Vi trenger bedre sammenheng i lærerutdanningene

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Lærerutdanningene får nok en gang dårlige resultater på Studiebarometeret, der lærerstudentene over tid har vist lav tilfredshet med studiene sine. I tillegg sliter de fleste lærerutdanningene med svak rekruttering. 

Som følge av dette varsler statsrådene Nordtun og Aasland store endringer i lærerutdanningene. Disse endringene handler i hovedsak om at studiene må ha mye mer praksis enn undervisning på campus, komme tidligere ut i yrket, og ha mindre teori og tid på skolebenken. De åpner også for at masteren kan fjernes. 

Lærerutdanning

Regjeringen vil ha mer praksis og en mer fleksibel lærerutdanning

Selv om Aasland senere har moderert seg så er de foreslåtte løsningene fortsatt preget av et behov for hastige endringer og at jo mer praksis desto bedre blir utdanningen. 

Dette er også typisk for debatten. Det blir kastet ut forslag i alle retninger, men de er i liten grad basert på kunnskap. Vi ønsker oss en mer kunnskapsbasert debatt.

Det er ingen tvil om at lærerutdanningene for grunnskolen har både styrker og utfordringer, og ofte er det en god ide å beholde det som fungerer og forsøke å fikse det som ikke fungerer heller enn å kaste alt ut og begynne på nytt.

Debatt ● Sigrun Aasland

En god lærerutdanning skal bli enda bedre

Utfordringene er nok de som er tydeligst i debatten. Den tydeligste utfordringen er mangelen på sammenheng mellom praksisopplæringen og emnene på campus. Dette er et kjent fenomen, både nasjonalt og internasjonalt, og i forskningslitteraturen omtalt som to ulike verdener det er nødvendig å bygge bro mellom. 

Denne utfordringen ser vi også gjennom kritikken som kommer fra studentene om at utdanningen må styrke praksisstudiet og bli mer profesjonsnær og praksisorientert. I Nokut sin evaluering av grunnskolelærerutdanningene får utdanningene betydelig kritikk fra studentene om forholdet mellom campus og praksis, at campusundervisningen i for liten grad tar opp i seg praksis, og at studentene dermed opplever å ikke bli godt nok forberedt til skolehverdagen.

Dette handler om at studentene lærer ulike ting på ulike arenaer (praksis, pedagogikk, fag) uten at disse henger sammen og uten at studentene får hjelp til å koble dette sammen for å utvikle sin profesjonskunnskap. 

lærerutdanningene

Høyre langer ut mot utspill om lærer­utdanningene: — Både feil og ganske dumt

I internasjonal forskning er dette omtalt som koherens, og det blir gjerne snakket om strukturell koherens (hvordan ulike element er plassert i forhold til hverandre) og begrepsmessig koherens (i hvilken grad ideer og kunnskap er felles for de ulike arenaene). Mens strukturell koherens er et nødvendig grunnlag for å skape sammenhenger, er det den begrepsmessige koherensen som vil utgjøre en forskjell.

Samtidig må vi ikke svartmale situasjonen. I Norge utdanner vi faglig sterke lærere med kompetanse til å utvikle sin egen praksis. Den internasjonale rådgivningsgruppa, som bestod av sju av de fremste forskerne i verden på lærerutdanning, beskrev den norske satsingen grunnskolelærerutdanningen som «internationally distinctive and remarkably ambitious». 

Nokut rapporterer om at studentene opplever stolthet og trygghet ved at de har tatt en mastergrad. Videre skriver Nokut at det ikke er noen indikasjoner fra institusjonene, studentene eller skolene på at en femårig integrert utdanning er feil veivalg. 

Debatt ● Kari-Anne Jønnes og Margret Hagerup

Lærermangel løses ikke med lavere ambisjoner for utdanningen

I en global sammenheng er den norske grunnskolelærerutdanningen unik i sin kombinasjon av faglige dybde, fagdidaktikk og forskning.

Det som er viktig er et det mulig å løse utfordringene med koherens uten å kaste ut det som er bra. 

Ved UiT har vi i samarbeid med praksisfeltet utviklet to modeller som skal gi studentene en mer profesjonsnær utdanning. Modellene er basert på forskningskunnskap og samarbeid med internasjonalt anerkjente lærerutdanninger ved Berkeley (USA) og Auckland (New Zealand).

Den ene modellen kaller vi punktcampus, der praksisstudiet blir knyttet tettere til campus. Dette gjør vi på tre måter: 

samordna opptak

Lærerstudentene fullfører bedre enn andre. Også etter at utdanningen ble femårig

Den ene måten er at studentene har ukentlige campusdager i løpet av praksisperioden. På campusdagene får de fagundervisning der målet er å reflektere over praksisopplevelser og koble fag sammen med studentenes erfaringer i praksis. 

Den andre måten er at faglærere på campus er innom studentene i praksis, kontinuerlig og uformelt, for å få innsikt i studentenes praksis og bruke denne innsikten på campusdagene. 

Det tredje er at praksislærerne deltar på noen av campusdagene, slik at de får innsikt i hva studentene lærer på campus og kan bidra med erfaringsbasert kunnskap i undervisninga.

Debatt ● Kirkevold, Federici, Fekjær

Ingen grunn til å advare mot å bli sykepleier eller lærer

Den andre modellen kaller vi mikropraksis, der emnene og fagene på campus blir knyttet tettere til praksis. Mikropraksis foregår utenom de ordinære praksisperiodene og her samarbeider faglærere på campus med praksislærere for læring i fagene til praksisfeltet. Studentene får anledning til å planlegge og prøve ut undervisning i fagtematikk i klasserommet, med felles refleksjon i etterkant av økten. 

Dette gir studentene muligheten til å utvikle sin kompetanse både innen fagets innhold og i undervisningsmetodikk.

Debatt ● Kjerstin Wøyen Funderud og Marit K. Strand

Høyres gamle oppskrift er dårlig nytt for lærer­utdanningene

En kan si at gjennom punktcampus og mikropraksis har vi lagt til rette for strukturell koherens i lærerutdanningene våre. Men det er den begrepsmessige koherensen som utgjør en forskjell. For å utvikle felles forståelse og begreper bruker vi spesifikke kjernepraksiser i arbeidet med punkcampus og mikropraksis. 

Et premiss er at faglærere på campus, studenter og praksislærere må utvikle en felles forståelse av hva kjernepraksiser er, og hvilke kjernepraksiser studentene skal øve på. Et eksempel på en kjernepraksis som kan øves på er å lede en fagsamtale. Ved at studentene øver på hvordan man skal lede en fagsamtale i forskjellige fag og i praksis vil de oppleve at faglige begreper er gjennomgående på tvers av ulike arenaer. 

Arbeidet med kjernepraksiser handler om å lage en begrepsmessig koherens slik at studentene opplever å lære ting som henger sammen.

Debatt ● Christen Krogh, Roger André Federici og Vibeke Bjarnø

Uansvarlig om lærerutdanningen

Begrepsmessig koherens og strukturell koherens er kunnskapsbaserte svar på hvordan teori og praksis kan integreres bedre. Gjennom kjernepraksiser kan vi utvikle felles forståelse av hvilke praksiser studentene skal mestre. Gjennom strukturer som punktcampus og mikronettverk legger vi til rette for møtepunkt mellom teori og praksis.

Vår konklusjon er at deler av kritikken mot lærerutdanningene er berettiget, men mer praksis og mindre teori blir en for enkel løsning på utfordringene. 

Løsningen er ikke å stadig kaste ut det vi har og begynne helt på nytt, men heller å beholde det som er bra og skape bedre sammenheng. Forslagene til endringer må være kunnskapsbaserte. Den tydelige mangelen i norsk lærerutdanning er koherens. Det kan vi løse.

Politikk

Sp åpner for treårig lærer­utdanning og øker studiestøtten