Debatt ● Johanne Kalsaas

— Dere er en kjempeviktig del av Norges kunnskaps­beredskap

— Ikke vær skap-humanister, som jeg var. Vær stolte og ta plass! Les talen Russland-forsker og stipendiat Johanne Kalsaas holdt til årets ferske uteksaminerte bachelorstudenter fra Det humanistiske fakultet ved UiB.

Da krigen i Ukraina brøt ut, fikk stipendiat i russisk Johanne Kalsaas et tungt samfunnsoppdrag. — Det at jeg og mine medstudenter for 13 år siden begynte å pugge gloser og kasusregler og fordype oss i 200 år gammel poesi, ble helt avgjørende for å kunne etterkomme den plutselige etterspørselen etter kunnskap i kjølvannet av krigen i Ukraina.
Johanne Kalsaas
Ph.d.-kandidat, Universitetet i Bergen Johanne Kalsaas
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For ett år og fire måneder siden gikk et av våre naboland, Russland, til fullskala angrep på et annet av sine naboland, Ukraina. Norge og Europa ble sendt inn i en slags sjokktilstand.

Hvordan kunne det ha brutt ut krig her, blant oss? Hvordan kunne tusenvis av mennesker i et europeisk land, i 2022, bli drept, mange av dem unge studenter som dere, som skulle hatt hele livet foran seg? Hvordan kunne milliontalls flere drives på flukt fra bombene, som har gjort uopprettelig ødeleggelser på hundrevis av barnehager, skoler og universiteter, som vårt eget her i Bergen, ødeleggelser som brått har fratatt en hel generasjon unge tilgangen til utdanning? 

Spørsmålene var mange og vanskelige. Nærmest over natten fikk jeg, og andre som jobber med problemstillinger knyttet til Russland og Ukraina, det tungtveiende samfunnsoppdraget å prøve å besvare disse spørsmålene. Behovet for fortolkning, kontekstualisering, og hjelp til å tyde et sammensatt historisk og kulturelt bakteppe, var massivt. Behovet for å forstå noe som for de aller fleste, uten kompetanse på området, er totalt uforståelig.

Behovet for fortolkning, kontekstualisering, og hjelp til å tyde et sammensatt historisk og kulturelt bakteppe, var massivt.

Johanne Kalsaas

Og denne kompetansen, som så ofte kommer under skyts for å være for smal, for lite samfunnsnyttig, kanskje til og med fullstendig overflødig, ble brått en uunnværlig forutsetning for den opplyste offentlige debatten — for ikke å si vår nasjonale sikkerhet.

Det at jeg og mine medstudenter for 13 år siden bestemte oss for at vi ville studere akkurat russisk, pugget gloser og kasusregler, fordypet oss i 200 år gammel poesi, memorerte rekkefølgen av Romanov-tsarer og språkpolitikken i Sovjetunionen — i seg selv kanskje ikke akkurat brennaktuelle temaer, ble likevel helt avgjørende for å kunne etterkomme den plutselige etterspørselen etter kunnskap i kjølvannet av krigen i Ukraina.

Nettopp i forbindelse med krigen har UiB-rektor Margareth Hagen snakket mye om betydningen av såkalt kunnskapsberedskap. Betydningen av den store faglige bredden vi har på universitetet vårt, og som dere, når dere nå går ut med en grad herfra, skal formidle og forvalte.

Det er denne fagbredden vi er helt avhengig av når nye kriser oppstår. Og ingen steder er den mer synlig enn her på HF. Som småfagenes fakultet er vi selve det bankende hjertet i breddeuniversitetet.

Johanne Kalsaas

Den bredden som gjør at vi som samfunn er beredt til å hanskes med et svimlende spekter av tidligere uforutsette utfordringer — som krig og konflikt, klimaforandringer, kunstig intelligens, og så uendelig mye mer. Det er denne fagbredden vi er helt avhengig av når nye kriser oppstår. Og ingen steder er den mer synlig enn her på HF. Som småfagenes fakultet er vi selve det bankende hjertet i breddeuniversitetet. Noen ganger kan det likevel oppleves ensomt. Noen av dere er kanskje eneste representant for faget deres her i dag. Det har jeg selv vært, flere ganger enn jeg kan telle. Når man står alene på den måten, med en kompetanse som storsamfunnet kanskje ikke alltid umiddelbart skjønner verdien av, er det lett å miste troen på seg selv. Troen på at det vi kan er verdt noe. At humaniora er verdt noe.

I de 13 årene siden jeg gikk inn dørene på Sydneshaugen skole for første gang, har jeg mange ganger kjent på følelsen av at fagkunnskapene mine kanskje ikke vektes tungt nok. Noen ganger kunne jeg til og med skamme meg litt for å si hva jeg studerte, og for å prøve å svare på det uunngåelige spørsmålet: Hva skal du jobbe med, da? I perioder har jeg operert som en slags skap-humanist, og smilt stilltiende når folk antar at jeg sikkert er statsviter, eller noe annet «ordentlig». 

Men desto mer erfaring jeg får som fagperson, desto tryggere blir jeg på at det er den humanistiske forankringen som er min styrke. Evnen til å jobbe kritisk og selvreflekterende, finne sammenhenger og underliggende mekanismer i det tilsynelatende kaotiske, erkjenne det komplekse forholdet mellom enkeltdeler og større helhet, mellom egen og andres forståelseshorisont. Og disse evnene trenger samfunnet vårt i dag, mer enn noensinne. Disse evnene er uvurderlige.

Så, kjære HF-kandidater. Om dere ikke har rukket å bli sikre på det selv helt ennå, la meg bruke anledningen til å si med all tydelighet: Kunnskapen deres betyr noe. Dere som humanister betyr noe. Enten dere kommer fra et stort eller knøttlite fagmiljø, om dere går ut herfra i dag med en klar idé om hva dere vil jobbe med — eller, som meg, ikke hadde den ringeste peiling, om dere skal studere videre på HF eller setter strek i dag.

Dere er en kjempeviktig del av Norges kunnskapsberedskap. Graden deres veier tungt. Den gjør både dere som individer og oss som samfunn bedre rustet til å løse framtidens problemstillinger. Så: Ikke vær skap-humanister, som jeg var. Vær stolte — for det har dere all grunn til. Ta plass. Tro på verdien av alt dere har lært gjennom studiene, og de fagpersonene dere har vokst til å bli på disse årene.

Jeg er utrolig stolt av å få stå i et kunnskapsfellesskap sammen med dere, og gleder meg til å se alt det dere skal få til.

Gratulerer med dagen!

universitetet i bergen samfunnsoppdrag humaniora det humanistiske fakultet debatt meninger tale johanne kalsaas kunnskapsberedskap
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS