Debatt ● Åtte fakultetsledere og pandemiforskere fra UiO, UiB, NTNU og UiT

Norge trenger kunnskaps­beredskap når kriser inntreffer

Terrorangrep har flere ganger rystet det norske samfunnet, og vi har nylig opplevd en alvorlig pandemi. Det er krig i mange deler av verden, også i Europa. Det er nå vi må legge grunnlaget for å håndtere neste pandemi og neste katastrofe ved å utvikle en tydelig kunnskapsberedskap i Norge.

Helsepersonell iført militær uniform øver i et telt
Fagpersoner UiO, UiB, NTNU og UiT har både bredde- og spiss-kompetanse innen alle aspekter av helse, skriver kronikkforfatterne. — Dette er ressurser som må inn i våre beredskapsplaner sammen med gode planer for samarbeid under kriser, fordi de er avgjørende for en god håndtering av krisene som venter oss.
Skrevet av: Ledelse og pandemiforskere fra medisin- og helsefaglige fakultet ved UiO, UiB, NTNU og UiT.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

På Arendalsuka 2024 samlet vi, de medisin- og helsefaglige fakultet ved UiO, UiB, NTNU og UiT, derfor stortingspolitikere fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre sammen med representanter fra Forsvaret og Folkehelseinstituttet. 

Det var en felles oppfatning om at våre helsefaglige- og medisinske fakulteter er en glemt ressurs i de norske beredskapsplanene, både nå det gjelder personell, forskere og infrastruktur. Og det var enighet om at dette må vi endre på nå.

Vi vet ikke hvilken mikrorganisme vi vil møte i neste pandemi. Mye vil nok være annerledes enn da SARS-CoV-2 rammet oss i 2020. Vi vet heller ikke på hvilken måte terror og andre voldelige anslag vil ramme oss neste gang. 

Men det vi kan være sikre på, er at vi også neste gang vil stå overfor en rekke ukjente faktorer, og vi må ta raske beslutninger basert på tilgjengelig kunnskap. Denne kunnskapen må skapes mellom krisene og katastrofene, og samarbeidet mellom de forskjellige institusjonene må være godt koordinert, slik at vi har gode felles beslutningsgrunnlag når krisen oppstår. 

Gruppebilde foran en Powerpoint-presentasjon
Beredskapsdebatt i Arendal hvor forsvaret, FHI og stortingspolitikere stilte opp.

God kunnskapsberedskap og smidig samarbeid er helt avgjørende for god håndtering av krisene som vil komme.

Fagpersoner ved våre fakulteter ved UiO, UiB, NTNU og UiT har samlet både bredde- og spiss-kompetanse innen alle aspekter av helse, og vi har en stor stab av internasjonalt anerkjente forskere. Våre fakulteter har ansvar for kontinuerlig kunnskapsproduksjon og oppdatert kunnskapsbasert undervisning. 

Dette er ressurser som må inn i våre beredskapsplaner sammen med gode planer for samarbeid under kriser, fordi de er avgjørende for en god håndtering av krisene som venter oss.

Koronapandemien viste oss at våre forskningsmiljøer raskt benyttet sin kunnskap til å bidra til best mulig håndtering. Våre forskere utviklet for eksempel raskt tester for virus-påvisning og måling av virus-antistoffer, og de kartla effekten av vaksinering i både friske personer og ulike risikogrupper. Et annet eksempel er prinsipper som forholdsmessighet, som er blitt videreutviklet innen juss og helsetjenesteforskning. Våre forskere har også godt etablerte samarbeid med sykehus og kunnskapsmiljøer om oppfølging etter terror og katastrofer, som for eksempel oppfølgingen etter terroren 22. juli 2011.

Fagfolkenes innsats har vært drevet av at vår kunnskap må komme til nytte, men universitetsmiljøene er ennå ikke inkludert i de eksisterende beredskapsplanene på en systematisk måte, selv om våre bidrag utvilsomt er svært viktige. Kunnskapen våre fagfolk besitter vil bidra til at beslutningstakere på ulike nivåer kan gjøre rasjonelle og gode valg, selv i en situasjon der mye ennå er uklart. 

Våre helsefaglige- og medisinske fakulteter må derfor nå komme med i planverket for den nasjonale kunnskapsberedskapen i Norge.

Hva trenger vi fremover av kunnskap og personell for å ha en god kunnskapsberedskap i Norge? Ulike kriser og katastrofer kan ramme oss, og ingen vet eksakt hvilken kunnskap vi vil få behov for. Derfor er både kvalitet og bredde i kunnskapsutviklingen avgjørende. 

Forskningen i Norge bør være en del av vår nasjonale beredskapsstrategi.

Åtte fakultetsledere og pandemiforskere

Vi må ha gode kår for grunnforskning også i Norge, som for eksempel kan kartlegge mekanismene som styrer samspillet mellom et virus og immunsystemet vårt. Ofte er det likheter mellom kriser. Derfor må vi også ha gode kår for forskning på hvordan vi håndterer kriser, for eksempel hvordan vi best følger opp de som er rammet av terror og krig. Forskningen i Norge bør være en del av vår nasjonale beredskapsstrategi.

Ved våre fire fakulteter utdanner vi for tiden samlet drøyt 800 nye leger per år, men vi mangler fortsatt flere hundre studieplasser for leger i Norge, om vi skal være «selvforsynte» når nye pandemier eller andre kriser rammer. Sammen med ansatte ved de helsefaglige fakultetene utgjør både lege-, sykepleie- og andre helsefagstudenter en meget viktig ressurs ved kriser som truer befolkningens helse. Universitetenes laboratorie- og forskningsinfrastruktur er også en tilgjengelig ressurs i krisesituasjoner.

Våre folk har høy og svært relevant kompetanse, og de har et stort nettverk både innen helsetjenesten og i nasjonale og internasjonale forskningsmiljø. Det er altså ikke bare ansatte i spesialist- og primærhelsetjenesten som er en del av vår helseberedskap, men også de ansatte og studentene ved våre helsevitenskapelige og medisinske fakulteter.

Nye kriser vil ramme oss, og kriser krever rasjonell bruk av begrensede ressurser. Derfor må det tydeliggjøres i Norges beredskapsplaner at også de helsefaglige og medisinske fakultetene i Norge har en viktig rolle for vår totale beredskap ved å bidra med kunnskapsberedskap, både med hensyn til personell, infrastruktur og forskningskompetanse.

Innlegget er skrevet av: 

Dekan Hanne Flinstad Harbo, Det medisinske fakultet, Universitet i Oslo (UiO) 

Dekan Per Bakke, Det medisinske fakultet, Universitet i Bergen (UiB) 

Dekan Siri Forsmo, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 

Dekan Gunbjørg Svineng, Det helsevitenskapelige fakultet, Norges arktiske universitet (UiT) 

Visedekan Grete Dyb, Det medisinske fakultet, Universitet i Oslo (UiO) 

Prodekan Marit Bakke, Det medisinske fakultet, Universitet i Bergen (UiB) 

Gunnveig Grødeland, leder Senter for pandemi- og én-helseforskning, Universitet i Oslo (UiO)  

Esperanza Diaz, leder Pandemisenteret, Universitet i Bergen (UiB)  

siri forsmo ntnu meninger medisin marit bakke kunnskapsberedskap uit norges arktiske universitet helsefag hanne flinstad harbo universitetet i oslo gunnveig grødeland gunbjørg svineng universitetet i bergen grete dyb esperanza diaz debatt per bakke
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS