Debatt ● grande og hernes
NTNU svarer eks-Google-sjef: Relevant samfunnsbidrag
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Tidligere leder av Google-Norge, Jan Grønbech, har nylig uttalt i Khrono at «Norges største universitet, NTNU, er helt irrelevant, og norske læresteder har ingen interesse for innovasjon». Disse påstandene, som på ingen måte er underbygget av et solid kunnskapsgrunnlag, kan ikke få stå uimotsagt.
NTNUs kanskje viktigste samfunnsbidrag er å uteksaminere et høyt antall kompetente kandidater på bachelor, master og doktorgradsnivå. Våre studenter er ettertraktet i det norske arbeidslivet og mange får jobb lenge før de er ferdige med studiene.
Vi har et tungt nasjonalt ansvar for utdanning innen teknologi og naturvitenskap, og her er hovedutfordringen å utdanne tilstrekkelig antall kandidater i takt med det svingende behovet i arbeidslivet. Nå er etterspørselen innen IKT-fag og IT-sikkerhet, for å ta to eksempler, langt større enn antall kandidater uteksaminert.
Hvordan sikrer vi at våre kandidater har den riktige kompetansen og er relevant for det norske arbeidslivet? NTNU har lange tradisjoner for å arbeide tett med både privat og offentlig sektor, og dette samarbeidet har i økende grad omfavnet både utdanning, forskning og innovasjon. NTNU har vært avgjørende i utbygging av norsk vannkraft, som historisk sett kanskje er et av de viktigste samfunnsbidragene fra NTNUs fagmiljø.
Kompetansen, kunnskapen og teknologien fra NTNU er ikke mindre relevant i dag med tanke på det grønne skiftet. Her skal vi bidra til ny industri som for eksempel innen batterier.
Vi har et stort påtrykk fra norsk arbeidsliv om samarbeid med oss. Senest denne høsten har vi undertegnet en samarbeidsavtale med NHO. Vi tror ikke det er fordi vi er irrelevante for norsk næringsliv.
NTNU samarbeider med en hel rekke norske og internasjonale bedrifter gjennom mange ulike virkemidler som bachelor og masteroppgaver, forskningssamarbeid via prosjekter finansiert delvis eller helt av næringslivet og ikke minst meget viktige virkemidler og støtteordninger fra Forskningsrådet. Her vil vi trekke fram Forskningssentre for miljøvennlig Energi (FME) og Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som to helt sentrale virkemiddel som bidrar til å gjøre NTNU høyst relevant, og som også viser at innovasjon og samarbeid med næringslivet er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag.
NTNU har vært avgjørende i utbygging av norsk vannkraft, som historisk sett kanskje er et av de viktigste samfunnsbidragene fra NTNUs fagmiljø.
Grande og Hernes, prorektorer ved NTNU
En analyse fra Damvad viste at næringslivet (1200 norske og 760 internasjonale bedrifter i studien) som samarbeidet med NTNU har mer omsetning, investeringer og ansettelser enn de som ikke hadde tilsvarende samarbeid med universitetet. Tilsvarende analyser har vist samme effekt hos andre nordiske universitet med en teknologisk hovedprofil.
NTNU har i løpet av de siste årene jobbet strategisk både for å synliggjøre enda mer av verdiskapingen og for faktisk å omsette mer av forskning til verdi for samfunnet, både når det gjelder produktinnovasjon (kommersialisering) og tjenesteinnovasjon.
Vi har mange gode eksempler på gode innovasjoner som Kahoot, Elume og Lybe scientific (COVID-19 test). Andre konkrete tiltak knyttet til dette er dedikerte innovasjonsledere i fagmiljøene, studentinnovasjon, entreprenørskole og universitetskommunesamarbeid. Vi arbeider systematisk for å stimulere våre fagmiljø til mer kommersialisering og innovasjon. Her er vi enig med Grønbech om at potensialet er enormt gitt midlene Norge bruker på forskning.
Vi har også mange eksempler på at de mest spennende innovasjonene kommer fra den langsiktige grunnleggende forskningen, eksemplifisert av bruk av ultralyd i medisinsk utstyr som i dag har ført til verdensledende teknologi (GE Vingmed Ultrasound AS). Det er også viktig å se sammenhengen mellom innovasjonsevne og den totale forskningsinnsats i privat og offentlig sektor.
Sverige skårer høyt på innovasjon og bruker 3,4 prosent av BNP på FoU, mot Norges 2,1 prosent. Vi er derfor glade for at den nye regjeringen fortsatt har 3,0 prosent av BNP som et overordnet mål, og for å nå det målet må andelen FoU i privat sektor økes. Ansvaret ligger ikke bare til universitets- og høgskolesektoren.
Avslutningsvis vil vi understreke betydningen av at samhandling med næringslivet om både utdanning, forskning og innovasjon er helt avgjørende for at vi skal bidra til en grønn omstilling, den største utfordringen verden står ovenfor og som står på dagsorden på konferansen COP 26 i Glasgow i november.
Les flere debattinnlegg på Khronos debattside
Nyeste artikler
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Forskere formidler som bare det i norske romaner. På siste side får de en takk
Internasjonal på- og avstigning
Vil endre opptaksreglene og etablere nasjonal satsing for å rekruttere flere menn
En profesjonsmelding som vil kunne øke rekrutteringen til læreryrket
Mest lest
Takk og farvel, masteroppgaven
Litt tyngre å få jobb med master
Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse
Student ble tatt for fusk og saksøkte Kunnskapsdepartementet. Nå har hun tapt i to rettsinstanser.
Går hardt ut mot rektor i lokalavisa