Debatt ● 54 undervisere og ansatte ved oslomet

Undervisnings­kvalitet etter Covid-19: Hva er planen nå, OsloMet?

Det vi ikke trenger nå er et tungrodd konsulentdrevet projektbyråkrati innpakket i grandiose begreper som «program», og som blir så ugjennomtrengelig og lite dynamisk at det kreves enda mer konsulentbistand.

— Studentenes viktigste møte med utdanningsinstitusjonen OsloMet skjer i undervisningssituasjonen og møte mellom student og underviser, påpeker innleggsforfatterne. Bildet er fra en velkomstseremoni i St.hansparken for et kull ferske studenter ved OsloMet.
54 undervisere og ansatte ved OsloMet
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den store «utdanningsdugnaden» er over, vi har kommet oss over på den andre siden og vi kan «zoome» ut for å reflektere over det som gikk skeis, det som gikk helt middels og det som gikk over all forventning.

Imidlertid virker det ikke som OsloMet på institusjonelt nivå har tenkt å benytte seg av denne unike muligheten til å ta med de gode erfaringer inn i den videre utviklingen av utdanningskvaliteten ved universitetet. Så langt har det i hvert fall ikke kommet noe som helst initiativ til dette på institusjonelt nivå. Derfor stiller vi spørsmålet, som bør være høyst betimelig, hva er planen nå, OsloMet?

Vi som har undervist under pandemien har mange erfaringer å dele og bidrar gjerne til å heve utdanningskvaliteten gjennom å dele våre erfaringer med studentaktive læringsformer i heldigitalt format. Studentenes viktigste møte med utdanningsinstitusjonen OsloMet skjer i undervisningssituasjonen og møte mellom student og underviser.

I rapporten «Evaluering av koronasituasjonens effekt på digitalisering» ga Studentparlamentet, i sitt høringssvar, uttrykk for nettopp det mange av oss som underviser kjenner på daglig:

«Studentparlamentet ser difor på det som høgst naudsynt å investere ressursar i kompetanseheving på digitale verktøy og digital pedagogikk blant både undervisarar og studentar. Dette i tillegg til ei investering i utvikling av heilheitelege og medverknadsfokuserte digitale læringsressursar, vil gje studentane betre læringsutbyte og ein meir forutsigbar og behageleg studiekvardag.»

Vi som har undervist under pandemien kan bare samstemme med et «amen». Studentparlamentet har skjønt det, spørsmålet er om ledelsen ved OsloMet er villig til å komme Studentparlamentet og oss undervisere i møte?

I gapet mellom det teoretisk orienterte kurset i Universitet- og høgskolepedagogikk, som alle undervisere ved OsloMet må gjennom, og de fantastiske støttetjenestene Digin og Universitetsbiblioteket leverer, samt Coil kursene og piloten «Studentaktiv læring i fremtidens undervisning – Inspirasjon og kompetanseutvikling for undervisere» som holdes av OsloMet-akademiet denne høsten, er det et stort tomrom.

I motsetning til eksterne konsulenter fakturerer vi ikke OsloMet millioner av kroner.

54 undervisere og ansatte ved OsloMet

For å kunne fylle dette tomrommet er det som Studentparlamentet påpeker et påtrengende behov for å tenke strategisk og ta langsiktige grep for å heve kompetansen på digitale verktøy og ikke minst digital pedagogikk.

Nyeste artikler

Mest lest

Ved OsloMet fylles det tomrommet i dag med ildsjeler som på egenhånd legger inn en enorm innsats, langt utover det som fremkommer i arbeidsplanen eller kompenseres, for å lage digitale læringsressurser og legge grunnlaget for studentaktive læringsformer som møter studentene der de er, og som gir dem et solid grunnlag for videre læring. Men en ild brenner ikke evig, ei heller en ildsjel...

Det kan virke som det eneste svaret OsloMet har for å ta de store institusjonelle grepene er å sette i gang ulike program, slik som «Den gode studentopplevelsen» og «Program for økt handlingsrom». Disse programmene legger beslag på mange millioner i interne midler – i særdeleshet for å lønne eksterne konsulenter. Millioner som kunne vært benyttet til å heve utdanningskvaliteten gjennom viktige institusjonelle grep hvor vi som undervisere, sammen med studentene, fikk dra nytte av våre erfaringer og lagt grunnlaget for fremtidens undervisning.

I motsetning til eksterne konsulenter fakturerer vi ikke OsloMet millioner av kroner – så her er et helt gratis råd fra oss: Det vi undervisere ikke trenger er et tungrodd konsulentdrevet projektbyråkrati innpakket i grandiose begreper som «program» og som til alt overmål blir så ugjennomtrengelig og lite dynamisk at det kreves enda mer konsulentbistand.

Regjeringens Hurdalsplattform (s55-6) løfter fram behovet for tillitsreform, avbyråkratisering, bedre arbeidsvilkår og økt utdanningskvalitet i sektoren. Dette bør også være rettesnorer lokalt ved OsloMet. Som undervisere er vi med all respekt å melde ikke veldig opptatt av direktiver, faser, styringsgrupper, malverk og planverk. I en organisasjon med så mange kompetente fagpersoner løses undervisningsutfordringene best på lavest mulig nivå, ved å gi undervisningspersonalet tilstrekkelig tid, tillit og arbeidsro så ikke «ilden brenner ut».

Gå i dialog med oss som møter studentene daglig i undervisningsrommet eller på Zoom. Vi er ildsjeler som vil det beste for våre studenter, men døgnet har bare et gitt antall timer og det er begrenset hva vi får til på egenhånd.

OsloMet bør erstatte slike konsulent-drevet sentrale «planer» og isteden fordele disse millionene til de som driver med undervisning – gjennom, for eksempel, høyere undervisningsfaktor og reel utviklingsstøtte. Slik at vi undervisere får rom til å realisere våre egne planer - planer som faktisk vil resultere i noe konkret for studentene. Begynn å tenke nedenfra og opp snarere enn ovenfra og ned.

  • Åsmund Hermansen, førsteamanuensis, Institutt for sosialfag
  • Erika Gubrium, professor, Institutt for sosialfag
  • Randi Wærdahl, professor, Institutt for sosialfag
  • David Jahanlu, førsteamanuensis, Institutt for naturvitenskapelige helsefag
  • Simon Innvær, førsteamanuensis, Institutt for sosialfag
  • Hilde Anette Aamodt, førsteamanuensis, Institutt for sosialfag
  • Kari Gerhardsen Vikestad, studieleder, Institutt for naturvitenskapelige helsefag
  • Kate Louise Milosavljevic, førsteamanuensis, Institutt for yrkesfaglærerutdanning
  • Heidi Andersen, studieleder, Institutt for naturvitenskapelige helsefag
  • Gabi Høium Hurlen, rådgiver, Universitetsbiblioteket
  • Einar Øverbye, professor, Institutt for sosialfag
  • Elisabeth Førde, universitetslektor, Institutt for barnehagelærerutdanning
  • Blanca Estela Braña de Hvidsten, universitetslektor, Institutt for yrkesfaglærerutdanning
  • Kjetil van der Wel, professor, Institutt for sosialfag
  • Anette Lund Follestad, universitetslektor, Institutt for yrkesfaglærerutdanning
  • Linn Bjerknes, universitetslektor, Institutt for naturvitenskapelige helsefag
  • Lene Berge Holm, førsteamanuensis, Institutt for naturvitenskapelige helsefag
  • Therese Saltkjel, førsteamanuensis, Institutt for sosialfag
  • Benedikte V. Lindskog, førsteamanuensis, Institutt for sosialfag
  • Signe Ylvisaker, førstelektor, Institutt for sosialfag
  • Marianne Buen Sommerfeldt, universitetslektor, Institutt for sosialfag
  • Berit Bergheim, førstelektor, Institutt for sosialfag
  • Safora Johansen, førsteamanuensis, Institutt for naturvitenskapelige helsefag
  • Marianne Rugkåsa, professor, Institutt for sosialfag
  • Jan Storø, dosent, Institutt for sosialfag
  • Pernille Stornæss Skotte, universitetslektor, Institutt for sosialfag
  • Anita Reitan, universitetslektor, Institutt for naturvitenskapelige helsefag
  • Wenche Bekken, førsteamanuensis, Institutt for sosialfag
  • Edda Stang, førsteamanuensis, Institutt for sosialfag
  • Elisabeth Gording Stang, professor, Institutt for sosialfag
  • Vivi Volden, Universitetslektor, Institutt for naturvitenskapelige helsefag
  • Inger-Lise Neslein, førstelektor, Institutt for naturvitenskapelige helsefag
  • Anita Røysum, førsteamanuensis, Institutt for sosialfag
  • Sidsel T. Natland, førsteamanuensis, Institutt for sosialfag
  • Tonje Steen, universitetslektor, Institutt for sosialfag
  • Ariana Guilherme Fernandes, førsteamanuensis, Institutt for sosialfag
  • Cecilie Basberg Neumann, professor, Institutt for sosialfag
  • Dag Jenssen, førsteamanuensis, Institutt for sosialfag
  • Astrid Christensen, universitetslektor, Institutt for sosialfag
  • Merete Havre, førsteamanuensis, Institutt for sosialfag
  • Andreas Ytterstad, professor, Institutt for journalistikk og mediefag
  • Julia Köhler-Olsen, professor, Institutt for sosialfag
  • Maria Konow Lund, førsteamanuensis, Institutt for journalistikk og mediefag
  • Hilde Haualand, professor, Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning
  • Anne M. Møgster, seniorrådgiver, Seksjon for karriere, internasjonalisering og studentliv
  • Emad Al-Rozzi, universitetslektor, Institutt for barnehagelærerutdanning
  • Ellen Blix, professor, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid
  • Tine Schauer Eri, førsteamanuensis, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid
  • Amela Pacuka, universitetslektor, Institutt for sosialfag
  • Anne-Lise Stubberud, universitetslektor, Institutt for sosialfag
  • Berit Mortensen, førsteamanuensis, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid
  • Anne Kaasen, professor, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid
  • Roy Krøvel, professor, Institutt for journalistikk og mediefag
  • Audun Sanderud, førsteamanuensis, Institutt for naturvitenskapelige helsefag

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

regjeringen oslomet - storbyuniversitetet norsk studentorganisasjon meninger korona hurdalsplattformen debatt covid19 undervisningskvalitet
Siste fra forsiden:

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS