Debatt ● Steinar A. Sæther og Hilde Gunn Slottemo

Kunnskapssektoren trenger én ting i 2025

Etterlyst i stortingsvalgåret 2025: Politikere som prioriterer å gi forskere og kunnskapsarbeidere litt arbeidsro.

— Etter årevis med omstilling, sammenslåing og restrukturering, må politikerne forstå at kunnskapssektoren også trenger litt arbeidsro, skriver nyvalgt leder og nestleder i Forskerforbundet.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Danske universiteter har vært utsatt for mer enn 30 politiske store og små reformer på drøye 20 år, skrev Khrono forrige uke. En «reformtsunami», er utviklingen kalt. — Ikke prøv dette hjemme, var beskjeden da norske stortingspolitikere var på besøk i Danmark i høst. 

Men er det bare danske universiteter som nå trenger en reformpause? 

Som nyvalgt leder og nestleder i Forskerforbundet, representerer vi over 26.000 forskere og kunnskapsarbeidere i hele bredden av kunnskapssektoren: Ved universiteter og høgskoler, forskningsinstitutter, museer og arkiver, kommuner og fylker, i helsesektoren og offentlig forvaltning. 

Tilbakemeldingen fra våre medlemmer er krystallklar: Etter årevis med omstilling, sammenslåing og restrukturering, må politikerne forstå at kunnskapssektoren også trenger litt arbeidsro. 

Et godt eksempel på utviklingen de siste ti årene, er Nord universitet. Som et direkte resultat av strukturreformen i høyere utdanning, ble Nord universitet en realitet i 2016, som en sammenslåing av to høyskoler og ett universitet. Med campus fra Stjørdal i sør til Bodø i nord, er Nord en kompleks flercampus-institusjon med store avstander og stort faglig mangfold. 

Å få denne institusjonen på beina, har bare vært mulig etter en ekstraordinær innsats fra ansatte på alle nivåer. Dette har skjedd samtidig med nye krav og oppdrag fra Kunnskapsdepartementet: Først en tydelig opp-prioritering av forskningsoppdraget, samtidig med en omlegging til femårig lærerutdanning. Senere en tydelig opp-prioritering av praksisnær undervisning, sammen med styringssignaler om at profesjonsutdanningene først og fremst må få studentene raskt ut i jobb. Og innimellom dette kom korona. 

For politikerne på Stortinget eller i Kunnskapsdepartementet er det kanskje ikke så lett å se, men for oss på bakken er det åpenbart: Folk er slitne. 

Steinar A. Sæther og Hildegunn Slottemo

For politikerne på Stortinget eller i Kunnskapsdepartementet er det kanskje ikke så lett å se, men for oss på bakken er det åpenbart: Folk er slitne. 

De er lei av stadig nye og ofte kryssende krav og oppdrag, uten at det følger med ressurser til oppfølging. De føler de har gjort alt politikerne har bedt om, bare for å bli sendt ut på enda en runde med omstilling. De opplever at kjerneoppdraget deres — å forske og undervise — stadig blir forstyrret av andre ting.

Signalet fra forskningsminister Oddmund Hoel er nå at universitets- og høyskolesektoren skal «tilbake til normalnivået i 2019». Det betyr i praksis at årevis med omstilling nå vil avløses av nedbemanninger og kutt. 

Som fagforening planlegger vi for dette. Våre advokater står klare til å hjelpe medlemmer som trenger juridisk bistand, og våre tillitsvalgte rigger seg for nye, tøffe runder. Hvis du ikke allerede er medlem av en fagforening, er det på høy tid å melde seg inn. 

Disse kuttene i kunnskapssektoren skjer samtidig som landene rundt oss diskuterer hvordan de skal øke forskningsinvesteringene for å sikre innovasjon og konkurransekraft. 

En ting er sikkert: Norges konkurransekraft vil ikke styrkes når fokus i forsknings- Norge er nye runder med kutt. I stedet for å håndtere oppsigelser, burde universitetene og de ansatte få arbeidsro til å løfte kvaliteten på forskning og undervisning. 

Universitets- og høyskolesektoren er en stor og kompleks organisme det tar tid å endre. Det er viktig at sektoren er i utvikling, i tråd med at verden forandrer seg. Og det er en politisk oppgave å sørge for at det skjer. Men du kan ikke snu en tankbåt som du manøvrerer en jolle. Endrer du kurs, må du vite at det tar litt tid å treffe det nye målet. Det må også forskningspolitikerne forstå. 

Mer enn noe annet trenger nå kunnskapsinstitusjonene tid og handlingsrom til å utføre sitt samfunnsoppdrag. Mer enn politikere med nye store reformer, trenger vi politikere som forstår at det å skape kvalitet i forskning og høyere utdanning tar tid. 

Kunnsskapssektoren trenger arbeidsro, og forskerne fortjener litt kvalitetstid.

Powered by Labrador CMS