Debatt ● Kyrre Lekve og Roger Lian

Det fins også en anvendt kunnskapsberedskap

«Kunnskapsberedskap» er mer enn å legge til rette for grunnforskning vi ikke vet helt hva skal brukes til. 

Når kombinasjonen av langsiktig forskningsfinansiering og systematisk kunnskapsoppbygging gjennom oppdragsforskning virker sammen, utgjør dette en anvendt kunnskapsberedskap som samfunnet raskt kan ta i bruk, skriver kronikkforfatterne.
Kyrre Lekve
Direktør Kyrre Lekve
Roger Lian
Direktør Roger Lian
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De siste statsrådene for forskning og høyere utdanning har snakket om «Kunnskapsberedskap», og Forskningsrådet bruker begrepet i sitt forslag til ny strategi. «Kunnskapsberedskap» er mer enn å legge til rette for grunnforskning vi ikke vet helt hva skal brukes til. Vi trenger også en anvendt kunnskapsberedskap.

Forskningsinstituttene er eksperter på å kombinere grunnleggende forskning med utrednings- og forskningsoppdrag. Når kombinasjonen av langsiktig forskningsfinansiering og systematisk kunnskapsoppbygging gjennom oppdragsforskning virker sammen, utgjør dette en anvendt kunnskapsberedskap som samfunnet raskt kan ta i bruk.

Det fins ulike drivkrefter for forskning. Det som er kjent som grunnleggende forskning eller grunnforskning, er gjerne karakterisert ved at den er drevet frem av forskningen selv. Den er såkalt nysgjerrighetsdrevet. Denne typen forskning er ikke drevet fram av en kortsiktig nytteverdi — vi vet ikke nødvendigvis hva denne forskningen kan brukes til. Likevel har vi en rekke eksempler på at denne typen forskning plutselig blir svært nyttig. Før 2020 var det ikke mange som var opptatt av forkjølelsesviruset SARS-CoV-2, og det var ikke så mange som skjønte hva som var poenget med mRNA-vaksiner.

UiO-forskeren Magnus Gulbrandsen har karakterisert dette som forskningens reservoar-funksjon. Med andre ord: Reservoaret av kunnskap skapt gjennom (grunnleggende) forskning utgjør en kunnskapsberedskap. Derfor er det riktig og viktig å satse på den nysgjerrighetsdrevne, grunnleggende forskningen vi ikke nødvendigvis vet hva vi skal bruke til. Da kan vi finne svaret på spørsmålene vi ikke visste vi skulle stille.

Forskningsinstituttene er aller best når de kombinerer grunnleggende forskning på et felt med en rimelig stor og langsiktig portefølje av forskningsoppdrag.

Kyrre Lekve og Roger Lian

En annen drivkraft for forskning er at noen har et kunnskapsbehov. Kanskje trenger de å få utviklet en fysisk ting, for eksempel en robot eller et måleinstrument; eller kanskje trenger de programvare for å analysere røntgenbilder av bruddskader; eller de trenger kunnskapsgrunnlag om ukrainske flyktninger for å sikre mest mulig effektiv integrering av denne gruppen. Denne typen forskning kaller vi gjerne anvendt forskning, og blir ofte finansiert av en oppdragsgiver. For at anvendt forskning skal bli mest mulig effektiv må vi også tenke kunnskapsberedskap for denne typen forskning.

Hele poenget med å ha forskningsinstitutter, i motsetning til konsulentselskap, er at forskningskunnskap ligger i bunn for all kunnskap forskningsinstituttene leverer til samfunnet. Forskningsinstituttene er aller best når de kombinerer grunnleggende forskning på et felt med en rimelig stor og langsiktig portefølje av forskningsoppdrag. For eksempel kan et forskningsinstitutt ha vunnet fram i konkurransen om forskningsmidler fra Norges forskningsråd, og forsker på grunnleggende mekanismer som gjør at mennesker blir uføretrygdet. Samtidig kan dette forskningsinstituttet levere forskningsbasert kunnskap på oppdrag fra NAV og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 

Hvis disse oppdragsgiverne også er langsiktige og bygger et oppdrag på det neste, kan det involverte forskningsinstituttet etter hvert opparbeide seg en bred kunnskap om uføretrygd og arbeidsliv.

Den store fordelen med at det fins kunnskapsområder der forskningsinstitutter innehar en slik anvendt kunnskapsberedskap gjør at samfunnet raskt kan få svar på avgjørende spørsmål når nye problemer oppstår. Hvis statistikk plutselig viser at det oppstår endringer i hvem som blir uføretrygdede — kanskje blir de yngre, eller kanskje blir det flere menn- da fins det ofte forskningsinstitutter som har en anvendt kunnskapsberedskap og raskt kan svare på hvorfor endringer oppstår. Da kan forskningsinstituttene være på sitt mest nyttige.

I arbeidet med å utforme fremtidens forskningssystem bør vi tenke kunnskapsberedskap — både den som skapes gjennom grunnforskning og den anvendte kunnskapsberedskapen forskningsinstituttene representerer.

kyrre lekve institutt for samfunnsforskning forskningspolitikk roger lian forskning ntnu samfunnsforskning meninger debatt anvendt forskning kunnskapsberedskap
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS