forskerflukt

Sverige vil bli fristed for amerikanske forskere

Den svenske ministeren for høyere utdanning og forskning Johan Pehrson vil lokke amerikanske forskere til landet.  I Norge jobbes det med å finne økonomiske virkemidler for utenlandske forskere og studenter. 

Bildet viser tusenvis av demonstranter med plakater mot Trump-administrasjonen.
Den 5. april 2025 ble det organisert over 1400 protester over hele USA mot den nye Trump-administrasjonens politikk. I Boston, Massachusetts møtte det opp rundt 30.000 demonstranter.
Kristin Jonassen Nordby
Tekst: Kristin Jonassen Nordby
Publisert

Brussel (Khrono): Den svenske regjeringen har gått aktivt ut og sier at de ønsker å være et fristed for amerikanske forskere og studenter.

— Nå trues noen av verdens fremste forskningsmiljøer og forskernes fremtid settes på spill. Samtidig åpner dette et vindu for Sverige. Vi skal være et fristed for studenter og forskere fra USA som ønsker akademisk frihet og langsiktige muligheter, sier utdanningsminister Johan Pehrson i en uttalelse og legger til: 

— Det styrker både Sverige som forskningsnasjon og den frie forskningen globalt.

FAKTA

Disse aktørene er invitert til rundebordssamtale med den svenske regjeringen

Uppsala universitet

Lunds universitet

Stockholms universitet

Umeå universitet

Karolinska institutet

Kungliga Tekniska Högskolan

Handelshögskolan i Stockholm

Vitenskapsrådet

Vinnova

Teknikföretagen

Trump-administrasjonen har kuttet en rekke statlige midler til forskning og truer flere eliteuniversiteter med milliardkutt dersom de ikke retter seg etter politiske påbud. 

Angrepene på den akademiske friheten skaper stor usikkerhet blant forskere, akademikere og studenter i USA. 

Norge: Opptatt av økonomiske virkemidler

I Norge har regjeringen så langt ikke villet innføre konkrete tiltak for å rekruttere amerikanere. På spørsmål fra Khrono om hvordan den norske regjeringen stiller seg til svenskenes linje, sier forskings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland dette:

— Jeg er også, som min kollega Pehrson, opptatt av å få på plass økonomiske virkemidler for å tiltrekke oss dyktige studenter og forskere til Norge, både fra USA og andre land. Vi jobber med å få plass gode løsninger for dette, blant annet i samarbeid med Forskningsrådet.

Portrett av Johan Pehrson tatt 3. november 2022.
Sveriges utdanningsminister Johan Pehrson ønsker å aktivt bidra til å få flere amerikanske forskere til Sverige. Motivet er delt: både å verne om den frie forskningen globalt og å styrke egen forskningsnasjon.

Den svenske regjeringen har invitert forsknings- og universitetsaktører til samtale for å diskutere muligheter for strategisk rekruttering av forskere og studenter fra USA.

Konkurranse om de beste forskerne

Konkurransen om å tiltrekke seg de beste amerikanske forskerne kan bli stor. 

Khrono skrev nylig om en undersøkelse i Nature der 75 prosent av totalt 1600 forskere, svarte at de vurderer å forlate USA.

Universitetet Aix Marseille tilbyr forskerasyl til inntil 20 amerikanske forskere som er rammet. På tre uker fikk de inn 300 søknader, der mange av forskerne var fra toppuniversiteter og forskningsmiljøer som Stanford, Yale og NASA.

I slutten av mars undertegnet 13 forskningsministre et brev til EU-kommisjonen der de tok til orde for å vise solidaritet og ønske velkommen briljante forskere fra USA som ønsker å komme til Europa, ifølge Science business.

Rektor for den svenske Handelshøgskolen Lars Strannegård har tidligere uttalt i Dagens Nyheter at han mener den svenske regjeringen er for sent på ballen sammenlignet med sine europeiske kolleger. Dagens Nyheter skriver på lederplass at de ikke synes det er nok å invitere til samtaler. 

— Sørg i stedet raskt for muligheter for utenlandske forskere til å jobbe her, sikre grunnmuren for forskning, slutt å mistenkeliggjøre akademia og unngå å gjenta raske kutt i forskningsfinansiering. Da vil vi trolig tiltrekke oss flere amerikanske forskere, skriver avisen.

Etterlyser tiltak fra Norge

Flere partier på Stortinget mener den norske regjeringen burde gjøre mer.

Miljøpartiet de Grønne har blant annet fremmet et forslag om å opprette en egen søknadspott for forskningsprosjekter som har mistet finansiering i USA, som skal kunne videreføres ved norske universiteter og høgskoler.

— Trump utraderer nå forskningsmiljøer som er viktige for hele verden, også Norge, uttalte nestlederen i MDG Ingrid Liland til Khrono.

Portrett av ingrid Liland i MDG.
Nestleder og stortingspolitiker for MDG Ingrid Liland, MDG utfordrer regjeringen til å gjøre langt mer for de amerikanske forskerne.

Stortingspolitiker for Venstre, Alfred Bjørlo, kritisert regjeringen for å gjøre for lite. Han mener det bør komme finansieringspakker allerede i revidert budsjett for å sikre nødvendig finansiering for institusjonene som vil ta imot amerikanske forskere.

