Borten Moe varsler strammere rammer for selvstyring

— Hvis noen andre kommer på at de skal legge ned et stort studiested, som det kan være gode grunner til, da skal det være en politisk beslutning som velsignes av regjeringen som et minimum, kanskje til og med i Stortinget.

I tirsdagens Dagsnytt 18-sending gjestet forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) studio for å diskutere Nesna.

Den nye regjeringen har som kjent valgt å reetablere en fullverdig høgskole i Nesna.

Borten Moe fortalte at det ikke bør komme som en overraskelse at det Senterpartiet (Sp) velger å gjenopprette studietilbudet i Nesna.

— I grunnloven står det at alle beslutninger som er av stor betydning for kongeriket, skal fattes av regjeringen. Den forrige regjeringen valgte å ikke fatte en slik beslutning, men vi mener at dette er en beslutning av stor, samfunnsmessig betydning og selvsagt en politisk beslutning.

Han trakk fram at det ikke er form for mistillit mot styret ved Nord universitet.

Debatt ● sigmund grønmo

Gjenreising av Høgskolen i Nesna: Ingen trussel mot universitetenes autonomi

Gitte rammer

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, deltok i debatten. Han mener en reversering av Nord universitet sitt vedtak om å legge ned studietilbudet i Nesna, er med på å utfordre universitetsstyrenes autonomi.

På spørsmål fra programleder Sigrid Sollund om hvordan institusjonene skal klare å prioritere når regjeringen kan overprøve beslutningene, svarte Borten Moe at han også er opptatt av institusjonell autonomi.

— Jeg mener beslutninger fattes best av universitetenes styre og administrasjon og det vil være sånn at det skjer innenfor gitte rammer. Disse rammene vil i all hovedsak bli gitt gjennom ordinære styringsprosesser.

— Skal det ikke være mulig å legge ned studiesteder for universitetene? spurte Sollund.

— Jo, men ved store, strukturelle endringer...

— Hva mener du med det?

— Det blir opp til meg som statsråd å definere. Sånn er det i et demokrati. Styrene vil få autonomi fremover, men kanskje innenfor noe strammere rammer.

— Litt mindre selvstyre? spurte Sollund.

— Ja, vi vil presentere tydelige forventninger til hvordan man ivaretar det norske språket, for å ta et annet eksempel. Vi mener det å legge ned universitetssteder, eller tunge institusjoner, det er ikke en beslutning som kan unndras demokratisk ansvar.

Debatt ● svein stølen og åse gornitzka

Samfunnet trenger fri forskning og uavhengige universiteter

Reagerer

Regjeringen har også i Hurdalsplattformen trukket fram at de ønsker en utredelse av studiestednedleggelser.

Regjeringen skriver i plattformen at beslutninger om å legge ned studiesteder og avvikle sentrale profesjonsfag med stor regional betydning ikke kan gjøres av styret ved institusjon alene, men må behandles politisk av Stortinget.

Leder av Universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker, mener det er vanskelig å se hvordan dette skal praktiseres.

— Det vil i så fall kreve en endring i Universitet- og høgskoleloven, der det står tydelig hva universitetsstyrets oppgaver er og hvilket mandat det har. Et slikt forslag vil gå på tvers av det og gjøre det vanskeligere og mindre attraktivt å sitte i et styre.

I vår kom den forrige regjeringens styringsmelding, der det slås fast at institusjonene skal styres mer i det store og mindre i det små. Med andre ord, færre mål og mindre detaljstyring.

Arbeiderpartiet gikk dessuten til valg på en tillitsreform i offentlig sektor.

— Å nedlegge et studiested eller et studieprogram for den saks skyld studie er ikke gjort med et lett hjerte. Det skjer etter en grundig vurdering. Hvis det skal bli slik at et styre kan realitetsbehandle en sak for så å få det omgjort senere, vil det gjøre det krevende å være et styre. Det er vanskelig å se at dette er forenelig med en tillitsreform, sier Whittaker.

Ny regjering

Frykter en mer polarisert sektor. Stusser over fokuset på desentralisering