør vi både for å sikre oss mot kapasitetsproblemer av typen vi opplevde 15. april i år, og for å legge til rette for et mer fleksibelt opptakssystem som møter framtidens behov, fastslår Terje Mørland i Unit.
Hovedopptak til fagskoler er klart 20. mai, og hovedopptaket til universiteter og høgskoler blir klart 20. juli.
Se også: Her finnes mer tall om årets opptak