— Den norske regjeringen burde aktivt invitere amerikanske akademikere til å komme, understreket han.

Portrett av Alfred Bjørlo i et høstlig fjellandskap
Alfred Bjørlo, stortingsrepresentant for Venstre er positiv til initiativet ved universitetet i Aix Marseille som gir akademisk asyl til forskere fra USA.

Aasland: Jobber med løsninger 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland sier hun deler Johan Pehrsons bekymring for utviklingen i USA.

— Jeg hadde nylig en god samtale med ham og våre andre nordiske kolleger om siste tids hendelser. Norge har vært og skal være et fristed for forskere og studenter som opplever begrensninger på akademisk frihet, skriver hun til Khrono i en e-post mandag.

Fotografi av en kvinne med lyst hår og grønn kåpe utendørs.
Minister for forskning og høyere utdanning Sigrun Aasland ser etter muligheter som kan hjelpe forskere fra flere land, deriblant USA.

Aasland viser blant annet til stortingsmeldingen Sikker kunnskap i en usikker verden som ble lagt frem i mars, som blant annet handler om å bedre kårene for internasjonale forskere og studenter.

— Jeg er opptatt av å tenke langsiktig og strategisk slik at vi sikrer den kompetansen vi trenger, både på kort og lang sikt. Vi trenger kompetanse og gode hoder i Norge, og jeg ønsker at Norge skal være et attraktivt sted å både forske og studere, legger hun til. 

Støre lener seg inntil noen stoler og ser bekymret ut
Jonas Gahr Støre sier han vil bruke internasjonale fora til å forsvare retten til akademisk frihet, men er ikke opptatt av ordninger som gjør det lettere for dem å komme til Norge. Her fra sitt besøk i Brussel.

Støre: — Står fritt til å dra

Da Khrono møtte statsminister Jonas Gahr Støre i Brussel mandag 7. april var han imidlertid tydelig på at det ikke er regjeringens oppgave å få amerikanere til Norge. 

— Amerikanske forskere står fritt til å reise til andre land. Vi ser også flere akademiske profiler som allerede har valgt å gjøre det, men ellers er dette noe amerikanske politikere og det amerikanske systemet må ordne opp i selv, sa han til Khrono.

Støre la til at han vil bruke internasjonale fora til å forsvare akademisk frihet, ytringsfriheten og demokratiske verdier.

forskning sigrun aasland usa politikk nyheter norden miljøpartiet de grønne mdg kristin jonassen nordby johan pehrson venstre stortinget forskerflukt europa eu akademisk frihet sverige
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Anbefaler ekstra penger til studentforeldre

    Elise Lystad

    Fødselsutvalgets delrapport kom i dag, og der anbefales det ekstra penger til studentforeldre.

    – Vi er utrolig glade for å se at utvalget prioriterer oss studenter i sin første delrapport og applauderer alle tiltak som bidrar til en styrka studentøkonomi, sier Kaja Ingdal Hovdenak, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding.

    Blant annet foreslår utvalget en økning i foreldrestipendet på 25.000 kroner til foreldre under utdanning, og ettergivelse av 25.000 kroner studielån per barn født under studier. I tillegg kommer en dobling i barnetrygda for alle. NSO mener dette vil gjøre det enklere å være student med barn.

    – 25 000 kroner ekstra kommer godt med og økt barnetrygd vil bidra til en mer stabil økonomisk situasjon for studentforeldre. Samtidig håper vi at utvalget videre vil se på barnestipendet og engangsstønaden som også må styrkes, sier NSOs leder Kaja Ingdal Hovdenak.

  • Hederspris til 20-årig tillitsvalgt

    Elise Lystad

    Harald Andås får Forskerforbundets Hederspris, etter over 20 år sammenhengende som tillitsvalgt ved Forsvarets forskningsinstitutt.

    Andås har vært styremedlem i lokallaget ved Forsvarets forskningsinstitutt i flere perioder, og var leder for lokallaget mellom 2004-2010. Han har vært varamedlem i lokallagsstyret fra 2018 til 2025. Forskerforbundet skriver om prisen på sin nettside.

    – Harald har vært en kontinuitetsbærer og hukommelse som talløse andre tillitsvalgte gjennom et kvart århundre har kunnet dra nytte av, også når historikken ikke har vært tilstrekkelig dokumentert, skriver nestleder i lokallaget Martin Strand i nominasjonen hans.

    Han nevner også at Andås i sin lederperiode etablerte et lokallag som i større grad enn før kunne være i opposisjon til større endringer.

    Hilde Gunn Slottemo, nestleder i Forskerforbundet, delte ut hedersprisen til Andås.

    Harald Andås fikk Forskerforbundets Hederspris av Forskerforbundets nestleder Hilde Gunn Slottemo.

  • UiO dropper karakterer på odontologi

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo har besluttet å gå fra graderte karakterer til bestått/ikke bestått på masterutdanningen i odontologi.

    I et fakultetsstyremøte forrige uke har ledelsen besluttet at det fra høsten 2026 vil være bestått og ikke bestått istedenfor karakterskala A-F. Det skriver Uniforum. For å bestå eksamen må man ha 65 prosent riktig, opp fra 60 prosent ved karakterskala.

    Alle de tre odontologiutdanningene i Norge vurderer å droppe karakterskala, noe Khrono skrev om i mars. Ved Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet er de fremdeles i vurderingsstadiet, opplyser de til Khrono.

  • Starter ny utdanning i solenergi

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) starter opp en utdanning innen solenergi.

    Utdanningen Solkraft har fått 2,8 millioner kroner i støtte fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-Dir), skriver universitetet på sin nettside. Norge har et nasjonalt mål om å produsere 8 twh med solenergi innen 2030. Da trenger man riktig kompetanse.

    – Det viktig å ha bransjetilpasset utdanning som bidrar til å utvikle nødvendig kompetanse for solkraftbransjen, sier førsteamanuensis Tore Sandnes Vehus ved Fakultet for teknologi og realfag ved UiA.

    Vehus er prosjektleder for den nye utdanningen, som er et samarbeid med NTNU, Universitetet i Oslo, Institutt for energiteknikk, kompetansesenter for solenergi Zolw og Fornybar Norge.

    Studiet skal kunne tas ved siden av vanlig arbeid, og består av to fleksible moduler. Det er 50 studieplasser, og utdanningen vil gå en gang i 2026 og en i 2027.

  • Utnevnes til Ridder 1. klasse

    Elise Lystad

    Medieprofessor Hans Fredrik Dahl blir 29. april utnevnt Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for norsk samfunnsliv.

    – Den betydningen Dahl har hatt for vår forståing av mediene, er ganske avgjørende. Han er en av de virkelig store på feltet i Norge, sier Rolf Werenskjold om sin tidligere kollega til Høgskulen i Volda, som melder utnevnelsen på sin nettside.

    Han har gjennom over seksti år hatt stor innflytelse i norsk offentlighet. Blant annet har han vært kulturredaktør i Dagbladet (1978–1985), professor ved Universitetet i Oslo (1991–2009), professor II ved BI (2001–2003) og professor II ved Høgskulen i Volda (2012–2015).

    Han har hatt stor betydning for utviklingen av mediestudier som akademisk fagfelt i Norge. Han har også satt dype spor ved Høgskulen i Volda, som foreleser, sensor og veileder i mange år.

    – Jeg har bestandig betraktet meg selv som temmelig dissident, og ikke del av det gode selskap – men nå! Hvis meningen er å få mottakeren til å holde kjeft, er det ikke så dumt at denne æresbevisningen kommer når jeg er høyt oppe i alder, heller. Så altså: tusen takk, Norge! skriver Dahl i en SMS til høgskolen.

    Hans Fredrik Dahl, fotografert 14. november 1970. Fra Dagbladets negativarkiv, overtatt av Norsk Folkemuseum i 2003.

  • Anker vert prorektor på MF

    Hilde Kristin Strand
    Trine Anker vert prorektor ved MF frå neste studieår.

    Trine Anker vert prorektor ved MF vitenskapelig høgskole (MF) frå 1. august.

    Som Khrono har skrive, er det Sturla Stålsett som tek over som rektor frå same dato. Han er tilsett av styret ved den vitskapelege høgskulen, medan prorektor er utpeika av rektor.

    Anker er professor i religionsvitskap med fagdidaktikk. Ho er engasjert i undervisning og fagutvikling, og vart i 2024 merittert undervisar.

  • Strümkes firma dro inn millioner

    Joar Hystad

    Inga Strümke er forsker ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU. Hun har de siste årene blitt kjent ansikt i den norske offentligheten, og i 2024 vant hun også prisen for Årets navn i akademia.

    Bedriften hennes, Strumke AS, hadde driftsinntekter på 3.684.000 kroner i 2024, skriver MN24 (Midtnorsk Næringsliv 24).

    Driftsresultatet før skatt er på 3.595.000 kroner og driftsmarginen er på 98 prosent.

    Inga Strümke (35) innehar både rollen som styreleder og daglig leder. Det finnes ikke informasjon om hvem som er den største aksjonæren. Eierne tok ikke ut utbytte forrige år.

  • Ny direktør i SimulaMet

    Elise Lystad

    Klas Pettersen blir direktør i SimulaMet fra 1.august 2025.

    – Vi ønsker Klas velkommen som ny direktør, og er sikre på at han vil være en engasjert og ressurssterk leder. En som vil styre SimulaMet effektivt og legge til rette for fortsettelsen av fremragende forskning som er til nytte for samfunnet, sier Lillian Røstad, styreleder ved SimulaMet i en pressemelding.

    Pettersen kommer fra rollen som administrerende direktør av Nora (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium).

    – I SimulaMet gjøres det forskning på øverste nivå internasjonalt, og deres forskningsområder er av nasjonal viktighet. Jeg kjenner organisasjonen godt og er imponert over det høye nivået på forskningen og mulighetene som ligger i organisasjonen, sier Pettersen.

    Klas Pettersen blir ny direktør i SimulaMet.
Powered by Labrador CMS