Debatt ● Åtte fakultetsledere og pandemiforskere fra UiO, UiB, NTNU og UiT

Norge trenger kunnskaps­beredskap når kriser inntreffer

Terrorangrep har flere ganger rystet det norske samfunnet, og vi har nylig opplevd en alvorlig pandemi. Det er krig i mange deler av verden, også i Europa. Det er nå vi må legge grunnlaget for å håndtere neste pandemi og neste katastrofe ved å utvikle en tydelig kunnskapsberedskap i Norge.

Helsepersonell iført militær uniform øver i et telt
Fagpersoner UiO, UiB, NTNU og UiT har både bredde- og spiss-kompetanse innen alle aspekter av helse, skriver kronikkforfatterne. — Dette er ressurser som må inn i våre beredskapsplaner sammen med gode planer for samarbeid under kriser, fordi de er avgjørende for en god håndtering av krisene som venter oss.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

På Arendalsuka 2024 samlet vi, de medisin- og helsefaglige fakultet ved UiO, UiB, NTNU og UiT, derfor stortingspolitikere fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre sammen med representanter fra Forsvaret og Folkehelseinstituttet. 

Det var en felles oppfatning om at våre helsefaglige- og medisinske fakulteter er en glemt ressurs i de norske beredskapsplanene, både nå det gjelder personell, forskere og infrastruktur. Og det var enighet om at dette må vi endre på nå.

Vi vet ikke hvilken mikrorganisme vi vil møte i neste pandemi. Mye vil nok være annerledes enn da SARS-CoV-2 rammet oss i 2020. Vi vet heller ikke på hvilken måte terror og andre voldelige anslag vil ramme oss neste gang. 

Men det vi kan være sikre på, er at vi også neste gang vil stå overfor en rekke ukjente faktorer, og vi må ta raske beslutninger basert på tilgjengelig kunnskap. Denne kunnskapen må skapes mellom krisene og katastrofene, og samarbeidet mellom de forskjellige institusjonene må være godt koordinert, slik at vi har gode felles beslutningsgrunnlag når krisen oppstår. 

Gruppebilde foran en Powerpoint-presentasjon
Beredskapsdebatt i Arendal hvor forsvaret, FHI og stortingspolitikere stilte opp.

God kunnskapsberedskap og smidig samarbeid er helt avgjørende for god håndtering av krisene som vil komme.

Fagpersoner ved våre fakulteter ved UiO, UiB, NTNU og UiT har samlet både bredde- og spiss-kompetanse innen alle aspekter av helse, og vi har en stor stab av internasjonalt anerkjente forskere. Våre fakulteter har ansvar for kontinuerlig kunnskapsproduksjon og oppdatert kunnskapsbasert undervisning. 

Dette er ressurser som må inn i våre beredskapsplaner sammen med gode planer for samarbeid under kriser, fordi de er avgjørende for en god håndtering av krisene som venter oss.

Koronapandemien viste oss at våre forskningsmiljøer raskt benyttet sin kunnskap til å bidra til best mulig håndtering. Våre forskere utviklet for eksempel raskt tester for virus-påvisning og måling av virus-antistoffer, og de kartla effekten av vaksinering i både friske personer og ulike risikogrupper. Et annet eksempel er prinsipper som forholdsmessighet, som er blitt videreutviklet innen juss og helsetjenesteforskning. Våre forskere har også godt etablerte samarbeid med sykehus og kunnskapsmiljøer om oppfølging etter terror og katastrofer, som for eksempel oppfølgingen etter terroren 22. juli 2011.

Fagfolkenes innsats har vært drevet av at vår kunnskap må komme til nytte, men universitetsmiljøene er ennå ikke inkludert i de eksisterende beredskapsplanene på en systematisk måte, selv om våre bidrag utvilsomt er svært viktige. Kunnskapen våre fagfolk besitter vil bidra til at beslutningstakere på ulike nivåer kan gjøre rasjonelle og gode valg, selv i en situasjon der mye ennå er uklart. 

Våre helsefaglige- og medisinske fakulteter må derfor nå komme med i planverket for den nasjonale kunnskapsberedskapen i Norge.

Hva trenger vi fremover av kunnskap og personell for å ha en god kunnskapsberedskap i Norge? Ulike kriser og katastrofer kan ramme oss, og ingen vet eksakt hvilken kunnskap vi vil få behov for. Derfor er både kvalitet og bredde i kunnskapsutviklingen avgjørende. 

Forskningen i Norge bør være en del av vår nasjonale beredskapsstrategi.

Åtte fakultetsledere og pandemiforskere

Vi må ha gode kår for grunnforskning også i Norge, som for eksempel kan kartlegge mekanismene som styrer samspillet mellom et virus og immunsystemet vårt. Ofte er det likheter mellom kriser. Derfor må vi også ha gode kår for forskning på hvordan vi håndterer kriser, for eksempel hvordan vi best følger opp de som er rammet av terror og krig. Forskningen i Norge bør være en del av vår nasjonale beredskapsstrategi.

Ved våre fire fakulteter utdanner vi for tiden samlet drøyt 800 nye leger per år, men vi mangler fortsatt flere hundre studieplasser for leger i Norge, om vi skal være «selvforsynte» når nye pandemier eller andre kriser rammer. Sammen med ansatte ved de helsefaglige fakultetene utgjør både lege-, sykepleie- og andre helsefagstudenter en meget viktig ressurs ved kriser som truer befolkningens helse. Universitetenes laboratorie- og forskningsinfrastruktur er også en tilgjengelig ressurs i krisesituasjoner.

Våre folk har høy og svært relevant kompetanse, og de har et stort nettverk både innen helsetjenesten og i nasjonale og internasjonale forskningsmiljø. Det er altså ikke bare ansatte i spesialist- og primærhelsetjenesten som er en del av vår helseberedskap, men også de ansatte og studentene ved våre helsevitenskapelige og medisinske fakulteter.

Nye kriser vil ramme oss, og kriser krever rasjonell bruk av begrensede ressurser. Derfor må det tydeliggjøres i Norges beredskapsplaner at også de helsefaglige og medisinske fakultetene i Norge har en viktig rolle for vår totale beredskap ved å bidra med kunnskapsberedskap, både med hensyn til personell, infrastruktur og forskningskompetanse.

Innlegget er skrevet av: 

Dekan Hanne Flinstad Harbo, Det medisinske fakultet, Universitet i Oslo (UiO) 

Dekan Per Bakke, Det medisinske fakultet, Universitet i Bergen (UiB) 

Dekan Siri Forsmo, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 

Dekan Gunbjørg Svineng, Det helsevitenskapelige fakultet, Norges arktiske universitet (UiT) 

Visedekan Grete Dyb, Det medisinske fakultet, Universitet i Oslo (UiO) 

Prodekan Marit Bakke, Det medisinske fakultet, Universitet i Bergen (UiB) 

Gunnveig Grødeland, leder Senter for pandemi- og én-helseforskning, Universitet i Oslo (UiO)  

Esperanza Diaz, leder Pandemisenteret, Universitet i Bergen (UiB)  

Powered by Labrador CMS