Debatt ● karl øyvind jordell

Nye normer for autonomi

Å hevde at det er en inngripen i universitetenes selvstendighet at lokaliserings­spørsmål ligger hos Stortinget, har et visst preg av å rope ‘ulv, ulv’ – og det bør man være varsom med når Senter­partiet er i regjeringsposisjon.

Desentraliserte tilbud som rekrutterte 29-åringer med samboer, barn og bikkje , gikk så det suste i 80-åra. Men siden da har andelen som tar høyere utdanning, vokst sterkt. Det spørs om det er så mange kvalifiserte søkere igjen i utkantene, nå 20-40 år senere, skriver Karl Øyvind Jordell.
Karl Øyvind Jordell
Professor emeritus Karl Øyvind Jordell
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Med stort alvor diskuteres nå forskningens frihet og universitetenes selvstendighet, f.eks av Stølen og Gornizka i Khrono 1.11. Selv om Nesna ikke nevnes, er det nok signalene fra statsråden om å holde høgskolen der i live som ligger bak.

Hovedanliggendet er at «det er legitimt at våre folkevalgte ønsker å definere overordnede politiske rammer for sektoren. Spørsmålet er hvor langt og dypt denne styringen skal gå, og hvor styringsmakten skal ligge.»

Professor Einar Lie ga i Aftenposten 23.10 til beste en lakonisk kontrafaktisk kortversjon av historien for høyere utdanning her til lands: «… hadde vi fra starten overlatt dette til sektoren selv, er det ikke opplagt at vi nå hadde stått med så mye mer enn ett universitet i Oslo, en høyskole for handelsfolk i Bergen og en for teknikere i Trondheim.» Skal man være pirkete - og det skal man jo overfor historikere - glemte han et kurs for bønder og gartnere på Ås.

Det som ikke er en forglemmelse, er at vi dessuten hadde grovt regnet en sykepleieskole, en lærerskole og en ingeniørhøyskole pr fylke; når dette ikke er en forglemmelse, skyldes det at disse institusjonene ikke var del av det høyere utdanningssystemet. Etterhånden ble de det, og omtrent samtidig kom distriktshøgskolene, som ble kimen til våre nye universiteter – eller snarere miniversiteter, med krav begrenset til et fåtall dr gradsprogrammer.

I min tid som studentpamp på 70-tallet var det betydelig skepsis til at distriktshøgskolene skulle tilby universitetsfag – de skulle være høyere yrkesskoler, slik alle unntatt universitetene i Oslo og Bergen skulle være.

Som kjent startet Universitetet i Oslo langt på vei som en høyere yrkesskole – for prester, jurister, leger og lektorer. NTNU var opprinnelig to høyere yrkesskoler, NTH (Norges tekniske høgskole) og Norges lærerhøgskole; sistnevnte ga tilleggsutdanning til lærere fra lærerskolene. I Tromsø hadde man saktens Nordlysobservatoriet, men utdanning av leger for landsdelen var nok det tunge hensynet – som ikke gikk upåaktet hen i Oslo og Bergen.

En fornøyelig beskrivelse av distrikthøgskolenes tilkomst finnes i Kåre Rommetveits kapittel «Decision Making under Changing Norms» i James G. March og Johan P. Olsens bok Ambiguity and Choice in Organizations fra 1976. Med bakgrunn i et antall variabler kalkulerer Rommetveit hvor skolene vil bli plassert, og bommer bare på Skien – den skolen ble lagt til Bø.

Det vi står overfor med Nesna, kan anses som «Decision Making under Changing Norms», riktignok slik at normene vender tilbake til det som har vært det normale, at styringen går så 'langt og dypt' (Stølen og Gornitzkas uttrykk) at det er Storting og styringsverk, og ikke de regionale universitetsstyrer, som tar seg av lokaliseringsspørsmål. Å hevde at dette er en inngripen i forskningens frihet og universitetenes selvstendighet har et visst preg av å rope ‘ulv, ulv’ i utide – og det bør man være varsom med når Senterpartiet er i regjeringsposisjon.

Lie har en rekke refleksjoner omkring mange problemer statsråden vil få hvis han vil redde Nesna. Det vil føre for langt å gå inn på alle; jeg skal begrense meg til å kommentere to.

Lie viser til at lærerutdanningen er blitt femårig, «… med en mer akademisk, forskningsorientert preg». Det er ikke gitt at den vil forbli slik. Studenter har uttrykt misnøye med master-kravet, og Senterpartiet har signalisert at kravet kan justeres. Her vil gode styringsdata foreligge til sommeren, når man ser hvor mange usilte studenter som har klart masteroppgaven på normert tid (med ‘usilte’ mener jeg at det ikke stilles klare karakterkrav fra lavere grad for på begynne på masterstudiet). Jeg frykter frafallet kan være 40-50 prosent, i hvert fall på lærerutdanningen for trinn 1-7, som har den svakeste studentgruppen.

Nyeste artikler

Mest lest

Jeg deler Lies bekymring for å skulle drive lærerutdanning både på Nesna og i Mo i Rana. Kanskje bør man se på prosessen som ledet fram til at lærerhøgskolen på Elverum ble nedlagt – den lå farlig nær Hamar.

Men problemet er mer allment. Jeg tillater meg å gjengi et avsnitt som jeg bare med nød og neppe fikk ta med i mitt kapittel i ‘Kampen om Campus Nesna’:

«Det er viktig å huske at jenter ikke bare er potensielle yrkesutøvere – de er også unge kvinner som ser seg om etter en partner, av det andre eller samme kjønn. Og i en situasjon der kommunikasjonene og studiefinansieringen er bedre enn før, er det forståelig at jenter primært søker barneskolelærerutdanning i de større byene, hvor utbudet av potensielle partnere er størst, og hvor kafeene og barene er flest. Stord, Sogndal og Volda sliter, til like med Alta. Og når Nesna er borte, sliter vel Bodø likevel – skal man reise langt hjemmefra, kan man like godt reise til Tromsø, eller til Trondheim, Oslo, Stavanger eller Bergen.»

I et intervju med Morgenbladet er statsråd Borten Moe opptatt av en annen studentgruppe: «… når folk er 29, har de et liv, mange har samboer, barn og bikkje, og dermed er det vanskeligere å få tak i folk hvis kravet er at man må flytte til studier i en stor by langt unna.»

Han anser dette som en gruppe som kan bidra til å løse distriktenes «store, uløste behov for kvalifiserte lærere i skolen. … Det klarer du ikke å løse uten å komme i kontakt med de gruppene vi nå snakker om».

Her er imidlertid spørsmålet om det i distriktene er så mange 29- åringer med bikkje m.m som er kvalifisert for å starte lærerstudier nær hjemstedet. Desentraliserte tilbud som rekrutterte denne studentgruppen, gikk så det suste i 80-åra. Men siden da har andelen som tar høyere utdanning, vokst sterkt. Det spørs om det er så mange kvalifiserte søkere igjen i utkantene, nå 20-40 år senere.

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

autonomi stortinget senterpartiet ola borten moe nesna meninger karl øyvind jordell åse gornitzka høgskolen i nesna distriktspolitikk debatt svein stølen uh-sektoren
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS