Lærerutdanning
«Nå er vi tett på en krise»
Norge mangler både lærere og lærerstudenter. Distriktene sliter mest.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I juli skrev Khrono at lærerutdanningene ikke klarer fylle opp studieplassene sine. Nedgangen i opptaket ved de ulike lærerutdanningene varierte fra tre til 15 prosent. Nå er Utdanningsforbundet bekymret.
— Læreryrket har en stor rekrutteringsutfordring. Og det blir ikke bedre. Nå er vi tett på en krise, sier leder i Utdanningsforbundet i Nordland, Anita Karlsen til NRK.
Også Pedagogstudentene, studentorganisasjonen til Utdanningsforbundet, har tidligere ropt varsku.
Hun forteller videre at den største utfordringen er at en sitter med kommuner uten en eneste kvalifisert søker til lærerstillinger, spesielt i de små kommunene.
— En slik utvikling er ikke distriktsvennlig, sier Karlsen til NRK.
Størst nedgang for grunnskolen
Søkertallene fra hovedopptaket til høyere utdanning viser en nedgang i antall søkere til alle lærerutdanningene, men lærerutdanningen for 5. til 10. trinn opplever markant større nedgang. Der var nedgangen på hele 15 prosent sammenlignet med året før.
Student Frida Strømme forteller til NRK at hun ikke hadde tenkt å bli lærer, men innså fort hvor viktig jobben er. Til høsten starter hun på lærerutdanningen for 5. til 10. trinn ved Nord Universitet.
– Jeg fristes av tanken på å kunne lære bort ting jeg synes er interessant. I tillegg møter du ungdom i et sårbart stadium i livet, som du kan være med å forme, sier Strømme til NRK.
Hun tror karakterkravene for lærerutdanningen kan skremme bort en del søkere.
Selv brukte hun 1,5 år på å forbedre mattekarakteren sin fra en toer til en firer.
Oversikten fra Samordna opptak viser at det fortsatt er ledige plasser ved 54 studiesteder i Norge.
Flere jobber uten godkjent utdanning
På oppdrag fra Utdanningsforbundet har Statistisk sentralbyrå sett på hvor mange som jobber som lærer i Norge uten å ha en godkjent lærerutdanning i bunnen. Tallene viser at 15 prosent av alle som jobber som lærere i grunnskolen ikke er utdannet som lærere. I videregående skole gjelder dette 21 prosent av lærerne.
Anita Karlsen sier til NRK at en så stor andel lærere uten godkjent utdanning er en utfordring.
– Det krever god teoretisk og praktisk kompetanse å bli en god lærer, i en hverdag som består av utallige faglige og yrkesetiske valg hver eneste dag. Dette er viktig for å sikre best mulig oppvekst- og utdanningsvilkår for elevene, sier hun.
På spørsmål om hvordan dette gapet skal fylles, svarer Karlsen:
– En av muligheten å få tilbake alle dem som har lærerutdanning, men som ikke lenger jobber som lærere.
Ifølge SSB jobber 40.000 med lærerutdanning andre plasser enn i skolen.
