distriktsskoler
«Dagens lærerutdanning passer ikke for distriktene»
Dagens lærerutdanning passer for byskolene, ikke i distriktene, mener initiativtakerne bak Framtidens distriktsskole. Statsråd Asheim mener to ulike utdanninger er en svært dårlig idé.
Publisert
Oppdatert
Initiativtakerne bak Framtidens distriktsskole mener at dagens lærerutdanning ikke er tilpasset grendeskolene. I stedet vil de ha mindre spesialiserte lærere med bred kompetanse til skolene i distriktene.
Dagens femårige lærerutdanning ble innført i 2017, mens den gamle allmenlærerutdanningen ble erstattet med to grunnskolelærerutdanninger i 2010; en for de minste barna, 1.-7. trinn og en annen for 5.-10. trinn i grunnskolen.
Jenny Myklebust er en av initiativtakerne og også leder av Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland.
— Vi trenger en bredere lærerutdanning. Tidligere hadde vi en allmenlærerutdanning, men i dag er lærerutdanningen veldig spisset. På mindre steder trenger du ikke det, du trenger lærere med bred kompetanse, sa hun i en debatt med Henrik Asheim på Dagsnytt 18 på NRK mandag.
— Slik det er i dag taper distriktsskolene i konkurransen om lærerne. Dermed ender de opp med ukvalifiserte lærere, sa hun.
Hun avviste at det skal stilles lavere krav til lærerne som skal undervise på distriktsskoler.
— Vi skal ikke stille lavere krav, men vi trenger lærere som er kvalifisert for å undervise i distriktsskolene, og det er man ikke med en spisset lærerutdanning, sa Myklebust.
Hun mente også at lærerne som skal jobbe på distriktsskoler ikke bør ha en utdanning som er spesielt rettet mot de minste eller mot de største barna i grunnskolen, slik det er i dag.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Asheim: Nei til A og B-lag
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim tar kraftig avstand fra forslaget om å lage en lærerutdanning for distriktsskolene og en annen for byskolene.
— Jeg vil ikke jenke på kvalitet og krav for elevene som går på distriktsskoler. At noen elever skal få lærere med lavere kompetanse enn andre fordi foreldrene deres har valgt å bo i distriktene mener jeg er helt feil, sa Asheim i debatten.
Han påpekte at de første lærerne på den nye femårige lærerutdanningen ikke går ut fra universiteter og høgskoler før våren 2022.
— Disse har ikke en gang kommet ut i skolen. Nå må vi la denne reformen få virke før vi eventuelt endrer på noe igjen, sa han.
— Bare for å si litt om hvilke endringer vi har fått med den nye femårige grunnskolelærerutdanningen. Alle har norsk og matte og så kan de fordype seg i enkelte fag som man blir ekspert på. Noen får spesiell kompetanse på å undervise for de minste barna og de kan fange opp elever som sliter, for eksempel, og de blir kontaktlærere, sa han.
— Jeg er ikke med på at vi trenger to lærerutdanninger med et A og et B-lag, sa Asheim.
