Det fins også en anvendt kunnskapsberedskap

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De siste statsrådene for forskning og høyere utdanning har snakket om «Kunnskapsberedskap», og Forskningsrådet bruker begrepet i sitt forslag til ny strategi. «Kunnskapsberedskap» er mer enn å legge til rette for grunnforskning vi ikke vet helt hva skal brukes til. Vi trenger også en anvendt kunnskapsberedskap.

Forskningsinstituttene er eksperter på å kombinere grunnleggende forskning med utrednings- og forskningsoppdrag. Når kombinasjonen av langsiktig forskningsfinansiering og systematisk kunnskapsoppbygging gjennom oppdragsforskning virker sammen, utgjør dette en anvendt kunnskapsberedskap som samfunnet raskt kan ta i bruk.

Debatt ● Johanne Kalsaas

— Dere er en kjempeviktig del av Norges kunnskaps­beredskap

Det fins ulike drivkrefter for forskning. Det som er kjent som grunnleggende forskning eller grunnforskning, er gjerne karakterisert ved at den er drevet frem av forskningen selv. Den er såkalt nysgjerrighetsdrevet. Denne typen forskning er ikke drevet fram av en kortsiktig nytteverdi — vi vet ikke nødvendigvis hva denne forskningen kan brukes til. Likevel har vi en rekke eksempler på at denne typen forskning plutselig blir svært nyttig. Før 2020 var det ikke mange som var opptatt av forkjølelsesviruset SARS-CoV-2, og det var ikke så mange som skjønte hva som var poenget med mRNA-vaksiner.

UiO-forskeren Magnus Gulbrandsen har karakterisert dette som forskningens reservoar-funksjon. Med andre ord: Reservoaret av kunnskap skapt gjennom (grunnleggende) forskning utgjør en kunnskapsberedskap. Derfor er det riktig og viktig å satse på den nysgjerrighetsdrevne, grunnleggende forskningen vi ikke nødvendigvis vet hva vi skal bruke til. Da kan vi finne svaret på spørsmålene vi ikke visste vi skulle stille.

En annen drivkraft for forskning er at noen har et kunnskapsbehov. Kanskje trenger de å få utviklet en fysisk ting, for eksempel en robot eller et måleinstrument; eller kanskje trenger de programvare for å analysere røntgenbilder av bruddskader; eller de trenger kunnskapsgrunnlag om ukrainske flyktninger for å sikre mest mulig effektiv integrering av denne gruppen. Denne typen forskning kaller vi gjerne anvendt forskning, og blir ofte finansiert av en oppdragsgiver. For at anvendt forskning skal bli mest mulig effektiv må vi også tenke kunnskapsberedskap for denne typen forskning.

Hele poenget med å ha forskningsinstitutter, i motsetning til konsulentselskap, er at forskningskunnskap ligger i bunn for all kunnskap forskningsinstituttene leverer til samfunnet. Forskningsinstituttene er aller best når de kombinerer grunnleggende forskning på et felt med en rimelig stor og langsiktig portefølje av forskningsoppdrag. For eksempel kan et forskningsinstitutt ha vunnet fram i konkurransen om forskningsmidler fra Norges forskningsråd, og forsker på grunnleggende mekanismer som gjør at mennesker blir uføretrygdet. Samtidig kan dette forskningsinstituttet levere forskningsbasert kunnskap på oppdrag fra NAV og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 

Debatt ● Carina Hundhammer

Forskning og fotball — tid for et taktikkskifte?

Hvis disse oppdragsgiverne også er langsiktige og bygger et oppdrag på det neste, kan det involverte forskningsinstituttet etter hvert opparbeide seg en bred kunnskap om uføretrygd og arbeidsliv.

Den store fordelen med at det fins kunnskapsområder der forskningsinstitutter innehar en slik anvendt kunnskapsberedskap gjør at samfunnet raskt kan få svar på avgjørende spørsmål når nye problemer oppstår. Hvis statistikk plutselig viser at det oppstår endringer i hvem som blir uføretrygdede — kanskje blir de yngre, eller kanskje blir det flere menn- da fins det ofte forskningsinstitutter som har en anvendt kunnskapsberedskap og raskt kan svare på hvorfor endringer oppstår. Da kan forskningsinstituttene være på sitt mest nyttige.

I arbeidet med å utforme fremtidens forskningssystem bør vi tenke kunnskapsberedskap — både den som skapes gjennom grunnforskning og den anvendte kunnskapsberedskapen forskningsinstituttene representerer.

Debatt ● Øystein Eriksen Søreide

Abelia: — Bedrøvelig satsning på forskning