Debatt ● Marit Knutsdatter Strand
Utdanningssentralisering kan true norsk suverenitet
Forsvarsevnen vår avhenger av kunnskap. For å få til det, må vi tilby utdanningene Norge trenger over hele landet. Det styrker kunnskapsberedskapen vår.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Russland har gått til angrepskrig mot Ukraina. På samme tid angriper fremmede makter Norge daglig i det digitale rom. Trusselbildet i Europa og Norge er i endring. Forsvarsevnen vår avhenger av investeringer i materiell, infrastruktur og tilstedeværelse — og viktigst av alt er folka. Vi trenger rett kunnskap på rett sted. For å få til det, må vi tilby utdanningene Norge trenger over hele landet. Det styrker kunnskapsberedskapen vår.
Beredskap handler om å være forberedt på det uforutsette. I 2024 går omtrent halve verden til valg. I 2025 er Stortinget på valg. Parallelt veit vi at digitaliseringsgraden øker, omstillingstakta øker, og truslene på digitale flater øker.
Vi trenger at flere får mer kunnskap og kompetanse. Vi trenger det for å mobilisere vår egen motstandskraft og for at vi som nasjon skal ha et sterkere forsvar. Kunnskapsnivået og erfaringene i befolkningen definerer evnen vi har til å forsvare oss.
Vi kan ikke ha en sentral elite som har tilgang på oppdatert utdanning og forskning, og en perifer bosetting som må flytte på seg for å vite hva som kommer. Vi kan slå fast at «bjørnen i øst» er sint, sulten og truende — og grenser til Norge i nord. Videre satsing på gode utdanningstilbud i Finnmark er kritisk. Flere av oss i Sør-Norge kan med fordel ta et studieopphold i Nord — det er bra for den enkelte, bra for lokalmiljøet, og bra for suvereniteten. Det kan styrke vår samla forståelse av hva suverenitet og nasjonal kontroll over hele landet handler om. Vi må ha bevissthet om hvor langt mange må reise for å få tilgang på høyere utdanning.
Digitaliseringa har gitt samfunnet et løft på mange måter. Det gir økt tilgjengelighet til tjenester, informasjon — og utdanningstilbud. Samtidig ser vi at kunstig intelligens og utviklinga kan gjøre oss sårbare dersom desinformasjon rår.
Folk må ha kildekritikk og bevissthet om at fiender ønsker å påvirke oss med et annet verdensbilde. Styrka kunnskapsberedskap hos folk gir oss styrka evne til å stå imot. Å stå imot, handler om å være trygg i egne meninger og verdier. Trygg på hva Norge står for. Det er farlig å ta kunnskap og kompetanse for gitt.
Vi har sett hvordan fremmede makter vil infiltrere utdanningsmiljø og forskning i Norge gjennom flere spionasjesaker de siste årene. Det er opplagt i vår interesse å beskytte våre strategier, og kunnskap om dem. Fremmede makter må ikke vite om våre sårbarheter.
Derfor er det riktig å opprette en pilot for politiutdanning i Alta, at vi har redda høyskolen på Nesna og at vi har styrka og oppretta nye studiesenter og studieplasser innen kritiske fagfelt over store deler av landet.
Marit Knutsdatter Strand
Motsetninger til økt kunnskapsberedskap er uvettig internasjonalisering, ukritisk sentralisering, og nedprioritering av profesjonsfag. Karakterkrav til enkeltutdanninger kan fra sentrale strøk fremstå opplagt for Høyre. I mer perifere strøk kan det fremstå uforståelig, der utfordringa handler om å få flere med inn i utdanning. Selv om de kan ha hatt andre interesser eller sykdom som har gått utover enkeltkarakterer.
Som nasjon står vi tryggere om kunnskapen og bevisstheten rundt verdien av kunnskap økes hos alle. Derfor er det riktig å opprette en pilot for politiutdanning i Alta, at vi har redda høyskolen på Nesna og at vi har styrka og oppretta nye studiesenter og studieplasser innen kritiske fagfelt over store deler av landet. Regjeringa er i gang og fortsetter satsinga på utdanning over hele Norge.
Om utdanning og kunnskap ikke er del av våre fellesgoder med lik tilgang i hele landet, kan det være farlig for norsk suverenitet.
