på sisteplass i norden

Mener oljealderen har gjort Norge slappe på innovasjon

Norge er jumbo på rankingen over de mest innovative landene i Norden.
NTNUs prorektor tror god økonomi og olje er en årsak.

— Har man mye penger og lever godt trenger man kanskje ikke å utnytte de mulighetene som finnes., sier prorektor for nyskaping ved NTNU, Toril Nagelhus Hernes som mener noe av årsaken til Norges dårlige plassering på verdens innovasjonsindeks er en god oljeøkonomi og mindre inititativ til nyskaping.
— Har man mye penger og lever godt trenger man kanskje ikke å utnytte de mulighetene som finnes., sier prorektor for nyskaping ved NTNU, Toril Nagelhus Hernes som mener noe av årsaken til Norges dårlige plassering på verdens innovasjonsindeks er en god oljeøkonomi og mindre inititativ til nyskaping.
Publisert Oppdatert

Nok en gang havnet Norge på jumboplass i Norden på oversikten Global Innovation Index.

Fakta

Global Innovation Index

Rangering av verdens mest innovative land

  1. Sveits 65.5
  2. Sverige 63.1
  3. USA 61.3
  4. Stobritannia 59.8
  5. Sør-Korea 59.3
  6. Nederland 58.6
  7. Finland 58.4
  8. Singapore 57.8
  9. Danmark 57.3
  10. Tyskland 57.3
  11. Frankrike 55
  12. Kina 54.8
  13. Japan 54.5
  14. Hong Kong 53.7
  15. Israel 53.4
  16. Canada 53.1
  17. Island 51.8
  18. Østerrike 50.9
  19. Irland 50.7
  20. Norge 50.4
  21. Estland 49.9
  22. Belgia 49.2
  23. Luxemburg 49
  24. Tsjekkia 49
  25. Australia 48.3
  26. New Zealand 47.5
  27. Malta 47.1
  28. Kypros 46.7
  29. Italia 45.7
  30. Spania 45.4

Kilde: WIPO (World Intellectual Property Organization)

Mens Sverige er nest best på verdensbasis, ligger Norge på 20.plass. Et bilde som denne rangeringen har vist over lengre tid. Det er WIPO (World Intellectual Property Organization) som publiserer rangeringen, som er et verktøy utviklet for å sammenlikne innovasjonsnivået i ulike land.

Lever godt

— Vi i Norge har nok sikkert hatt det litt godt på grunn av oljeinntektene, mens andre land har vært nødt å tenke utvikling av nye næringer og utvikle sin økonomi på andre vilkår enn det vi har over en lang periode her til lands, sier prorektor for nyskaping ved NTNU, Toril A. Nagelhus Hernes.

Hun mener god økonomi er en forklaring på mindre innovasjon.

— Har man mye penger og lever godt trenger man kanskje ikke å utnytte de mulighetene som finnes. Norge har absolutt muligheter, men som land har vi ikke tatt i bruk eller utløst potensialet for innovasjon og nyvinning, sier Toril A. Nagelhus Hernes.

Snu seg rundt

— Betyr det at oljealderen har gjort at vi har stilt lavere krav til innovasjon fra forskning?

— Jeg tror forskningsmiljøene absolutt har vært opptatt av å skape nyttig og verdifull kunnskap som har utviklet både eksisterende næringsliv og offentlig sektor, men vi har ikke i Norge vært så opptatt av å ta ut potensialet i å skape nye næringer, fordi man har hatt oljeinntektene. Men når de minker begynner vi å snu oss rundt for å se på muligheter som ikke har vært utnyttet, forklarer prorektoren.

Global Innovation Index-rangeringen plasserer Norge på 20.plass. Island er nummer 17, Danmark 9.plass mens Sverige er rangert som det andre mest innovative landet på kloden.

Endrer utdanning og forskning

Toril A. Nagelhus Hernes viser til at det når olje- og gassinntektene forsvinner må Norge tenke annerledes også i utdannings- og forskningssektoren.

— Rammevilkårene i universitets- og høgskolesektoren endrer seg og vi blir tvunget til å vise at både forskningen og utdanningen er relevant og bidrar til reell verdi for utvikling av samfunnet fremover. Det er flere som er interesserte i hva vi faktisk driver på med nå enn tidligere og det er flott, sier Toril A. Nagelhus Hernes.

Hun mener tenkingen rundt innovasjon og kommersialisering ut fra forskning vil endres fremover.

— Det blir mer realitetsorientering i Norge og vi må skjønne at det må tenkes nytt om økosystem for innovasjon og kommersialisering. At Universitets- og høgskolerådet (UHR) etablerer en ny enhet for innovasjon er kjempespennende. Jeg opplever også at alle universitetene mobiliserer for å omsette mer av kunnskapen fra forskning. Både for å omstille eksisterende næringsliv, offentlig sektor og for å skape nye næringer, sier Hernes.

Forskningsrådet på lag

— Hvordan mener du Forskningsrådet har tatt opp i seg disse tankene?

— Forskningsrådet spiller på lag, men de er også på leting etter de gode grepene. Her må hele virkemiddelapparatet spille godt sammen. Gjennom en lang periode har det vært sett på det omkringliggende økosystemet. Jeg tror vi nå må gå rett til kjernen der forskerne, professorene og studentene som skaper forskningsresultatene og de nye ideene er. Stimulere dem enda mer til å ønske å jobbe for å videreutvikle og omsette enda mer av forskningsresultatene til verdi, sier Hernes.

— Her er det altså noe å gå på?

— Ja, absolutt, det er fortsatt slik at et fåtall av aktørene i akademia faktisk driver med kommersialisering, selv om mye av kunnskapen anvendes i offentlig sektor og i næringslivet.

Penger bra, men nytte best

— Bladet Kapitals liste over Norges rikeste begynner å inneholde navn som står bak suksesser som har rot i forskning. Hvordan virker det inn?

— Det er flott at vi klarer å vise at gründere eller oppfinnere fra forskningsmiljø tjener penger på forskningen, dersom det kan være motiverende. Jeg tror nok likevel ikke det er penger som driver forskerne i utgangspunktet. Det å se at forskningsresultatene gir nytte for samfunnet er viktigst. Men det er ikke noe galt å tjene litt penger heller tenker jeg.

Flere private bidrag

Hernes er mer opptatt av at flere midler må pløyes inn i innovasjonsarbeidet i sektoren og at de gode ideene og forskningsresultatene videreutvikles.

— Akkurat nå skulle vi hatt mere midler for å motivere og stimulere til innovasjon i fagmiljøene. I andre land er det ofte private som bidrar med midler til universitetene. Det burde vi se mer av i Norge også.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.
Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.

— NTNU eide jo en andel i teknologiselskapet Kahoot som nå er blitt en milliardsuksess, men solgte seg ut. Ville ikke mer tålmodighet her skaffet store midler NTNU kunne bruke?

— Det er ikke noe enkelt svar her. Det prosjektet fikk inn kompetent kapital som videreutviklet selskapet og ble en suksess. Det er ikke sikkert at det hadde gått like bra om NTNU var blitt sittende lenger på eierandelen.

Trenger «omstillingsforlik»

Administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Norges Forskningsråd mener innovasjonsindeks-plasseringen er et varsku.

I en e-post til Khrono skriver Tveit:

«Norske bedrifter i oljesektoren er blant de aller mest avanserte og kunnskapsbaserte i verden. Samtidig viser resultatene fra Global Innovation Index at det er avgjørende at Norge nå har en ambisiøs satsing på forskning og innovasjon når vi skal omstille oss til nye næringsmuligheter og møte de store samfunnsutfordringene som klima, natur og en bærekraftig velferdsstat. Vi må bygge på den kompetansen vi har og utvikle ny, og vi trenger også en økt satsing på grunnleggende og grensesprengende forskning. Derfor trenger vi et bredt forankret omstillingsforlik, og første steget må tas når den nye regjeringen legger frem sitt forslag til statsbudsjett.»

Powered by Labrador CMS