Debatt ● Margareth Hagen

Norge trenger et tverrpolitisk løft for forskning og utdanning

Slik situasjonen er nå, står norske politikere overfor et valg. En kan rolig se på at nedbyggingen av universitetene fortsetter — eller søke sammen i et politisk forlik på tvers av partigrenser for å styrke forskningen, utdanningen og innovasjonskraften i landet vårt.

— En ny statsråd burde ha dette som første sak på sitt bord, mener UiB-rektoren. Her er hun sammen med Venstre-politiker Sveinung Rotevatn og SV-politiker Marte Hammer på en tverrpolitisk demonstrasjon for bygging av det nye Griegakademiet 14. november 2024.
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Norge har vi i et historisk perspektiv vært velsignet med kloke politikere som har vist evne til å se utover egne partiinteresser og søke sammen i tverrpolitiske forlik når store samfunnsutfordringer har krevd en bred politisk forankring. Nylig ble det inngått et forsvarsforlik og politikerne samlet seg også om en Ukraina-pakke. Ser vi bakover i tid finner vi for eksempel pensjonsforlik, skatteforlik og klimaforlik. 

Spørsmålet norske politikere nå må stille seg er om det ikke også for første gang i historien er nødvendig med et tverrpolitisk løft for forskning og utdanning?

Både jeg og mange av mine kollegaer har over lengre tid dokumentert hvordan kutt for universitetene og en realøkonomisk nedgang representerer en trussel for kunnskapsberedskapen og Norges evne til å omstille det norske samfunnet. Vi står nå i en historisk brytningstid med geopolitisk uro, digital transformasjon, akselererende naturutfordringer og et grønt skifte som går altfor sent. Foran oss står dessuten demografiske endringer som krever nytenkning på en rekke samfunnsområder. 

Skal det norske samfunnet håndtere disse utfordringene på en god måte, som både opprettholder velferdsstaten og styrker vår konkurransekraft, må det investeres i forskning og utdanning.

I en slik situasjon kan ikke Stortinget sitte rolig og se at ambisjonene for norsk forskning og utdanning senkes. Eller akseptere at mange år med ulike rammekutt og 1,4 prosentrealnedgang for sektoren i 2025 egentlig er ufarlig. 

Da må argumentasjonen om at Norge omtrent har den beste forskningsfinansieringen i verden imøtegås. 

I stedet må en ta innover seg at disse regnestykkene ofte er tatt ut av sin sammenheng og heller ikke tar høyde for gratisprinsippet for utdanning i Norge. Og inkludere i regnestykket at det er en svært liten andel privat finansiering tilgjengelig for forskning sammenlignet med for eksempel andre nordiske land.

Om noen år kan en generasjon forskere i Norge være borte, og dagens politikere står dermed ansvarlig for et kunnskapshull som vil svekke det norske samfunnetsomstillingsevne og konkurransekraft i lang tid fremover. 

Margareth Hagen

Norge, som ett av de rikeste landene i verden, med de beste velferdsordningene innenfor helse, med den beste pensjonsordningen, med rause, offentlige stimuleringsordninger for privat næringsliv, må ta seg råd til en ambisiøs finansieringsordning for forskning og høyere utdanning.

Kanskje er årsaken til tausheten at deler av den politiske offentlighet fortsatt ikke helt forstår verdien forskning og utdanning har for utvikling av det norske samfunnet.

Våre internasjonale forskningsuniversiteter arbeider med grunnleggende faglige problemstillinger som kan gi ny forståelse, kunnskap og innovasjon i alle fagmiljøer. Disse miljøene er nå under et kritisk press der nesten alle krefter må brukes på å nedbemanne, holde økonomiske rammer og håndtere krav som ikke fremmer forskningen.

I en slik situasjon står norske politikere overfor et valg. 

En kan rolig se på at nedbyggingen av universitetene fortsetter, med den åpenbare risiko at kritiske kunnskapsbehov i det norske samfunnet ikke dekkes. Om noen år kan en generasjon forskere i Norge være borte, og dagens politikere står dermed ansvarlig for et kunnskapshull som vil svekke det norske samfunnetsomstillingsevne og konkurransekraft i lang tid fremover. 

Alternativt kan politikere på tvers av partigrenser søke sammen i et tverrpolitisk forlik for å styrke forskningen, utdanningen og innovasjonskraften. Fra flere politikere kommer det signaler om at bekymringen og budskapet er mottatt. Nå gjelder det å gjøre ord om til handling.

En ny statsråd burde ha dette som første sak på sitt bord.

Powered by Labrador CMS