Autonomi

Borten Moe varsler strammere rammer for selvstyring

Ønsker et universitet eller høgskole å legge ned et studiested i fremtiden skal avgjørelsen velsignes av regjeringen, sier Ola Borten Moe.

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe, mener det er naturlig at store avgjørelser, som å legge ned et studiested, behandles politisk.
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Hvis noen andre kommer på at de skal legge ned et stort studiested, som det kan være gode grunner til, da skal det være en politisk beslutning som velsignes av regjeringen som et minimum, kanskje til og med i Stortinget.

I tirsdagens Dagsnytt 18-sending gjestet forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) studio for å diskutere Nesna.

Den nye regjeringen har som kjent valgt å reetablere en fullverdig høgskole i Nesna.

Borten Moe fortalte at det ikke bør komme som en overraskelse at det Senterpartiet (Sp) velger å gjenopprette studietilbudet i Nesna.

— I grunnloven står det at alle beslutninger som er av stor betydning for kongeriket, skal fattes av regjeringen. Den forrige regjeringen valgte å ikke fatte en slik beslutning, men vi mener at dette er en beslutning av stor, samfunnsmessig betydning og selvsagt en politisk beslutning.

Han trakk fram at det ikke er form for mistillit mot styret ved Nord universitet.

Gitte rammer

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, deltok i debatten. Han mener en reversering av Nord universitet sitt vedtak om å legge ned studietilbudet i Nesna, er med på å utfordre universitetsstyrenes autonomi.

Rektor ved UiT, Dag Rune Olsen, mener regjeringen utfordrer universitetsstyrenes autonomi.

På spørsmål fra programleder Sigrid Sollund om hvordan institusjonene skal klare å prioritere når regjeringen kan overprøve beslutningene, svarte Borten Moe at han også er opptatt av institusjonell autonomi.

— Jeg mener beslutninger fattes best av universitetenes styre og administrasjon og det vil være sånn at det skjer innenfor gitte rammer. Disse rammene vil i all hovedsak bli gitt gjennom ordinære styringsprosesser.

— Skal det ikke være mulig å legge ned studiesteder for universitetene? spurte Sollund.

— Jo, men ved store, strukturelle endringer...

— Hva mener du med det?

— Det blir opp til meg som statsråd å definere. Sånn er det i et demokrati. Styrene vil få autonomi fremover, men kanskje innenfor noe strammere rammer.

— Litt mindre selvstyre? spurte Sollund.

— Ja, vi vil presentere tydelige forventninger til hvordan man ivaretar det norske språket, for å ta et annet eksempel. Vi mener det å legge ned universitetssteder, eller tunge institusjoner, det er ikke en beslutning som kan unndras demokratisk ansvar.

Reagerer

Regjeringen har også i Hurdalsplattformen trukket fram at de ønsker en utredelse av studiestednedleggelser.

Regjeringen skriver i plattformen at beslutninger om å legge ned studiesteder og avvikle sentrale profesjonsfag med stor regional betydning ikke kan gjøres av styret ved institusjon alene, men må behandles politisk av Stortinget.

Styreleder i Universitet- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker, har vanskelig for å se hvordan en politisk overstyring skal praktiseres.

Leder av Universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker, mener det er vanskelig å se hvordan dette skal praktiseres.

— Det vil i så fall kreve en endring i Universitet- og høgskoleloven, der det står tydelig hva universitetsstyrets oppgaver er og hvilket mandat det har. Et slikt forslag vil gå på tvers av det og gjøre det vanskeligere og mindre attraktivt å sitte i et styre.

I vår kom den forrige regjeringens styringsmelding, der det slås fast at institusjonene skal styres mer i det store og mindre i det små. Med andre ord, færre mål og mindre detaljstyring.

Arbeiderpartiet gikk dessuten til valg på en tillitsreform i offentlig sektor.

— Å nedlegge et studiested eller et studieprogram for den saks skyld studie er ikke gjort med et lett hjerte. Det skjer etter en grundig vurdering. Hvis det skal bli slik at et styre kan realitetsbehandle en sak for så å få det omgjort senere, vil det gjøre det krevende å være et styre. Det er vanskelig å se at dette er forenelig med en tillitsreform, sier Whittaker.

autonomi ola borten moe nyheter selvstyre
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS